Uoppdagede ressurser
Fremdeles store uoppdagede ressurser igjen
I alle tre havområder er det fremdeles store uoppdagede ressurser. Ressursestimatene er størst i Barentshavet, der leteaktiviteten har vært lav over lengre tid. Det er minst uoppdagede ressurser i Nordsjøen der leteaktiviteten har vært høy.
Les om:
Uoppdagede ressurser er petroleumsressurser som ennå ikke er påvist ved boring. Sokkeldirektoratet estimerer volumet for uoppdagede ressurser både i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet og i områder som ikke er åpne.
Estimatene viser hvor mye petroleum som kan utvinnes fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.
Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.
For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området med vesentlig ny informasjon.
Figur 3-1 Fordeling av uoppdaget væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn.
Kakediagrammet i Figur 3-1 viser prosentvis fordeling mellom totale uoppdagede ressurser i både åpne og uåpnede områder i hvert havområde.
Om lag 62 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Barentshavet nord er det havområdet som har høyest estimat for uoppdagede væskeressurser, mens Barentshavet sør har tilsvarende for gassressurser. Det er i disse havområdene usikkerheten er størst, noe som reflekteres i det store spennet mellom høyt og lavt estimat.
Det er betydelige uoppdagede ressurser også i Nordsjøen og Norskehavet. På grunn av eksisterende infrastruktur er potensialet for verdiskaping stort i disse havområdene, selv ved funn av mindre forekomster. I Nordsjøen forventes det at væske utgjør den største andelen, mens det er jevn fordeling mellom uoppdaget væske og gass i Norskehavet.
Usikkerhetsspennet vist i Figur 3-1 er fra P95 til P05 i den estimerte sannsynlighetsfordelingen for ressursutfallet, det vil si 95 prosent sannsynlig at volumet av uoppdagede ressurser er større enn denne P95 og 5 prosent sannsynlig at volumet er større enn denne P05. Tallverdiene er gitt i Tabell 3-1.
Tabell 3-1 Uoppdagede ressurser per havområde med usikkerhetsspenn.
Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder
Sokkeldirektoratet forventer at uoppdagede ressurser utgjør 22 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel. Av dette er 60 prosent i åpnede områder. Disse fordeler seg med 29 prosent i Barentshavet, 15 prosent i Norskehavet og 16 prosent i Nordsjøen, som vist i Figur 3-2.
Figur 3-2 Uoppdagede ressurser fordelt på åpnede og uåpnede områder.
Figur 3-3 Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Selv om ressurspotensialet totalt er noe større i åpnede områder, er oppsiden størst i den uåpnede delen av Barentshavet (Barentshavet nord). Det er også her usikkerheten er størst, som vist i Figur 3-3. Ressursene i LoVeSe er fordelt mellom Norskehavet og Barentshavet sør.
Tabell 3-2 Uoppdagede ressurser per havområde, i åpnede og uåpnede områder.
Uoppdagede ressurser i norske havområder
Nordsjøen
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 575 millioner Sm3 utvinnbare o.e., fordelt på 370 millioner Sm3 væske og 205 milliarder Sm3 gass. Dette er en nedgang på 35 millioner Sm3 utvinnbare o.e. fra forrige år. Nedgangen skyldes betydelig leteaktivitet i Nordsjøen i 2024, med totalt 21 avsluttede undersøkelsesbrønner.
Selv i et modent område som Nordsjøen er det fremdeles betydelig usikkerhet i estimatene for uoppdagede ressurser, som illustrert i Figur 3-1. Figuren viser en sannsynlighetsfordeling hvor den lave enden er P95-estimatet og den høye enden er P05-estimatet. Tallverdien angir forventningsverdien i fordelingen. Denne er normalt noe høyere enn P50-verdien.
Større funn kan ikke utelukkes i Nordsjøen, men forventningen er at de fleste funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem årene er om lag 3,5 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Norskehavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 760 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 360 millioner Sm3 væske og 400 milliarder Sm3 gass. Dette er en oppgang på 35 millioner Sm3 utvinnbare o.e., der en stor del er knyttet til leteaktivitet og oppdatering av letemodellen i øvre kritt i Vøringbassenget.
I ressursestimatene for Norskehavet inngår også ressursvolumene i de uåpnede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 32 prosent av det totale estimatet, se Tabell 3-2 for fordeling mellom åpnede og uåpnede områder.
Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem årene og er om lag 4,1 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Barentshavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2 165 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1 085 millioner Sm3 væske og 1 080 milliarder Sm3 gass. Dette er en oppgang på 20 millioner Sm3 utvinnbare o.e. og er knyttet til kartlegging av prospektivitet i Barentshavet sør.
Barentshavet sør
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet sør er 1 040 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 430 millioner Sm3 væske og 610 milliarder Sm3 gass.
Det har vært relativt lav leteaktivitet i Barentshavet sør de siste fem årene. Det er avsluttet kun 18 undersøkelsesbrønner, hvor 5 av disse ble boret i 2024. Det ble gjort totalt 11 funn i de 18 brønnene. Til sammenligning ble det i femårsperioden før den siste avsluttet 27 undersøkelsesbrønner. Den gjennomsnittlige funnstørrelsen er om lag 3,8 millioner Sm3 utvinnbare o.e. for funn gjort de siste fem årene.
Barentshavet nord
I Barentshavet ligger om lag 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, 97 prosent av disse ressursene ligger i Barentshavet nord. Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst, men det er også her usikkerhetene er størst.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet nord er 1 125 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 655 millioner Sm3 væske og 470 milliarder Sm3 gass. Dette er det samme tallet som i fjor siden det ikke har vært gjennomført noen geologisk evaluering i dette området i 2024.