1 – Ressursregnskapet for norsk kontinentalsokkel 2021

Hovedtrender:

• Økning i påviste ressurser.
  • De påviste ressursene har økt med 142 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) sammenlignet med fjorårets regnskap. 65 prosent av økningen er for gass.
• God reservetilvekst, spesielt for gass.
• For brutto reserver er det i år en økning på 165 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med regnskapet for 2020. Økningen kan hovedsakelig forklares med at det i 2021 er levert inn flere planer for utbygging og drift (PUD) og forlenget driftsperiode for flere felt.
• Estimatet for totale uoppdaga ressurser er nær uendret.
• OD har oppjustert estimatet for væskeressurser i Norskehavet og nedjustert estimatet for væske- og gassressurser i Barentshavet. 

 

Olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel

Olje- og gassressurser oppdages, funnene bygges ut som felt, dersom de er økonomiske og teknologisk drivverdige og oljen og gassen produseres og selges. Det gir et dynamisk ressursregnskap som endrer seg år til år.

I Ressursregnskapet per 31.12.2021 (Excel) er estimatene for de totale ressursvolumene (inkludert det som er solgt og levert) på norsk sokkel

• 8 309 millioner Sm³ olje
• 6 605 milliarder Sm³ gass
• totalt 15 864 millioner Sm³ o.e.
• det er økning på 97 millioner Sm³ o.e. i forhold til 2020

De totale estimatene for olje, væske (olje, kondensat og NGL), gass og totale petroleumsprodukter er vist i tabell 1-1 sammen med endringer fra ressursregnskapet i 2020. De påviste ressursene har økt med 142 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med fjorårets regnskap. 65 prosent av økningen er for gass.

Volumene er gitt i oljeekvivalenter (1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.).
M = millioner (Mega), G = milliarder (Giga).

 

Tabell 1‑1 Forventningsverdier for petroleumsressurser per 31. desember 2021 med endringer fra 2020. (Væske er olje, kondensat og NGL)

I tabellen er petroleumsressursene delt i ressurskategorier, reserver, betinga ressurser og uoppdaga ressurser, dette er beskrevet i vedlegg. 

Oljedirektoratet estimerer uoppdaga ressurser både i areal som er åpna for petroleumsvirksomhet, og i områder som ikke er åpna. Disse estimatene inneholder de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.

Fordelingen av de gjenværende ressursvolumene i ressurskategorier sammen med volumet som er solgt og levert per 31.12.2021, vises i Figur 1‑1. Midten av søylene viser forventet utvinnbart petroleum. Usikkerhet i totalestimatene er illustrert ved lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre i hver stolpe. Kakediagrammet til høyre viser at 50 prosent av de forventa utvinnbare ressursene på sokkelen er produsert, og at 24 prosent av de totale ressursene ennå ikke er funnet.

Figur 1‑1 Petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2021.

 

Ressursutvikling

Ressursestimater endres over tid. Ny informasjon og kunnskap endrer forventningsverdien og usikkerheten knyttet til de totale ressursene. Etter hvert som ressurser kartlegges, påvises, modnes og til slutt produseres, endres status. Figur 1-2 under viser endringene i estimatene for væske og gass de siste ti årene.

Figur 1‑2 Utvikling i forventningsverdien for væske- og gassressurser de ti siste årene. Væske til venstre og gass til høyre.

Økningen i uoppdaga ressurser i 2017 er fordi ressursene i Barentshavet nord ble inkludert i estimatene. Det har vært en jevn økning både i brutto reserver og i påviste ressurser for væske.

For gass har det vært en mindre økning i brutto reserver.

Olje- og gassressurser i norske havområder

De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både når det gjelder geologi, ressursbase, modenhet til og omfang av infrastruktur og kunnskap. Oversikt over ressursene i de tre havområdene finnes i Ressursregnskapet per 31.12.2021 (Excel).

I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62. breddegrad) ble åpna for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdaga og uoppdaga ressurser i henholdsvis åpna og uåpna områder, er da forskjellig for de tre havområdene. Forventningsestimatene kan sees i Figur 1‑3, hvor fordelingen er vist for henholdsvis olje og gass. Usikkerheten i volumestimatene avtar med økende modenhet, les mer i kapittel 3 om usikkerhet i de uoppdaga ressursene.

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdaga. Store områder i Barentshavet er ikke åpna for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdaga ressursene er størst.

Figur 1‑3 Fordeling av gjenværende væske- og gassressurser (forventningsverdier) fordelt på havområder og ressurskategorier. Væskeressursene er vist i grønt og gassressursene i rødt.