Plugging av brønner
KAPITTEL 5: AVSLUTNING
På sokkelen er det et stort og økende antall brønner. Det er viktig at de store investeringene en brønn representerer, blir utnyttet så lenge det er lønnsomt. Derfor må selskapene vurdere gjenbruk av eksisterende brønner for å opprettholde lønnsom produksjon på felt.
I løpet av de tre-fire siste årene er det fremmet forslag om at ledig riggkapasitet bør brukes til å plugge alle brønner som ikke er i bruk. OD mener dette vil gi dårligere ressursforvaltning, se artikkel fra 23.november 2015.
OD forstår at det stilles spørsmål om hvorfor mange tilsynelatende uvirksomme brønner ikke er plugget. Alle brønner skal plugges permanent og på forsvarlig vis. Derfor er det viktig at industrien fortsetter å identifisere ny teknologi og løsninger som kan bidra til å redusere tid og kostnader ved permanent plugging (P&A*).
*Plug and abandonment (P&A): Når det er snakk om letebrønn betyr det at brønnen er plugget og forlatt. Når det brukes i forbindelse med utvinningsbrønn betyr det at produksjon/injeksjon i brønnen er avsluttet og brønnen er endelig plugget.
Brønnstatistikk
Alle brønnbaner har et fast utgangspunkt kalt brønnhode. Brønnhodet kan være på en plattform eller i en havbunnsramme, og det definerer toppen av brønnen. Fra hvert brønnhode kan det bores flere brønnbaner. Hittil er det boret i gjennomsnitt to brønnbaner fra hvert brønnhode. Brønn er her benyttet som et samlebegrep for alle brønnbanene knyttet til brønnhodet.
ODs brønnstatistikk viser at det er over 2 000 brønnbaner som verken er i bruk eller er permanent plugget på produserende felt. Dette kan gi opphav til en forestilling om at det nå er et omfattende marked for permanent plugging. Antallet brønnhoder og status for bruk gir et annet bilde.
Det er tre hovedgrunner til at det bores flere brønnbaner fra hvert brønnhode:
- For å finne optimal plassering av en brønnbane i reservoaret, bores det i enkelte tilfeller en første brønnbane for å fastslå nøyaktig hvor ressursene finnes. Denne brønnbanen plugges, og en ny brønnbane som skal benyttes til utvinningsformål bores.
- Sideboring: Etter at en brønnbane har vært i produksjon i noen år, kan området der brønnen er plassert være ferdig produsert. I stedet for å bore en helt ny brønn, plugges den nederste delen, og en ny brønnbane bores ut fra den eksisterende brønnen til et område i reservoaret med gjenværende ressurser. Dette kan gjenta seg flere ganger i en brønns levetid.
- Flergrensbrønner: Det bores to eller flere brønnbaner i samme brønn som skal produsere eller injisere samtidig. I tilfelle problemer med en av grenene, kan den stenges mens andre grenen fortsatt er operasjonell.
I fortsettelsen blir brønnbaner med status stengt og plugget omtalt som uvirksomme.
- Stengt: Utvinningsbrønn som er stengt i en kortere eller lengre periode
- Plugget: Utvinningsbrønn som er plugget, men feltet er fortsatt i drift
- Ingen plan: Utvinningsbrønn som er stengt vil bli plugget, og skal plugges permanent når innretningene fjernes
- Uavklart: Uavklarte brønner er fortsatt under evaluering for gjenbruk eller plugging
For 145 av de stengte brønnene på sokkelen finnes det konkrete planer for å ta dem i bruk igjen. Det samme gjelder for 43 av de pluggede brønnene.
Søylediagrammet over viser antall uvirksomme brønnbaner og brønner. Det er stor forskjell på antall pluggede brønnbaner og antallet pluggede brønner. Årsaken er alle sideboringene. Disse brønnene vil bli permanent plugget når feltet stenger.
OD innhenter årlig en status over gjennomført og planlagt brønnaktivitet på felt i drift. Her beskrives blant annet årsaken til at brønnbanen ikke er i drift og planer for brønnene. Oversikten i sirkelen over viser at det for nesten halvparten av brønnene er konkrete planer for å ta dem i bruk igjen, enten det skjer ved brønnvedlikehold eller ved å bore en ny brønnbane.
Noen brønner er også stengt fordi det ikke er kapasitet i produksjonsanleggene eller for å bygge opp reservoartrykket. Disse kan settes i produksjon igjen når forholdene endrer seg.
Kostnadsreduksjon i plugging av brønner
Siste del av pluggingen på Jotun blir utført med en modulbasert rigg spesielt tilpasset Jotun B. I tillegg har det vært brukt kveilerør for å plassere barrierene i brønnene. Gjennom tilpasning av løsningene, enklere utstyr med lavere dagrater og redusert behov for personell i de ulike fasene av arbeidet har Jotun oppnådd kostnadsreduksjoner.
Før lyset slukkes på Gyda
Gyda-feltet er i halefasen og har for tiden lav og stabil produksjon. Produksjonsslutt er planlagt i september 2018. Prosjekter for å øke utvinningen og forlenge feltets levetid, er vurdert å ikke være lønnsomme. Dessuten fins det andre tilknytningsalternativer enn Gyda for utbygging av nye ressurser i området.
Feltet kom i produksjon i 1990. De utvinnbare ressursene har økt med omtrent 10 prosent, og levetiden er forlenget med åtte år sammenlignet med anslaget i PUD.
Gyda er et oljefelt i blokk 2/1 i den sørlige del av Nordsjøen, på 66 meters havdyp som ligger omlag 280 kilometer sørvest for Stavanger. Feltet ligger mellom Ula og Ekofisk, og er bygd ut med en kombinert bore-, bolig- og prosessinnretning med stålunderstell. (Bilde: Sysla Offshore)
Kostnader og tidsramme
Gyda-innretningen skal etter planen fjernes og fraktes til land for opphugging. Ifølge rettighetshavernes tidsplan skal disponeringsarbeidet til havs være avsluttet innen første del av 2020-tallet. Ved at innretningen fjernes så kort tid etter at produksjon er avsluttet, blir unødvendige vedlikeholdskostnader unngått.
Endelig disponering av Gyda-innretningen er kostnadsberegnet til om lag 5,7 milliarder kroner fordelt på plugging av brønner, fjerning av plattformdekket, stålunderstellet og havbunnsutstyret, og de operasjonelle kostnadene etter fjerning. Kostnadsestimatene vil bli oppdatert når rettighetshaverne endelig beslutter pluggemetode og disponeringsløsning.
Plugging, teknologi og teknologiutvikling
På Gyda er det 32 brønner med ulike brønndesign som skal plugges permanent og forlates. Brønnplugging står for omlag 35 prosent av de totale avslutningskostnadene på Gyda. Det er generelt store variasjoner i kostnadene for plugging av brønner. Rettighetshaverne på Gyda har vurdert en rekke teknologier og løsninger og gjort omfattende arbeid for å sikre lave kostnader. Gydas eget boreanlegg skal brukes til pluggingen.