Ta i bruk ny teknologi

KAPITTEL 4: UTVINNING

Norge har bygd opp en petroleumsindustri med verdensledende miljøer innen forskning og teknologiutvikling. Dette er et resultat av at operatørselskaper, leverandører, forskningsinstitusjoner og myndigheter har gått sammen om å løse utfordringer, både teknisk og finansielt.

Den norske modellen med deling av kunnskap og informasjon mellom ulike aktører har vært, og vil være, et viktig bidrag til nyskaping i petroleumsnæringen.

Mange gode ideer kommer ikke lenger enn til uttesting i laboratorier. Noen av disse viser betydelig potensial for suksess om de føres videre, men de mangler mulighet til utprøving på felt.

Oljedirektoratets ressursoversikt viser at det er store gjenværende ressurser og store muligheter for fortsatt verdiskaping på sokkelen. Det er viktig at all kompetanse og kapasitet som er bygd opp blir utnyttet fullt ut. Oljedirektoratet (OD) etterlyser flere fullskalatester og testing på felt under reelle betingelser. Dette krever imidlertid at rettighetshaverne prioriterer og gjennomfører slike tester. De må gå foran og være modige, ha en klar strategi, stille kapasitet på felt til rådighet og ha en dedikert ledelse.

Bore- og brønnteknologi må prioriteres

Boring av utvinningsbrønner er det viktigste tiltaket for å sikre framtidig produksjon av norsk olje og gass. De siste fire årene har boreaktiviteten tatt seg opp igjen etter noen år med noe mindre boring.

Felt som bidrar mest til økningen er store, eldre felt som Troll, Ekofisk, Statfjord og Oseberg. Etter hvert som feltene blir eldre, haster det å videreutvikle kostnadseffektive løsninger som kan opprettholde og gjøre det mulig å produsere gjenværende lønnsomme ressurser.

Det bores mange nye brønner på eldre felt i drift, som Troll-feltet (Bilde: Øyvind Hagen / Statoil)

Utvikling og implementering av ny bore- og brønnteknologi må derfor ha høy prioritet. Erfaring med teknologier som allerede er i bruk på enkelte felt må deles og gjøres tilgjengelig, slik at teknologien kan tas i bruk på flere felt. Eksempler på dette er avanserte brønner, trykkbalansert boring og trykkbalansert  sementering. Men det gjelder også boreteknologier som er i utprøvingsfasen, for eksempel teknologi for boring i grunne og i tette reservoar.

Boreeffektiviteten har gått opp

Økt boreeffektivitet er positivt, men det er samtidig viktig med fortsatt vilje til å produsere ressurser som ligger i mer kompliserte boremål. Det kan være uheldig dersom deler av kostnadsreduksjonen og den økte boreeffektiviteten betyr at enklere boremål prioriteres foran mer krevende boremål. Dette kan gå på bekostning av teknologiutvikling og forsvarlig utvinning.

LES MER: Antall utvinningbrønner, kostnadsutvikling og teknologi

Digitalisering

Petroleumssektoren har lenge arbeidet for å ta i bruk digitale løsninger. Integrerte operasjoner og automatisering av arbeidsprosesser er eksempler på dette. Som eksempel har utvikling av ulike løsninger for automatisering av boreprosessen pågått siden 1980-tallet. Digitale løsninger kan gi færre problemer og høyere produktivitet gjennom økt utnyttelse av brønndata og styring under boring. Det kan også bidra til redusert helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko.

Den rivende utviklingen innen digital kapasitet de siste årene åpner for nye muligheter. Digitalisering blir sett på som en viktig nøkkel til varig reduserte kostnader, gjennom utvikling av nye digitale applikasjoner.

Digitalisering handler om større omveltninger i måten vi jobber på og ikke minst hvordan vi tenker. Den nasjonale strategien for forskning og utvikling i petroleumssektoren (OG21) støtter opp under viktigheten av dette gjennom mål om å videreutvikle automatiserings-, autonomi- og IKT-teknologier.

Strategien påpeker også at aktørene i petroleumssektoren kan ha mye å hente ved å benytte tilgjengelig teknologi og erfaringer fra andre sektorer. Forskningssentre med oppdrag innen flere fagområder kan spille en sentral rolle her. Eksempler på slike senter er Iris og Sintef.

---

Automasjon

En teknologi for automatisering og sanntidsovervåking av boreprosessen er tatt i bruk på Statfjordfeltet. Grunnlaget for teknologien er utviklet ved IRIS og kommersialisert gjennom selskapet Sekal. Sekal videreutvikler teknologien og leverer løsninger til bruk i industrien.

Brønndata mates kontinuerlig inn i avanserte datamodeller under boring. Modellene beregner hvilke parametere boreoperatøren må holde seg innenfor under operasjonen for å unngå problemer, og disse blir kommunisert til boresystemet. Sanntidsdata fra hele brønnen under boreoperasjonen kan på denne måten benyttes for gjennomføring av en effektiv boreprosess.

Dette kan også bety redusert formasjonsskade i brønnen, høyere produktivitet og redusert helse-, miljø og sikkerhetsrisiko.

LES MER: Drilltronic (sekal.com)

---

Fullskala testing – en flaskehals

Historisk er norsk sokkel brukt som et fullskala teknologilaboratorium for mange nye løsninger innen boring, utvinning, havbunns- og strømningsteknologi. Oljedirektoratet ser at flere aktører i næringen uttrykker en økende bekymring for en tendens til at det nå går lengre tid mellom utvikling av ny teknologi og testing på felt enn tidligere.

Åsgard havbunnskompresjon er et eksempel på ny teknologi som er implementert og som gir gode resultater. (Bilde: Statoil)

Virkemiddel for å få gjennomført piloter

OD etterspør og oppfordrer til utvikling og anvendelse av ny teknologi. Der myndighetene vurderer det som hensiktsmessig, kan det settes vilkår om teknologiutvikling og pilotering ved godkjenning av utbyggingsplaner (PUD). Et eksempel på dette er Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Feltet er nå under utbygging, og planleggingen ble tett fulgt av OD. Det ble tidlig klart at det var behov for en egen plan for teknologi for feltet. En to-brønns polymerpilot på feltet ble satt som vilkår til PUD-godkjenningen fra myndighetene.

Fjerne flaskehalsen gjennom samarbeid

OG21-strategi 2016, i regi av Olje- og energidepartementet, gir noen forklaringer på hvorfor fullskalatesting og implementering er en flaskehals. Det er viktig å forstå dette bedre og utfordre mekanismene som skaper flaskehalsen. Her er en oversikt over hva som kan være til hinder:

• Utydelig eller ulik strategi blant rettighetshaverne
• Vektlegging av risiko
• Vektlegging av avkastningskrav
• Manglende synliggjøring av mulighetene
• Manglende insentiver i kontrakter
• Manglende tilgang til reelle testforhold
• Manglende standardisering
• Manglende infrastruktur
• Manglende kapital, kompetanse og prioritering hos mindre aktører

Eksempel på utestående fullskala testing

Sea Water Injection Technology er ny teknologi utviklet for direkte inntak og rensing av sjøvann til injeksjon på havbunnen.  I dag renses alt vann til injeksjon på produksjonsinnretningene. Dette er både vekt-, areal og energikrevende. Denne nye metoden kan ha potensial til å redusere kostnadene og øke fleksibiliteten for plassering av vanninjeksjonsbrønnene. SWIT har vært vurdert ved konseptvalg for flere utbygginger på sokkelen, uten å bli vedtatt. En fullskala prototype er imidlertid nå under bygging, og vil bli testet på dypt vann i begynnelsen av 2018 før den eventuelt er klar for en installasjon på felt. Dette er et samarbeid mellom private investorer og Demo 2000.

 

---

Samarbeid

Den nasjonale strategien for forskning og utvikling i petroleumssektoren bygger på et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, der ulike aktører og programmer er koordinert og sikrer prioritering og helhet.

Oljedirektoratet har helhetlig kunnskap om norsk sokkel. Som en del av samfunnsoppdraget skal denne kunnskapen formidles til blant annet teknologimiljøene. OD driver ikke selv med teknologiutvikling, men deltar i styret i ulike fora og programmer. Dette er gode arenaer som bør benyttes til å initiere prosjekter som har som formål å ta i bruk nyutviklet teknologi.

LES MER: Forskning og utvikling av ny teknologi