2 - Utslipp til luft fra petroleumssektoren
Klimagassutslippene fra hele petroleumssektoren² var 13,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019³. Dette utgjør om lag en fjerdedel av de nasjonale utslippene.
Sektoren er også en betydelig kilde til utslipp av NOX. Kraft fra land er det viktigste tiltaket for å redusere de nasjonale utslippene til luft fra petroleumssektoren.
2.1 Utslippskilder
Hovedkildene til utslipp til luft er forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler. I tillegg kommer fakling av naturgass, som kun er tillatt av sikkerhetsmessige årsaker. Det er også noe direkte utslipp av hydrokarbonholdige gasser til atmosfæren (kaldventilering og lekkasjer), og utslipp fra oljelasting og brønntesting.
Figur 2-1 under viser fordelingen av klimagassutslippene i petroleumssektoren i 2019 på utslippskilder.
Figur 2.1 Fordeling av klimagassutslipp i petroleumssektoren på utslippskilder. (Kilde: OD)
Utslippene omfatter i hovedsak CO₂ men også NOX, svoveloksider (SOX), metan (CH₄), flyktige komponenter med unntak av metan (NMVOC) og svart karbon.
Figur 2.2 viser de ti feltene og innretningene som hadde størst utslipp fra turbindrift i 2019. De største utslippene er på Melkøya landanlegg, fulgt av Åsgard, Gullfaks og Oseberg.
Figur 2.2 Utslipp fra turbindrift i 2019 på de ti feltene og innretningene der utslippene fra turbindrift er størst. (Kilde: OD)
2.2 Utslippsutvikling
Siden 2008 har klimagassutslippene fra petroleumssektoren vært relativt stabile. Fram mot 2023 forventes både antall felt i produksjon, og totalproduksjonen å øke. De totale utslippene av CO₂-ekvivalenter forventes likevel å gå noe ned.
Figur 2.3 viser historiske og prognoserte utslipp av CO₂-ekvivalenter fra petroleumssektoren.
Figur 2.3 Historiske utslipp av CO₂-ekvivalenter og antatt utslippsutvikling for petroleumssektoren. (Kilde: OD)
Figur 2.4 Historiske utslipp av NOX og antatt utslippsutvikling for petroleumssektoren. (Kilde: OD)
Figur 2.4 viser historiske og prognoserte NOX-utslipp fra petroleumssektoren. NOX-utslippene har vært relativt stabile mellom 2008 og 2014. Etter 2014 har utslippene gått ned, og det forventes at denne utviklingen fortsetter fram mot 2023.
Kraft fra land, sammen med energieffektivisering, redusert fakling og CO₂-fangst og -lagring fra produsert gass, har vært de viktigste tiltakene for å redusere utslipp av CO₂ og NOX.
Andre utslippskomponenter enn CO2
2.3 Kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp
Petroleumssektoren er underlagt kvoteplikt for alle forbrenningsutslipp der samlet termisk effekt overstiger 20 MW. Det vil si at alle olje- og gassfelt som er i produksjon i dag er underlagt kvoteplikt.
Kvotepliktige utslipp utgjorde i 2019 omkring 95 prosent av utslippene fra petroleumssektoren. Ikke-kvotepliktige utslipp fra petroleumssektoren utgjorde i 2019 om lag 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter⁴. Det meste av utslippene er metan og NMVOC som slippes direkte ut i atmosfæren ved kaldventilering og lekkasjer av naturgass offshore og på land, og fra lasting av råolje og petroleumsprodukter.
I tillegg kommer utslipp av CO₂ fra kraftproduksjon på flyttbare innretninger som benyttes til leteboring. Kraft fra land medfører økt gasseksport fordi brenngass fra turbinene frigjøres for salg. Det vil også føre til økt forbruk av elektrisk kraft i Norge, og dermed redusert netto eksport av kraft fra Norge til utlandet. Tiltaket har derfor markedseffekter og utslippseffekter utover Norges grenser.
En stor del av disse virkningene er omfattet av kvotesystemet. I alle vurderinger av virkningene av kraft fra land legges det norske klimaregnskapet til grunn. Det skilles ikke mellom virkninger innenfor og utenfor kvotepliktig sektor.
2.4 Virkemidler for å redusere utslipp til luft
Hovedvirkemidlene for å begrense utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten er økonomiske; kvoteplikt og CO₂-avgift.
Disse gjør at selskapene til enhver tid har økonomisk egeninteresse av å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp. Selskapene må også ha tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven og faklingstillatelse etter petroleumsloven. Lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på sokkelen ble innført i 1991.
Loven fastsetter at selskapene må betale CO₂-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på sokkelen, inklusive Melkøya landanlegg, og ved utslipp av CO₂ eller naturgass. I 2020 er CO₂-avgiften på 1,15 NOK per Sm³ brenngass, og 7,93 NOK per Sm³ naturgass som slippes ut. Dette tilsvarer 491 NOK per tonn CO₂-ekvivalenter i begge tilfeller. Klimakvoteloven som trådte i kraft i 2005 gjaldt i første omgang for anleggene på land.
I 2008 ble også norsk sokkel, inklusive Melkøya landanlegg, underlagt kvoteplikt. Dette innebærer at virksomhetene i tillegg til CO₂-avgiften, leverer inn kvoter tilsvarende sine CO₂-utslipp. Kvoteprisen bestemmes i kvotemarkedet og varierer over tid. Summen av CO₂-avgift og kvotepris innebærer at selskapene står overfor en samlet pris for utslipp av CO₂ på rundt 700 NOK per tonn.
Dette er vesentlig høyere enn for de aller fleste andre virksomheter i Norge og mye høyere enn i andre land med petroleumsvirksomhet. I Norges innrapportering til FNs klimakonvensjon er det anslått at CO₂-avgiften og kvoteplikten bidrar til gjennomføring av tiltak som reduserer CO₂-utslippene på sokkelen med nesten sju millioner tonn i 2020.
Store ressurser er brukt blant annet på mer effektive gassturbiner, energieffektivisering, kraft fra land og CO₂-lagring. Dette har bidratt til at utslippene fra norske petroleumsinnretninger i gjennomsnitt er vesentlig lavere pr. produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land. For å legge til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner ble det innført en avgift på utslipp av NOX i 2007.
Utslipp fra gassturbiner, kjeler og motorer samt fakling er omfattet av avgiften. Det gis avgiftsfritak for utslippsenheter som er omfattet av miljøavtalen (NOX-fondet) som ble inngått mellom en rekke næringsorganisasjoner og Klima- og miljødepartementet i 2008.
De fleste virksomhetene i petroleumssektoren har valgt å delta i NOX-fondet. Dette innebærer at selskapene betaler 16,5 kroner per kilo NOX til fondet i 2020. Til sammenligning betaler annen NOX-avgiftspliktig aktivitet (skipsfart, fiske, industri, luftfart og jernbane) 10,5 kroner per kilo.
NOX-fondets inntekter brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOXutslipp ene blant virksomheter som er omfattet av miljøavtalen.
Norges miljø- og klimaforpliktelser
2.5 Tillatelser og vilkår i henhold til petroleumsloven
Petroleumsloven inneholder den overordnede hjemmelen for god ressursforvaltning, herunder konsesjonssystemet som gir selskapene rettigheter til å drive petroleumsvirksomhet.
For at rettighetshaverne skal kunne bygge ut et funn, må utbyggingsplanen godkjennes av Olje- og energidepartementet. Utbyggingsplanen inneholder opplysninger om hvordan rettighetshavere vil bygge ut og drifte feltet. Som en del av utbyggingsplanene gjør rettighetshaverne også en konsekvensutredning som sendes på en offentlig høringsrunde.
Energiforsyningsløsningen til en petroleumsinstallasjon blir behandlet i forbindelse med myndighetenes godkjenning av utbyggingen. Dette skjer både i prosessen med konsekvensutredning og i den etterfølgende behandlingen av utbyggingsplanen.
Det er krav om at alle planer for utbygging og drift av olje- og gassfelt skal inneholde en analyse av mulighetene til å få kraftforsyning fra land. Dette gjelder både nye feltutbygginger og større modifikasjoner på eksisterende innretninger.
2.6 Tillatelser og vilkår i henhold til forurensningsloven
Forurensende utslipp til luft fra petroleumssektoren faller innenfor virkeområdet til forurensningsloven og forurensningsforskriften kapittel 36.
Alle operatører som driver utvinning av olje og gass på norsk sokkel og prosesseringsanlegg på land har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Det følger av forurensningsforskriften at beste tilgjengelige teknikker (BAT – Best Available Techniques) skal legges til grunn ved utforming av vilkår.
I tillatelsene fastsettes det spesifikke utslippsgrenser til bl.a. utslipp av NOX fra kraftproduksjon, og av metan og NMVOC. Tillatelsene er spesifikke for hvert enkelt felt og er basert på BAT for feltet.
Utslipp av CO₂ fra forbrenning eller annen kvotepliktig aktivitet i henhold til klimakvoteforskriften §1-1, reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp.
2.7 Næringens ambisjoner for utslippsreduksjon
Petroleumsnæringen i Norge har en ambisjon om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005, og videre til nær null i 2050. Målsetningen omfatter de samlede utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen samt totale utslipp fra olje- og gassprosesseringsanleggene på land.
Utslippsmålene er utarbeidet av Konkraft, som representerer Norsk Olje og Gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund sine medlemsbedrifter og representanter fra LO, Industri Energi og Fellesforbundet. Ambisjonen for utslippsreduksjon kan endres. 40 prosent lavere utslipp i 2030 innebærer en absolutt utslippsreduksjon på 5,4 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter sammenliknet med 2005.
Det vil si at næringen skal redusere utslippene slik at de ikke er høyere enn 8,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. I tillegg til at norsk olje- og gassindustri skal arbeide for å realisere absolutte utslippsreduksjoner knyttet til egen aktivitet, skal næringen også redusere utslippene fra tilknyttet maritim aktivitet. Kraft fra land er særlig viktig for å nå ambisjonene om utslippsreduksjoner.
Utslippskutt ved energieffektivisering, mindre fakling og kaldventilering er også sentrale. På lengre sikt kan det også bli viktig å utvikle og ta i bruk havvind, CO₂-fangst og -lagring og lavutslippsdrivstoff som hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff.
Fotnoter
² Faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel og prosesseringsanlegg på land, dvs. Kårstø, Kollsnes, Nyhamna landanlegg, Melkøya landanlegg, Stureterminalen og oljeterminalen på Mongstad. Dette tilsvarer sektoren "Olje- og gassutvinning" i det nasjonale utslippsregnskapet til SSB.
³ Kilde SSB, foreløpige tall.
⁴ Kilde SSB, foreløpige tall.