3 – Uoppdaga ressurser

Uoppdaga ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Annet hvert år blir estimatene for uoppdaga ressurser i åpna områder oppdatert med vurdering av de siste års leteresultater, ny kartlegging og ny dokumentasjon. Anslagene ble sist oppdatert høsten 2021.

I mellomårene blir estimatene justert basert på siste års boreaktivitet. Estimatene for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Barentshavet nord og havområdet utenfor Jan Mayen er ikke blitt oppdatert. De er derfor uendret siden forrige ressursregnskap.

Figur 3‑1 Fordeling av uoppdaga væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn.

Kakediagrammet i Figur 3-1 viser prosentvis fordeling mellom totale uoppdaga ressurser i hvert havområde. Over 60 prosent av de uoppdaga ressursene ligger i Barentshavet. I Barentshavet nord forventes det at det er dobbelt så mye uoppdaga væske som i de andre havområdene. Men det er her usikkerheten er størst, noe som reflekteres i det store spennet mellom høyt og lavt estimat. Potensialet for gass på norsk sokkel er også størst i Barentshavet. Det er fordelt noenlunde likt mellom sør og nord.

Det er likevel betydelige uoppdaga ressurser også i Nordsjøen og Norskehavet. I Nordsjøen forventes det at væske utgjør den største andelen, mens det er jevn fordeling mellom uoppdaga væske og gass i Norskehavet. Usikkerhetsspennet vist i Figur 3‑1 er fra P95 til P05 i den estimerte sannsynlighetsfordelingen for ressursutfallet. Tallverdiene er angitt i Tabell 3‑1. Prosenttallene vist over hvert usikkerhetsspenn viser endringen i forventning fra året før.

Tabell 3‑1 Uoppdaga ressurser per havområde med usikkerhetsspenn

 

Uoppdaga ressurser i åpna og uåpna områder

OD forventer at uoppdaga ressurser utgjør 24 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel. Av dette er 56 prosent i åpna områder. 26 prosent av disse ressursene er i Barentshavet, 13 prosent i Norskehavet og 17 prosent i Nordsjøen, som vist i Figur 3‑2.

 

Figur 3‑2 Fordeling av uoppdaga ressurser på åpna og uåpna områder

 

 

Figur 3‑3 Uoppdaga ressurser i åpna og uåpna områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Selv om ressurspotensialet totalt er noe større i åpna områder, er oppsiden størst i uåpna del av Barentshavet (Barentshavet nord). Men det er også her usikkerheten er størst som vist i Figur 3‑3. Ressursene i LoVeSe er fordelt mellom Norskehavet og Barentshavet sør.

Tabell 3‑2 Uoppdaga ressurser per havområde, i åpna og uåpna områder.

 

Uoppdaga ressurser i norske havområder

Nordsjøen
Estimatet for de uoppdaga ressursene i Nordsjøen er 640 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 410 MSm³ olje og kondensat (væske) og 230 GSm³ gass. Det er en nedgang på fire prosent fra forrige år både for væske og gassressurser. Denne reduksjonen er mindre enn de ressursmengdene som er påvist ved leting siden siste estimat. Dette betyr reelt sett at anslaget for gjenværende prospektivitet er mer positivt enn ved forrige estimat.

Selv i et modent område som Nordsjøen er det fremdeles betydelig usikkerhet i estimatene for uoppdaga ressurser, som illustrert i Figur 3.1. Figuren viser en sannsynlighetsfordeling hvor den lave enden er P95-estimatet (95 prosent sannsynlig at uoppdaga er større enn denne verdien) og den høye enden er P05-estimatet (5 prosent sannsynlig at uoppdaga er større enn denne verdien). Tallverdien angir forventningsverdien i fordelingen. Denne er normalt noe høyere enn P50-verdien.

Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem årene er 3,6 MSm³ utvinnbare o.e.

Norskehavet
Estimatet for de uoppdaga ressursene i Norskehavet er 750 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 365 MSm³ olje og kondensat og 385 GSm³ gass. Det er en økning fra forrige år på 13 prosent og henholdsvis 22 prosent for væskeressursene og 5 prosent for gassressursene. Økningen er knyttet til letemodeller i tidligkritt og sentrias til mellomjura i de mer modne områdene i Norskehavet og reflekterer de siste årenes letesuksess i dette området. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem årene og er nå 6,2 MSm³ utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendra ressursvolumene i de uåpna områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.

 

Barentshavet
Estimatet for de uoppdaga ressursene i Barentshavet er 2400 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1 280 MSm³ olje og kondensat og 1 120 GSm³ gass. Det er en nedgang på 4 prosent fra året før for både væske- og gassressursene. Reduksjonen er i sin helhet knyttet til Barentshavet sør, hvor reduksjonen er 11 prosent for væske og 8 prosent for gass. Reduksjonen er i stor grad knyttet til letemodeller i trias i de østlige delene av området. De siste års leteresultater i Barentshavet har vært skuffende, med en gjennomsnittlig funnstørrelse på 3,9 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er hovedårsaken til nedjusteringen. I forrige fem års periode var tilsvarende tall 10,6 MSm³ o.e.

I Barentshavet ligger 59 prosent av ressursene i områder som ikke er åpna for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene. I OD pågår det for tiden en geologisk kartlegging av Barentshavet nord basert på nye data som er samlet inn siden forrige kartlegging i 2016. Ressursestimatene for dette området vil bli oppdatert i løpet av 2022.