Faktaboks – Vannsone

Sedimentlagene i undergrunnen har ulike egenskaper. Noen inneholder mest sand, de slipper vann, olje og gass lett gjennom, de er permeable. Lag med dominerende leire eller skifer er mer eller mindre tette, og de stenger for væskebevegelsen. I modne områder på sokkelen er det samlet inn mye seismikk og boret mange brønner, og utbredelsen av lagene er godt kartlagt. Produksjonsdata og trykkmålinger i brønner viser hvordan væskene strømmer. En vannsone (akvifer) er et bergartsvolum der vann kan strømme uten særlige hindringer. I Nordsjøen kan det være vannsoner på mange nivå nedover i dypet, og en vannsone kan bestå av flere geologiske formasjoner.

I modne områder blir det stadig viktigere å forstå vannsonene bedre. Dersom vannsonen som er i kontakt med feltet er sterk, strømmer vannet lett til etter hvert som hydrokarbonene produseres. Da blir ikke trykkfallet så raskt og stort som når vannsonen er svak. Dette har betydning for planlegging av vanninjeksjon og for å forstå hvordan felt i produksjon påvirker hverandre. Derfor inngår vannsonen i simuleringsmodellene, men de er ofte skjematisk modellert. Hvis det skal lagres CO2, er operatøren pålagt å lage simuleringsmodeller som kan forutsi trykkoppbygging og hvordan lagret CO2 vil bevege seg i vannsonen.