2 – Sammendrag

OD har gått gjennom 66 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel i perioden mellom 2007 og 2018. Gjennomgangen viser at de fleste av prosjektene ender opp med utbyggingskostnader i samsvar med estimatene angitt i PUD. Det er forholdsvis få prosjekter med kostnadsoverskridelser.

De siste årene er det færre prosjekter med kostnadsoverskridelser enn tidligere. En viktig årsak til dette er at rettighetshaverne har utført tilstrekkelig grundig tidligfasearbeid før sanksjonering av prosjektet.

I tillegg har markedsutviklingen etter oljeprisfallet bidratt positivt da det har vært bedre tilgang på ressurser og kapasitet hos leverandørene sammenlignet med årene før.

I overkant av 80 prosent av prosjektene i utvalget har endt opp med kostnader innenfor usikkerhetsspennet i estimatet eller lavere. Undervannsutbygginger går svært ofte som planlagt og 90 prosent av disse prosjektene ferdigstilles i samsvar med eller lavere enn PUD-estimatet.

Plattformutbygginger er erfaringsmessig mer utfordrende og flere av disse har kostnadsoverskridelser. Likevel viser gjennomgangen at 71 prosent av disse prosjektene ender opp med eller er i ferd med å bygges ut iht. kostnadsestimatene.

I gjennomsnitt har de prosjektene om er ferdigstilt brukt om lag 3,5 måneder mer enn planlagt på å ferdigstille prosjektene. Gjennomsnittlig forsinkelse er større for plattformutbygginger enn for undervannsutbygginger.

I rapporten er prosjekter godkjent i perioden 2007 til 2012 sammenlignet med prosjekter godkjent i perioden 2013 til 2018. Gjennomgangen viser at prosjektgjennomføringen har gått bedre i den siste perioden enn i den første. I perioden 2013-2018 er det flere prosjekter som har blitt bygget ut i samsvar med tid- og kostnadsestimatene.

Et flertall av de store og mellomstore feltene på norsk sokkel har hatt en økning i reserver, mens et flertall av de mindre feltene har hatt en reduksjon. Denne tendensen gjelder også for de prosjektene som er omtalt i denne rapporten.

OD har over flere år hatt regelmessig oppfølging av prosjekter under utbygging. Gjennom dialog med operatøren og rettighetshaverne opparbeider myndighetene seg kunnskap og erfaringer om prosjektgjennomføringen på norsk sokkel.

Basert på denne oppfølgingen er det i rapporten fremhevet følgende forhold som er viktige å hensynta ved planlegging og gjennomføring av nye prosjekter:

• Operatøren må etablere en prosjektorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å planlegge og gjennomføre prosjektet.
  
  
• Grundig planlegging med en god prosess for valg av konsept og tilstrekkelig tid til modning av det valgte konseptet før PUD er avgjørende for at prosjektet setter riktig retning fra start og lykkes med prosjektgjennomføringen. I den sammenheng er det viktig at det foreligger et godt kvalitetssikringssystem som sikrer tilstrekkelig teknisk detaljering og prosjektmodning ved de ulike prosjektmilepælene.
  
  
• Prosjektorganisasjon bør aktivt søke læring og erfaringsoverføring fra prosjektgjennomføring og drift fra andre utbyggingsprosjekter og ta hensyn til disse erfaringene ved planlegging av prosjektet.
  
  
• Det må etableres en kontrakts- og gjennomføringsstrategi som er tilpasset operatørens og leverandørens kompetanse og kapasitet. Kontinuitet av hovedleverandør(er) fra forprosjektering til detaljprosjekteringen kan være positivt for gjennomføringen da det bidrar til at leverandørene er godt kjent med prosjektet når detaljprosjekteringen starter og at de har eierskap til løsninger som er valgt.
  
  
• Operatøren må styre prosjektet basert på risikovurderinger, kostnadsutvikling og framdrift, og tilpasse prosjektoppfølgingen samt iverksette tiltak dersom det identifiseres problemområder.

I tillegg til operatøren har også øvrige rettighetshavere et ansvar for prosjektgjennomføringen. Det er derfor nødvendig at rettighetshaverne bidrar med sin kompetanse inn i planleggingen og gjennomføringen av prosjekter.

I 2016 (og med mindre justeringer i 2018) ble PUD-/PAD-veilederen oppdatert blant annet med formål å få tydeliggjort dette ansvaret. Det blir nå etterspurt mer informasjon om prosjektgjennomføring inkludert dokumentasjon av rettighetshavernes tiltak for å ivareta sitt påseansvar.

I plattformutbygginger er det særlig plattformdekket som rettighetshaverne har trukket fram som utfordrende. Feil og mangler i prosjektering og bygging av plattformdekket er en viktig årsak til forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Selv i flere av prosjektene som samlet sett har endt opp med kostnader iht. PUD-estimatet har plattformdekkene endt opp med store kostnadsøkninger.

Kompetansen og erfaringen til operatørens prosjektorganisasjon vil etter ODs vurdering ha større betydning for resultatoppnåelsen i denne type prosjekter sammenlignet med undervannsutbygginger. Selskaper som har en portefølje av slike prosjekt på norsk sokkel og med en prosjektorganisasjon som over tid bygger erfaring og kompetanse har bedre resultater enn operatører med få prosjekter. For den sistnevnte gruppen varierer resultatene mer.

I årene før oljeprisfallet var det mange store utbyggingsprosjekter. Kapasitetsbegrensninger i Norge har vært medvirkende til at flere kontrakter ble tildelt asiatiske verft. Gjennomgangen viser ingen klar sammenheng mellom vellykket prosjektgjennomføring og geografisk plassering av byggested.

Flere av operatørene har likevel vist til forhold som erfaringsmessig har vært mer krevende ved bygging i Asia sammenlignet med mer kjente samarbeidspartnere i Norge. Det er viktig å ha tilstrekkelig kompetanse og forståelse for de kulturelle og organisatoriske forholdene ved verftene. Verftene mangler kompetanse på å etterleve NORSOK-standarden og flere av prosjektene etablerte derfor faglige team med NORSOK-kompetanse og erfaring fra liknende prosjekter for å kompensere for dette.

I tillegg har det vært behov for mer oppfølging av og tilstedeværelse hos verftets underleverandører enn forventet. Konsekvensene av disse forholdene har ofte blitt undervurdert ved kostnadsestimering og kontraktstildeling og er en viktig bidragsfaktor til at mange prosjekter har hatt kostnadsøkninger knyttet til denne delen av prosjektet, selv i prosjekter som samlet sett er innenfor usikkerhetsspennet.

Prosjekter på norsk sokkel har i gjennomsnitt mindre forsinkelser og treffer bedre på kostnadsestimatene sammenlignet med prosjekter på britisk sokkel. Både på norsk og britisk sokkel har det vært en bedring i prosjektgjennomføringen de siste årene.

Funnene av olje og gass på norsk sokkel er i gjennomsnitt mindre nå enn tidligere. Et flertall av funnene vil mest sannsynlig bli bygget ut som undervannsutbygginger. Erfaringene som er presentert i denne rapporten viser at slike utbygginger i all hovedsak er blitt bygd ut iht. vedtatte planer, uavhengig av operatørens utbyggingserfaring.

Gjennomgangen av reserveutvikling på feltene viser imidlertid at mindre felt ofte viser seg å ha en nedgang i reserver sammenlignet med forventningen i PUD. Det vurderes ofte ikke å være regningssvarende å bore mange undersøkelsesbrønner før PUD på små funn og beslutningsunderlaget kan da bli relativt sett mer usikkert sammenlignet med større funn.

Dette indikerer at vel så viktig som å gjennomføre prosjektene på tid og kost, er å få en god og forventningsrett forståelse av ressursgrunnlaget og velge en utbyggingsløsning som kan håndtere usikkerhetene dersom nedsiden på ressurssiden slår til.

På felt i drift er god kjennskap til tilstanden til innretningen og god planlegging av vedlikehold viktige bidrag til å få et forventningsrett beslutningsunderlag for modifikasjonsprosjekter. Erfaringen fra enkelte modifikasjonsprosjekter er at det har vært endringer som følge av at tegningsunderlaget ikke har vært tilstrekkelig oppdatert og at det har vært behov for å bytte eller oppgradere mer utstyr enn forventet.