Bygge ut alle lønnsomme funn
KAPITTEL 4: UTVINNING
Ved utgangen av 2016 bestod funnporteføljen av 77 funn som vurderes for utbygging. De største funnene ligger i Barentshavet, mens det er flest funn i Nordsjøen.
I 2016 ble det gjort 18 funn på norsk sokkel.
Funnporteføljen
Ved utgangen av 2016 bestod funnporteføljen av 77 funn. De største funnene ligger i Barentshavet, mens det er flest funn i Nordsjøen. I tillegg er det 145 funn som foreløpig ikke forventes å kunne utvinnes lønnsomt.
LES MER: Store olje- og gassressurser i funnporteføljen
Områdeløsninger
De fleste funnene i porteføljen vil bli produsert ved å fase inn nye havbunnsinnretninger eller gjennom brønner fra eksisterende innretning. Hittil er det investert nesten 2 500 milliarder 2016-kroner i innretninger, rør og landanlegg på norsk sokkel og det er viktig at disse utnyttes effektivt. Mange funn kan benytte eksisterende infrastruktur med ledig prosess- og eksportkapasitet.
Både i Nordsjøen og i Norskehavet bidrar nærhet til infrastruktur til at også mindre funn blir lønnsomme å bygge ut. I Barentshavet er infrastrukturen foreløpig begrenset. De største funnene bygges nå ut med selvstendige løsninger. Det er viktig at disse planlegges slik at løsningen også kan ivareta utviklingen av eventuelle nye funn i området.
Når ny produksjon fra et funn knyttes opp til et vertsfelt, åpner det som regel nye muligheter for dette feltet. Økte inntekter kan bidra til å utvide vertsfeltets levetid, og nye tiltak for økt utvinning kan bli gjennomført.
De fleste funnene i porteføljen vil bli produsert ved innfasing av nye havbunnsinnretninger eller gjennom brønner fra en eksisterende innretning.
Havbunnsutbygging
Det mest aktuelle utbyggingskonseptet er havbunnsutbygging med innfasing til eksisterende innretning. Det betyr at mange av funnene er avhengig av kapasitet på nærliggende vertsinnretning for å bli bygget ut. Havbunnsrammer er under stadig utvikling og optimalisering. Det er sannsynlig at det er mulighet for kostnadsbesparelser ved videre utvikling av bunnrammer.
Brønner fra eksisterende innretning
Mange av funnene kan bygges ut ved å bore brønner fra eksisterende innretninger. Dette kan gi lønnsomhet i svært små funn som ligger nær andre funn eller felt.
Brønnhodeplattform mot eksisterende innretning
Oljedirektoratet (OD) ser at det er en økning i antall funn der en ubemannet brønnhodeplattform (UBP) mot eksisterende innretning blir vurdert som utbyggingskonsept. Dette konseptet kan være en kostnads- og produksjonseffektiv utbyggingsløsning på grunt vann og er et alternativ til havbunnsutbygging.
Flytende eller bunnfast produksjonsinnretning
For fire av funnene i ODs funnportefølje vurderes flytende produksjonsinnretning, mens det planlegges bunnfast produksjonsinnretning for to funn.
Tidskritiske prosjekt
Flere utbygginger kan være tidskritiske fordi de må knyttes til infrastruktur som har begrenset levetid. Slik funnporteføljen ser ut nå, vurderer OD flere av funnene i porteføljen som tidskritiske fordi lønnsomheten til utbyggingen kan svekkes dersom de ikke bygges ut tidsnok. Dersom utbyggingen blir utsatt for lenge står den i fare for ikke å bli gjennomført.
Alle de tidskritiske funnene er avhengig av levetid på vertsinnretningen. Funnene ligger i både Norskehavet og Nordsjøen. De utvinnbare ressursene i disse funnene utgjør 15 prosent av den totale funnporteføljen.
I fjor vurderte OD Trestakk og Oda (tidligere Butch) som tidskritiske. Oda var viktig fordi gassen fra Oda skal injiseres i Ula og gir en positiv effekt på oljeutvinningen der. OD arbeidet overfor selskapene for å få til en utbygging. I 2016 besluttet rettighetshaverne å bygge begge feltene ut.
LES OGSÅ: Modning av Trestakk til plan for utbygging og drift (PUD)
Ved å utnytte ledig kapasitet i den omkringliggende infrastruktur ble utbyggingskostnadene betydelig redusert. Bedre utnyttelse av vertsinnretningene bidrar i tillegg til å forlenge levetiden og øke verdiskapingen på vertsfeltene.
Samlet sett representerer derfor utviklingen av funnene betydelige verdier både for rettighetshavere og samfunnet. Videre utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende prosess- og transportsystem vil på denne måten være nøkkelen til å skape store verdier av funnporteføljen på norsk sokkel.
OMRÅDELØSNING
Maria er et utbyggingsprosjekt som ligger nær etablert infrastruktur i Norskehavet. Wintershall er operatør, og på vegne av rettighetshaverne leverte de Plan for utbygging og drift (PUD) i 2015.
Maria vil bli bygget ut med havbunnsinnretninger som knyttes opp mot produksjonsplattformene Kristin, Heidrun og Åsgard B, og er et godt eksempel på at samarbeid mellom utvinningstillatelser og rettighetshavere bidrar til aktivitet og verdiskaping.
Maria knyttes opp mot tre plattformer som Statoil er operatør for (Bilde: Wintershall/Paints)
Brønnstrømmen går til Kristin for prosessering, mens vann til injeksjon i reservoaret kommer fra Heidrun. Løftegass blir tilført fra Åsgard B via Tyrihans D. Prosessert olje blir overført til Åsgard for lagring og lasting til skytteltankere. Gassen fra Maria vil bli eksportert gjennom Åsgard transportsystem til Kårstø.
- Prosjekt på felt gir reservetilvekst
- Ubemanned brønnhodeplattform (UBP)
- Innsats og mot på Statfjordfeltet
- Reduserte kostnader
- Bygge ut alle lønnsomme funn
- Store ressurser i funnporteføljen
- Dynamisk funnportefølje
- Ta i bruk ny teknologi
- Boring av utvinningsbrønner
- Trykkbalansert boring og sementering
- Avansert brønnkomplettering
- Boring i grunne reservoar
- Boring og komplettering i tette reservoar
- Forskning og utvikling
- Aktører på norsk sokkel