Det første funnet i Norskehavet

Astri Sivertsen

I fjor sommer gjennomførte Oljedirektoratet det første mineralkartleggingstoktet i egen regi på Mohnsryggen vest i Norskehavet. Geologene fant et område som inneholdt store mengder sulfidmineraler, og som ikke var kjent fra før.

Dyphavet Oljedirektoratet og K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen utfører målinger ved en aktiv skorstein på sulfidfeltet Fåvne på 3000 meters vanndyp i Norskehavet. (Foto: K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen)

Alle kobbersulfidgruvene i Norge har startet sitt liv som skorsteiner på havbunnen, forklarer Dag Bering, geolog i Oljedirektoratet. Det gjelder blant annet gruvene på Løkken og Røros i Trøndelag, og Visnes på Karmøy i Rogaland.

Mohnsryggen er en spredningsrygg i skillet mellom to oseaniske plater. Disse ryggene oppstår når kontinentalplatene glir fra hverandre, og lava strømmer opp og danner en ny oseanisk skorpe.

Sulfidene dannes gjennom kjemiske prosesser rundt aktive hydrotermiske ventiler, også kalt svarte skorsteiner. Magmakamrene som ligger under skorsteinene har temperaturer på rundt 1100-1200 grader. Vannet som strømmer ut fra skorsteinene måler mellom 3-400 grader, og inneholder en rekke mineraler som det har tatt med seg på veien opp fra jorden indre. På grunn av det høye trykket på havbunnen, koker ikke vannet selv om det har en høy temperatur.

Datainnsamlingen på Mohnsryggen foregikk på vanndyp mellom 1200 og 3500 meter. Området ble valgt fordi Universitetet i Bergen (UiB) hadde funnet aktive skorsteiner der 20 år tidligere. Oljedirektoratet har i mange år samarbeidet nært med UiB, og finansierer blant annet to doktorgradsstudenter som forsker på manganskorper og metoder for å kartlegge sulfider.

Nye letemetoder

Geolog Jan Stenløkk i Oljedirektoratet var med på toktet i fjor, og forteller at de lette etter områder med inaktive skorsteiner. Det vil si områder der det ikke lenger strømmer ut vann, og hvor skorsteinene har falt sammen. Ifølge ham er det mange flere inaktive enn aktive områder på sokkelen. Men utfordringen er å finne dem.

Ulike verktøy ble testet ut på toktet, blant annet et instrument for måling av selvpotensial (SP), som ifølge Oljedirektoratet kan bli nyttig i tiden framover. Når metallsulfider kommer i kontakt med saltvann, oppstår det en svak elektrisk strøm som sensorene fanger opp.

Toktet varte i tre uker, og påviste et stort område med sulfidmineraler som ikke var kjent fra før. Her kan det finnes viktige industrimetaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.

Foreløpige beregninger tyder på at sulfidene kan inneholde som mye som åtte prosent kobber. I gruver på land er konsentrasjonen vanligvis én prosent.

Les også "Analyse viser innholdsrike havbunnsmineraler"

Store verdier

For vel fem år siden offentliggjorde Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) et overslag på verdien av mineralene og metallene på den norske kontinentalsokkelen.

Tallet var 1000 milliarder kroner. I beste fall.

Beregningen baserte seg på den samme metodikken som OD bruker for å estimere de uoppdagede petroleumsressursene på sokkelen, forklarer Steinar Løve Ellefmo, førsteamanuensis i ressursmodellering ved institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Bare med et dårligere datagrunnlag enn det Oljedirektoratet har, legger han til.

De så på havbunnstopografien på et grovmasket datasett, og lette etter strukturer som kanskje kunne inneholde mineraler og metaller. Deretter prøvde de å gi en vurdering av hvor mange forekomster som finnes, hvor store de er, og hva de muligens inneholder.

NTNU var bare ute etter å finne sulfider. Og å gi et anslag på hva de kan inneholde av kobber, sink, gull og sølv.

«Vi har kun sett på dette med havbunnssulfider. Ikke på noduler som de har i Stillehavet, og ikke på skorper, som Oljedirektoratet har kartlagt til en viss grad», sier Ellefmo.

De har heller ikke lett etter sjeldne jordarter, der potensialet ifølge ham er helt ukjent.

Skulle analysen gjøres om igjen, ville nok resultatet sett annerledes ut. Ikke minst som følge av funnet som direktoratet gjorde i fjor.

«Det var interessant å se at Oljedirektoratet fant ganske betydelige forekomster som vi ikke kjente til før, innenfor ett av de områdene vi har identifisert som mer lovende enn andre. Det bekrefter i hvert fall at vi jobber riktig, og at det er et stort potensial», sier han.

ROV: For kartlegging og prøvetaking benyttes blant annet ROV, som er en fjernstyrt undervannsfarkost (Remotely operated vehicle). (Foto: K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen)

Nye sulfidfunn

Fjorårets tokt på Mohnsryggen, nordvest i Norskehavet førte til flere funn av sulfidforekomster som ikke er kjent fra tidligere.

I disse forekomstene finnes det metaller og mineraler som er viktige i batteriteknologi, vindmøller og mobiltelefoner.

Mohnsryggen er en oseansk spredningsrygg som skiller to jordskorpeplater, og formålet med toktet var å kartlegge havbunnen med tanke på mineralressurser i området.

Oljedirektoratet gjorde det fire uker lange toktet med fartøyet Seabed Constructor.

Oppdrag fra Olje-og energidepartmentet var å kartlegge og påvise mineralforekomster i dyphavet. Lov om mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel (havbunnsmineralloven) trådte i kraft 1 juli 2019.

Les mer her: "Vellykket leting etter havbunnsmineraler"

Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.