1 – Ressursregnskapet
Snarvei:
- 1.1 Olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel
- 1.2 Olje- og gassressurser i norske havområder
Hovedtrender:
- Liten nedgang i totale ressurser
- God brutto reservetilvekst
- For brutto reserver (reserver før den totale produksjonen er trukket fra) er det i år en økning på 262 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) sammenlignet med regnskapet for 2021. Økningen kan hovedsakelig forklares med at det i 2022 er tatt investeringsbeslutninger og levert flere planer for utbygging og drift (PUD).
1.1 Olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel
Olje- og gassressurser oppdages, funnene bygges ut som felt dersom de er økonomiske og teknologisk drivverdige, og oljen og gassen produseres og selges. Det gir et dynamisk ressursregnskap som endrer seg fra år til år.
I Ressursregnskapet per 31.12.2022 (Excel) er estimatene for de totale ressursvolumene (inkludert volumet som er solgt og levert) på norsk sokkel
- 8 247 millioner Sm³ olje
- 6 606 milliarder Sm³ gass
- totalt 15 767 millioner Sm³ o.e.
- det er en nedgang på 97 millioner Sm³ o.e. i forhold til 2021
De totale estimatene for olje, væske (sum av olje, kondensat og NGL), gass og oljeekvivalenter er vist i Tabell 1-1 sammen med endringer fra ressursregnskapet i 2021. De oppdagede ressursene er redusert med 72 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med fjorårets regnskap. De gjenværende oppdagede ressursene er redusert med 303 millioner Sm³ o.e. inkludert fjorårets totalproduksjon på 231 millioner Sm³ o.e. Reduksjonen er ti prosent for olje og seks prosent for gass.
Volumene er gitt i oljeekvivalenter (1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.).
Tabell 1-1 Forventningsverdier for petroleumsressurser per 31. desember 2022 med endringer fra 2021. (Væske er olje, kondensat og NGL)
I tabellen er petroleumsressursene delt i ressurskategorier; reserver, betingede ressurser og uoppdagede ressurser. Kategoriene er forklart i rapportens vedlegg. Åpnede områder er områder åpnet for petroleumsvirksomhet.
Illustrasjonen under viser endringen i de totale ressursene for 2022. Betingede (ikke besluttede) ressurser i felt og funn er redusert med henholdsvis 139 millioner Sm³ o.e. og 196 millioner Sm³ o.e. Reduksjonen for betingede ressurser i funn skyldes hovedsakelig modning av ressurser til reserver, det vil si at det er tatt investeringsbeslutning for funnene. Investeringsbeslutninger for prosjekt er også hovedårsaken for reduksjonen av de betingede ressursene på feltene, i tillegg er det noen reviderte anslag for enkeltprosjekt. De uoppdagede ressursene er redusert med 25 millioner Sm³ o.e., og det skyldes hovedsakelig leteaktiviteten. Det totale ressursvolumet er redusert med 97 millioner Sm³ o.e.
Figur 1-1 Endringene i totale ressurser for 2022, fordelt på hovedkategoriene i ressursregnskapet.
Oljedirektoratet estimerer volumet for uoppdagede ressurser både i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og i områder som ikke er åpnet. Disse estimatene inneholder de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.
Fordelingen av de gjenværende ressursvolumene i ressurskategorier sammen med volumet som er solgt og levert per 31.12.2022 vises i Figur 1-2. Midten av søylene viser forventet utvinnbart petroleum. Usikkerhet i totalestimatene er illustrert ved lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre i hver stolpe.
Kakediagrammet til høyre i figuren viser at 52 prosent av de forventede utvinnbare ressursene på sokkelen er produsert, og at 24 prosent av de totale ressursene ennå ikke er funnet. 17 prosent av de totale ressursene er, som i 2021, reserver. I 2022 godkjente myndighetene åtte planer for utbygging og drift (PUD) og fem PUD-fritak. Fra selskapene ble det levert inn 18 planer for myndighetsgodkjenning og 6 søknader om PUD-fritak som ved årsskiftet ikke er godkjent.
Figur 1-2 Petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2022.
1.1.1 Ressursutvikling
Ressursestimater endres over tid. Ny informasjon og kunnskap endrer forventnings¬verdien og usikkerheten knyttet til de totale ressursene. Etter hvert som ressurser kartlegges, påvises, modnes og til slutt produseres, endres status. Figur 1-3 under viser endringene i estimatene for væske og gass de siste ti årene.
Figur 1-3 Utvikling i forventningsverdien for væske- og gassressurser de ti siste årene. Væske til venstre og gass til høyre.
Det har over tid vært en jevn økning i de oppdagede ressursene for væske og for gass. Oppdagede væskeressurser viser en liten reduksjon fra 2021 til 2022, reviderte anslag for enkeltprosjekt er den viktigste årsaken til dette. I 2017 økte ressursestimatet av uoppdagede ressurser fordi ressursene i Barentshavet nord ble inkludert.
1.2 Olje- og gassressurser i norske havområder
De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både når det gjelder geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur og kunnskap. Oversikt over ressursene i de tre havområdene finnes i Ressursregnskapet per 31.12.2022 (Excel) lenke
I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62. breddegrad) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpnede og uåpnede områder er da forskjellig for de tre havområdene. Forventningsestimatene kan sees i Figur 1-4, hvor fordelingen er vist for henholdsvis væske og gass. Usikkerheten i volumestimatene avtar med økende modenhet.
I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. Av de gjenværende ressursene i Nordsjøen er 64 prosent klassifisert som reserver, hvor 49 prosent er væske og 51 prosent er gass. I fjor utgjorde reservene 60 prosent av de gjenværende ressursene i Nordsjøen.
I Norskehavet utgjør reservene 35 prosent av de gjenværende ressursene med fordelingen 32 prosent væske og 68 prosent gass. De uoppdagede ressursene utgjør den største andelen av de gjenværende ressursene med 51 prosent.
Hoveddelen, 84 prosent av olje- og gassressursene i Barentshavet, har status som uoppdagede. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.
Figur 1-4 Fordeling av gjenværende væske- og gassressurser (forventningsverdier) fordelt på havområder og ressurskategorier. Væskeressursene er vist i grønt og gassressursene i rødt.