Vedlegg D – Tiltakskostnadsberegninger med samme metode som i Klimakur 2030

For å sikre sammenliknbare tall med tiltakene som er utredet for ikke-kvotepliktig sektor i Klimakur2030 [1], er tiltakskostnadene også beregnet med samme metodikk som ble brukt der.

Tabell D-1 viser tiltakskostnader for modne prosjekter i planleggingsfasen beregnet med Klimakur2030-metodikken, og med metodikken som benyttes ellers i denne rapporten, fordelt på kostnadskategoriene benyttet i Klimakur 2030.

Tabell D-1 Tiltakskostnader for modne prosjekter i planleggingsfasen beregnet med samme metodikk som i Klimakur 2030, og med metodikken som brukes ellers i denne rapporten.

Hovedforskjellen mellom de to beregningsmetodene er at utslippene ikke diskonteres i metoden som ble benyttet i Klimakur 2030. Det vil si at utslipp i framtiden vektes likt som utslipp i dag. Et resultat av dette er at tiltak som reduserer CO₂-utslipp på innretninger hvor utslippene er høye på grunn av lang levetid, vil komme ut med en lavere tiltakskostnad. Kraft fra land til Melkøya landanlegg er et eksempel på dette.

På Draugen er det et umodent prosjekt i planleggingsfasen. Dette kommer ut med en tiltakskostnad under 500 NOK per tonn CO₂ med metodikken brukt i Klimakur 2030.

Det andre umodne prosjektet i planleggingsfasen er i Halten-området, på feltene Åsgard, Heidrun og tilknyttede felt. For dette er det beregnet en tiltakskostnad som havner i Klimakur 2030 kategorien 500 - 1500 NOK per tonn CO₂.

I denne kategorien finner vi også kraft fra land prosjektene til Ula og Ekofisk-området, som ikke studeres lenger. Kraft fra land prosjektene til Skarv, Alvheim og Balder studeres heller ikke lenger, og kommer ut med en tiltakskostnad på over 1500 NOK per tonn CO₂ med metodikken brukt i Klimakur 2030.

Det samme gjør kraft fra land til Balder, Johan Castberg og Yme, som alle har blitt vurdert og valgt bort i nylig leverte utbyggingsplaner. I denne rapporten er diskonteringsrenten før skatt på 5 prosent, sammenliknet med 4 prosent i Klimakur 2030.

I tillegg er det brukt andre kraftpriser i denne rapporten enn i Klimakur 2030. I kraftprisberegningen i denne rapporten tas det hensyn til høyere kraftetterspørsel som følge av kraft fra land-prosjektene. I kraftprisene brukt i Klimakur 2030 er det ikke tatt hensyn til økt etterspørsel som følge av klimakur-tiltakene.

I tillegg brukes områdekraftpriser i kraft fra land, mens Klimakur bruker et vektet gjennomsnitt for hele Norge. Disse forskjellene er ikke korrigert for i det som beskrives som tiltakskostnader etter klimakurmetoden i denne rapporten.

Fotnote

[1] Klimakur 2030, 2019, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova