1 – Ressursregnskapet
Snarvei:
Hovedtrender:
- Reduksjon i volum av totale petroleumsressurser
- Reduksjon i volum av uoppdagede ressurser, mest i uåpnede områder
- Liten økning i volum av reserver og betingede ressurser
1.1 Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel
Petroleumsressurser oppdages, funnene bygges ut som felt dersom de er økonomiske og teknologisk drivverdige, og oljen og gassen produseres og selges. Det gir et dynamisk ressursregnskap som endrer seg fra år til år.
Denne rapporten er et tillegg til Ressursregnskapet per 31.12.2023 (Excel) for norsk sokkel i 2023. I rapporten beskrives endringer fra fjorårets ressursregnskap ved hjelp av enkle analyser, figurer og tabeller.
I Ressursregnskapet per 31.12.2023 (Excel) er estimatene for de totale ressursvolumene (inkludert volumet som er solgt og levert) på norsk sokkel:
- 8 193 millioner standard kubikkmeter (Sm³) olje
- 6 566 milliarder Sm³ gass
- totalt 15 575 millioner Sm³ oljeekvivalenter (o.e.)
- det er en nedgang på 191 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med året før.
De totale estimatene for olje, væske (sum av olje, kondensat og natural gas liquids/NGL), gass er vist i Tabell 1-1 sammen med endringer fra ressursregnskapet i 2022.
Petroleumsressursene deles i ressurskategorier; reserver, betingede ressurser og uoppdagede ressurser. Kategoriene er beskrevet i rapportens vedlegg.
De oppdagede ressursene er økt med 93 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med regnskapet fra 2022. Det skyldes økninger i reservene og i betingede ressurser på felt og i funn. De gjenværende oppdagede ressursene er redusert med 148 millioner Sm3 o.e. I 2023 ble det solgt og levert 237 millioner Sm3 o.e. Endringen i regnskapet er på 242 millioner Sm3 o.e. Dette er en regnskapsteknisk endring som skyldes en differanse mellom rapportert historisk salg og databasen for produksjon. De uoppdagede ressursene er redusert med 285 millioner Sm³ o.e, mest i uåpnede områder.
I tabellen under er åpnede områder områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Volumene er gitt i oljeekvivalenter, o.e. (1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.).
Tabell 1‑1 Forventningsverdier for petroleumsressurser per 31. desember 2023 med endringer fra 2022. (Væske er olje, kondensat og NGL).
Hvordan ressurskategoriene har endret seg det siste året er vist i figur 1-1. Endringen for volumet av de totale ressursene i 2023 er 1,2 prosent av de totale petroleumsressursene på 15 575 millioner Sm³ o.e. For å gjøre de ulike endringene synlige, starter y-aksen på plottet på 15 000 millioner Sm³ o.e.
Figur 1‑1 Endringene i ressursvolum for 2023, fordelt på ressurskategoriene i ressursregnskapet.
Volumene av betingede (ikke besluttede) ressurser i felt og funn er økt med henholdsvis 47 millioner Sm³ o.e. og 23 millioner Sm³ o.e. På feltene er det ressurser i større prosjekt i planleggingsfasen som er hovedårsak til økningen. For betingede ressurser i funn skyldes økningen resultater fra leteaktiviteten.
Nedgangen i volumet av uoppdagede ressurser skyldes hovedsakelig reduksjon i estimatet for Barentshavet nord, som er et havområde som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Sokkeldirektoratet estimerer volumet for uoppdagede ressurser både i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet og i områder som ikke er åpnet. Disse estimatene inneholder de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.
Det totale petroleumsressursvolumet er redusert med 191 millioner Sm³ o.e., eller 1,2 prosent, siden 2022. Det er den største reduksjonen siden 2010.
Fordelingen av og usikkerheten i de gjenværende ressursvolumene sammen med volumet som er solgt og levert per 31.12.2023 vises i Figur 1-2.
Midten av søylene viser forventet volum utvinnbart petroleum. Usikkerhet i totalestimatene er illustrert ved lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre i hver stolpe, og den avtar ved økende grad av modenhet for ressursene. Det vil for eksempel si at det er flere usikkerheter, som geologi, strømningsegenskaper og teknologibruk, for betingede ressurser enn for reserver.
Kakediagrammet til høyre i figuren viser fordelingen på ressurskategoriene av de totale ressursene. Sammenlignet med 2022 så har totalvolumet gått ned, og fordelingen endret seg som følge av fjorårets produksjon og nedskriving av volumet av uoppdagede ressurser.
Figur 1‑2 Petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2023.
1.1.1. Ressursutvikling
Ressursestimater for petroleum endres over tid. Ny informasjon og kunnskap endrer forventningsverdien og usikkerheten knyttet til de totale ressursene. Etter hvert som ressursene kartlegges, påvises, modnes og til slutt produseres, endres ressurskategorien. Figur 1-3 under viser endringene i estimatene per kategori for væske og gass de siste ti årene.
Figur 1‑3 Utvikling i forventningsverdien for volum av væske- og gassressurser de ti siste årene. Væske til venstre og gass til høyre.
Det har over tid vært en jevn økning i de oppdagede ressursene for væske og for gass, som for væske stanset opp i 2022. Etter en liten nedgang i fjor, er de oppdagede ressursene tilbake på en trend med kontinuerlig vekst. I 2023 er det igjen en økning i de oppdagede væskeressursene, mens det er en reduksjon i volum av uoppdagede ressurser.
Økningen i 2017 av ressursestimatet for uoppdagede ressurser skyldes at ressursene i Barentshavet nord ble inkludert.
1.2 Petroleumsressurser i norske havområder
De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både når det gjelder geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur og kunnskap. Oversikt over ressursene i de tre havområdene finnes i Ressursregnskapet per 31.12.2023 (Excel).
I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62. breddegrad) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980.
De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpnede og uåpnede områder er ulik for de tre havområdene. Det er størst volum av uoppdagede ressurser i Barentshavet, som ble åpnet sist. Forventningsestimatene kan sees i Figur 1-4, hvor fordelingen er vist for henholdsvis væske og gass. Usikkerheten i volumestimatene er ikke vist, men avtar med økende modenhet. For eksempel vil det være større usikkerhet for hvor stor framtidig produksjon av betingede ressurser vil være, enn for reserver.
I Nordsjøen, hvor det har vært aktivitet lengst og det dermed finnes mer historie, erfaring og informasjon, er hoveddelen av væsken og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. Av de gjenværende ressursene i Nordsjøen er 60 prosent klassifisert som reserver, hvor 47 prosent er væske og 54 prosent er gass.
I Norskehavet utgjør reservene 34 prosent av de gjenværende totale ressursene med fordelingen 32 prosent væske og 68 prosent gass. De uoppdagede ressursene utgjør den største andelen av de gjenværende ressursene med 52 prosent.
Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst. Størstedelen, 82 prosent av de gjenværende væske- og gassressursene i Barentshavet, er ennå ikke funnet.
Figur 1-4 Fordeling av gjenværende volum av væske- og gassressurser (forventningsverdier) fordelt på havområder og ressurskategorier. Væskeressursene er vist i grønt og gassressursene i rødt.