Virkemidler

ODs rolle

En betydelig del av Oljedirektoratet (OD) sin forvaltning skjer gjennom dialogbasert pådriv og ikke gjennom lovfestede virkemidler.

Hovedregelen er at ODs involvering begynner på lavest mulig trinn, gitt sakens karakter.

 

Regelverk

Olje- og gassressurser er det norske folks eiendom og myndighetene har sterke styringshjemler til å forvalte disse ressursene til beste for samfunnet. Norsk forvaltning har tradisjon for å regulere petroleumsvirksomheten gjennom rammebetingelser og ved at ulike milepæler gjennom et felts levetid krever myndighetens godkjennelse, tillatelse eller samtykke.

Myndighetene gir i mindre grad pålegg. En betydelig del av ODs forvaltning utøves i praksis gjennom dialogbasert pådriv og ikke gjennom lovfestede virkemidler.

Petroleumsregelverket gir imidlertid mulighet for å bruke flere rettslige virkemidler, som for eksempel pålegg. De fleste av disse formelle virkemidlene er det OED som har myndighet til å bruke, og ODs rolle er å gi faglige råd til til OED.

Dialog

Petroleumsmyndighetene styrer ved å sette rammebetingelser og gi tillatelser og godkjenne søknader ved ulike milepæler for prosjektene, og da med stor grad av dialog og samarbeid med næringen.

Milepæler

I utbyggingsfasen er ODs oppfølging knyttet til flere milepæler. Disse er i stor grad tilpasset industriens normale prosjektframdrift. Ved tildeling av en utvinningstillatelse fastsettes en arbeidsforpliktelse med tidsbestemte milepæler fram mot innlevering av en plan for utbygging og drift (PUD) og søknad om tillatelse til anlegg og drift (PAD).

Myndighetenes oppfølging av disse milepælene og beslutningsprosessen skal sikre at relevante alternative løsninger blir vurdert underveis, og at den samfunnsøkonomisk beste løsningen blir valgt.  I tillegg vil tidlig innsikt i prosjektet gi nødvendig avklaring av problemstillinger før PUD innleveres og dermed legge til rette for en kort behandling av den endelige planen.

For enkelte prosjekter har myndighetene i en tidlig fase av prosjektet uttrykt tydelige forventninger til rettighetshaverne, for å sikre at verdipotensialet blir realisert. Tett dialog og samarbeid med rettighetshaverne frem mot innlevering av PUD, vil i de fleste tilfeller sikre en utbyggingsløsning som tilfredsstiller både myndighetenes forventninger og selskapenes krav til lønnsomhet.

Etter utbygging har myndighetene formelle virkemidler ved nye milepæler. Endringer og avvik fra opprinnelig PUD, og eventuelt en endret PUD, krever myndighetenes godkjennelse. I denne behandlingen kan myndighetene stille nye vilkår, og slik legge føringer for den videre aktiviteten.

De årlige produksjonstillatelsene representerer et annet formelt virkemiddel for felt i drift. Tillatelsene gis bla på grunnlag av årlig framlagt statusrapport for feltet, og myndighetene kan innvilge et lavere produksjonsvolum enn det er søkt om dersom det vurderes som nødvendig for en bedre ressursforvaltning. Det er også i enkelte tilfeller satt vilkår i forbindelse med produksjonstillatelsen.

Konsesjonsperioden er tidsbegrenset, og rettighetshaverne må søke om at utvinningstillatelsen forlenges senest fem år før tillatelsens utløp. Departementet kan fastsette vilkår for en slik forlengelse, blant annet krav om tiltak for økt utvinning.

Felles for alle milepælene er at dialogbasert samarbeid om beste løsning ligger i bunn, men at regelverket og de formelle virkemidlene kan brukes når interessene ikke er sammenfallende, eller når aktørene mangler vilje eller evne til å ta beslutninger om å realisere verdipotensialet.

---

Bilde: Statoil-Harald Pettersen

Forlengelse av utvinningstillatelse

For enkelte felt vil det være betydelige gjenværende ressurser som ikke er ferdig produsert ved utløpet av utvinningstillatelsen. For slike tilfeller vil det søkes avklaring og enighet mellom rettighetshavere og myndigheter med formål å ivareta et videre produksjonsforløp:

• For myndighetene er det avgjørende at rettighetshaverne forplikter seg til et program som sikrer at alle de samfunnsøkonomisk lønnsomme ressursene vil blir produsert.
• For rettighetshaverne er det viktig med forutsigbarhet som gir et økonomisk grunnlag for å kunne beslutte investeringer som sikrer videre drift.

Regjeringen vil godkjenne søknader om ny forlengelse av konsesjonstiden for en utvinningstillatelse med samme eierstruktur dersom søknaden sannsynliggjør bedre utnyttelse av reservene med mindre særskilte forhold tilsier noe annet.

Det er flere eksempler på slike forlengelser av utvinningstillatelser. En slik prosess foregår nå for Snorre-feltet. Her er det store gjenværende ressurser og det er viktig for myndighetene at rettighetshaverne forplikter seg både til en videreført drift av eksisterende anlegg og til et program som sikrer økt utvinning fra feltet.

For Snorre er potensialet for økt utvinning på størrelse med ett Goliat-felt.

---