Følelser og fakta
Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)
De unge må snakkes med, ikke til, er lærdommen tre engasjerte, nyutdannede bransjerepresentanter tilegnet seg etter å ha reist land og strand rundt for å møte skoleelever gjennom fjoråret. De tre lærte også at det globale perspektivet er underkommunisert.
De var tre som reiste Norge rundt i ett år for å engasjere skoleelever til en faktabasert debatt om energi, klima, teknologi og velferd – gjennom prosjektet Den nye oljen. Vi møtte dem på en videregående skole i Stavanger for en oppsummering.
Prosjektet Den nye oljen ble startet i 2016 for å engasjere dagens unge i en faktabasert debatt knyttet til energi, klima, teknologi og velferd. Det er bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass som står bak initiativet.
Så hva er problemet, sett fra mange norske skoleungdommers ståsted. Her er fire erfaringer trioen har gjort.
Olje- og gassnæringen har sett på seg selv som løsningen, ikke problemet. De unge har fremmet et annet syn. Og nå har deler av petroleumsnæringen endret retorikken – og flere har proklamert at de skal ta et større ansvar og bidra til reduserte utslipp.
På turné: Marius, Mariann og Herman på Jåttåvågen videregående skole i Stavanger i 2019.
#DenNyeOljen
Marius kommer Åsgårdstrand i Vestfold. Han jobbet tidligere i Finansdepartementet og er utdannet økonom fra Universitetet i Bergen og The London School of Economics.
«De negative effektene som følge av menneskeskapte klimaforandringer må begrenses. Utslippene må ned, men verden trenger energi og folk må løftes ut av fattigdom. Hvordan kan disse hensynene best balanseres?» spør Marius.
Mariann er opprinnelig fra Oslo men har bodd de siste fem årene i Tromsø. Der har hun tatt en master i geologi ved UiT - Norges arktiske universitet.
«Det er vel knapt noen bransje som sitter på mer kunnskap og kapital enn oljebransjen. Jeg gleder meg over å lære om hvordan bransjen bruker kunnskapen sin for å løse noen av de store klimautfordringene vi står ovenfor, og hvor de ser seg selv i en fremtid med grønnere energimiks», sier Mariann.
Herman kommer fra Tønsberg. De siste årene har han bodd i studentbyen Trondheim hvor han har blitt utdannet sivilingeniør innen elektro- og automasjon. Herman er en studert både i USA og i Australia, i henholdsvis på videregående- og universitetsnivå.
«Da jeg begynte å studere på NTNU fikk jeg øynene opp for klimautfordringene verden står ovenfor i dag. Samtidig lærte jeg om det økende energibehovet som forekommer av at vi blir flere mennesker på jorden og kravet det gir. Heldigvis er jeg en teknologioptimist og tror mange av løsningene ligger her – og ønsker derfor å knytte dagens og fremtidens teknologi nærmere det norske folk», sier Herman.
En annen framtid
Olje og gass representerer ikke den framtiden mange unge vil ha. Næringen forstår heller ikke de unges ståsted. Og som om ikke det var nok, olje- og gassnæringen sikter bredt i sin kommunikasjon, men treffer få.
Derfor åpner vi møtene med å si at «vi er her for å snakke med dere,» beretter Mariann Forsberg, som er geolog.
Og de utfordrer elevene: «Når vi snakker om petrokjemi spør vi gjerne om det er noen produkter de kan klare seg uten. Det får dem til å tenke litt mer».
Herman Bråten Romnes mener at flere unge ikke har tenkt nok på realiteter: «Og det går skiller aldersmessig og geografisk. Det er forskjeller mellom Østlandet, Vestlandet og nordover. De som er 18 år har et klart mer balansert syn enn 16-åringene.»
Øyeåpner: Mariann og Marius lar elevene gjøre sine prioriteringer i nasjonalbudsjettet – men krever at de leverer et budsjett i balanse.
Krevende Herman bistår elevene under budsjettøvelsen.
Finansministre (fra venstre) Christina, Silje og Eline diskuterer intenst om budsjettpostene mens Mariann fasiliterer.
Elefanten i klasserommet
Den omreisende trioen merket seg også at når mange ungdommer snakker om klima, så har de ikke det globale perspektivet. Sammenhengen mellom klima og velstand er heller ikke åpenbar. De unge er lite villig til å gå ned i levestandard. Og for ungdommene betyr «ned» noe annet enn det gjør for foreldrene.
«Hvor store Norge er i en energisammenheng er heller ikke klart for flertallet. Det er vanlig blant mange å tro at vår oljeproduksjon utgjør 20 prosent av den globale produksjonen, og ikke to prosent som er realiteten», sier Marius Andersen.
«Hva styrer hva vi får til i et land? Hva har vi råd til? Nå skal dere få på dere finansministerhatten», er beskjeden elevene på Jåttåvågen videregående skole får.
De skal spille et spill; nasjonalbudsjettet. Eksempelvis kutt oljeinntektene. Hva skjer da med balansen i budsjettet. Hvilke konsekvenser tar elevene av det? Hvordan øke inntektene fra andre sektorer, og hvor mye? Hvilke velferdstilbud må det kuttes i? Kan vi kuttet utgifter til forsvaret? Osv.
Spillet skaper engasjement og diskusjon. «Vi lærte noe, ja», er et av utsagnene etterpå. Men, endre egen hverdag… «nja, vet ikke helt».
Norges andel
Flere hevet også sminkede øyenbryn da de tre utsendte for Den nye oljen# satte Norges utslippstall i et globalt perspektiv. Norge slipper årlig ut 45 millioner tonn karbondioksid, hvorav petroleumsindustrien må svare for 14 millioner tonn. Det blir forholdsvis lite sammenlignet med de største utslippsnasjonene, Kina, USA og India. Totale utslipp global er 36 000 millioner tonn – 800 ganger Norges utslipp.
Det bør uansett ikke være en sovepute, men det setter saken i perspektiv. «Vi bør fortsatt holde på målet om å halvere utslippene innen 2030», mente flertallet i klassen.
Et flertall av ungdommene sa at de ikke får sine inntrykk gjennom tradisjonelle medier som fjernsyn og aviser. Men et mindretall fortalte at de leste aviser, etter påtrykk fra foreldrene.
For de fleste, informasjonen kommer helst gjennom ulike sosiale medier.
Fossil tankegang
Hvordan ser de så på oljeindustrien? «Gubbeindustri», var et spontant svar. Andre sa at industrien har framstått som «arrogant» og ikke villig til «å by på seg selv». Få, et par unntak naturligvis, ønsker å identifisere seg med petroleumsindustrien; den er fossil og på vei ut.
#DenNyeOljen kaster med det ballen tilbake til oljenæringen. Den har en jobb å gjøre.
Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.
Magasinet ble laget før koronakrisen 2020.