3 – Uoppdagede ressurser
Snarvei:
Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.
For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området som har gitt vesentlig ny informasjon.
Figur 3-1 Fordeling av uoppdaget væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn.
Kakediagrammet i Figur 3-1 viser prosentvis fordeling mellom totale uoppdagede ressurser i hvert havområde. Kakediagrammet i Figur 3-1 viser prosentvis fordeling mellom totale uoppdagede ressurser i hvert havområde. Om lag 60 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Barentshavet nord er det havområdet som har høyest estimat for uoppdagede væskeressurser, mens Barentshavet sør har tilsvarende for gassressurser. Det er i disse havområdene usikkerheten er størst, noe som reflekteres i det store spennet mellom høyt og lavt estimat.
Det er betydelige uoppdagede ressurser også i Nordsjøen og Norskehavet. På grunn av eksisterende infrastruktur er potensialet for verdiskapning stort i disse havområdene, selv ved funn av mindre forekomster. I Nordsjøen forventes det at væske utgjør den største andelen, mens det er jevn fordeling mellom uoppdaget væske og gass i Norskehavet. Usikkerhetsspennet vist i Figur 3-1 er fra P95 til P05, det vil si 95 prosent sannsynlig at volumet av uoppdagede ressurser er større enn denne verdien og 5 prosent sannsynlig at volumet er større enn denne verdien. Tallverdiene er angitt i Tabell 3‑1.
Tabell 3‑1 Uoppdagede ressurser per havområde med usikkerhetsspenn.
Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder
Sokkeldirektoratet forventer at uoppdagede ressurser utgjør 22 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel. Av dette er 60 prosent i åpnede områder. Disse fordeler seg med 28 prosent i Barentshavet, 14 prosent i Norskehavet og 18 prosent i Nordsjøen, som vist i Figur 3-2.
Figur 3-2 Fordeling av uoppdagede ressurser på åpnede og uåpnede områder.
Figur 3-3 Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Selv om ressurspotensialet totalt er noe større i åpnede områder, er oppsiden størst i uåpnet del av Barentshavet (Barentshavet nord). Det er også her usikkerheten er størst, som vist i Figur 3-3. Ressursene i LoVeSe er fordelt mellom Norskehavet og Barentshavet sør.
Tabell 3‑2 Uoppdagede ressurser per havområde, i åpnede og uåpnede områder.
Uoppdagede ressurser i norske havområder
Nordsjøen
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 610 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 395 millioner Sm3 olje og kondensat (væske) og 215 milliarder Sm3 gass. Dette er en nedgang på 25 millioner Sm3 utvinnbare o.e fra forrige år. Nedgangen reflekterer at det var en betydelig leteaktivitet i Nordsjøen i 2023, med i alt 17 avsluttede undersøkelsesbrønner.
Selv i et modent område som Nordsjøen er det fremdeles betydelig usikkerhet i estimatene for uoppdagede ressurser, som illustrert i Figur 3-1. Figuren viser en sannsynlighetsfordeling hvor den lave enden er P95-estimatet og den høye enden er P05-estimatet. Tallverdien angir forventningsverdien i fordelingen. Denne er normalt noe høyere enn P50-verdien.
Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste 5 årene er om lag 3,5 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Norskehavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 725 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 350 millioner Sm3 væske og 375 milliarder Sm3 gass.
I ressursestimatene for Norskehavet inngår også ressursvolumene i de uåpnede områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet. Se tabell 3-2 for fordeling mellom åpnede og uåpnede områder.
Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste 5 årene og er om lag 4,5 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Barentshavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2 145 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1 100 millioner Sm3 væske og 1 045 milliarder Sm3 gass. Dette er en nedgang på 250 millioner Sm3 utvinnbare o.e. og er i sin helhet knyttet til Barentshavet nord.
Barentshavet sør
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet sør er 1 020 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 445 millioner Sm3 væske og 575 milliarder Sm3 gass. Endringene i ressursestimatene her er så små at de ikke har gitt utslag i de avrundede ressurstallene som er oppgitt over.
Det har vært relativt lav leteaktivitet i Barentshavet sør de siste fem årene. Det er avsluttet kun 18 undersøkelsesbrønner, en nær halvering i forhold til femårsperioden før. Det ble gjort i alt 8 funn i de 18 brønnene. De siste seks brønnene har alle gitt funn. Den gjennomsnittlige funnstørrelsen er om lag 4,3 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Barentshavet nord
I Barentshavet ligger om lag 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst, men det er også her usikkerhetene er størst. Sokkeldirektoratet har gjennomført en geologisk evaluering av deler av Barentshavet nord basert på nye data som er samlet inn siden forrige kartlegging i 2016. Dette har ført til en oppdatering av ressursestimatet for området.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet nord er 1 125 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 655 millioner Sm3 væske og 470 milliarder Sm3 gass. De totale ressursene er redusert med 18 prosent fra forrige estimat, som var 1 375 millioner Sm3utvinnbare o.e. Reduksjonen er prosentvis større på for væske (21 prosent) enn for gass (14 prosent).