– Hva vi skal leve av etter oljen er fortsatt ikke klart
Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)
Bente Nyland har takket av etter tolv år som oljedirektør. Det er fortsatt store verdier å høste fra norsk sokkel, fastholder hun. Heldigvis for velferdsstaten. For noe reelt alternativ har vi ennå ikke.
Sjekker ut. «Framtiden må nå andre ta seg av», sier Bente Nyland som har fullført sine to perioder, til sammen tolv år, som oljedirektør.
Det er en grå og regntung dag i Stavanger. Oljedirektør Bente Nyland har så smått begynt å rydde kontoret sitt. Det er dagen etter at «hennes» åttende olje- og energiminister ble utnevnt. Nyland er nok ute av kontoret før Sylvi Listhaug (Frp) kommer på besøk til Oljedirektoratet.
De syv andre er: Odd Roger Enoksen (Sp) mens Nyland var konstituert, Åslaug Haga (Sp), Terje Riis-Johansen (Sp), Ola Borten Moe (Sp), Tord Lien (Frp), Terje Søviknes (Frp) og Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Nyland begynte som geolog i Oljedirektoratet i 1989. Tar vi med tiden før hun ble øverste leder, så har hun opplevd 21 oljeministere.
Hun mener å ha hatt en fantastisk spennende jobb, og hun har «aldri gruet meg til å gå på jobb».
Ikke bare spennende, det har også vært en verdiskapende reise for norsk sokkel. Oljefondet har i denne perioden steget fra 2000 til 10 000 milliarder kroner.
Det kan høres ut som en eneste lang opptur. For så vidt, men riktig så glatt har det ikke gått.
Skydekke
Da hun offisielt tiltrådte som oljedirektør i slutten av 2007, så beskrev hun mørke skyer over Olje-Norge. Den gang var hun bekymret for fallende oljeproduksjon og at de nye funnene var mindre enn før. Og, klimadebatten fikk mer vind i seilene. Mer om det senere.
Da Nyland ble utnevnt for sin andre seksårs-periode i 2013, uttalte hun i et intervju i Norsk sokkel at nå «har det skyet litt til. Nå er det kostnadsbildet og tilgangen på kapital selskapene er mest bekymret for. Og det med god grunn. Kostnadene ble drevet opp, mens oljeprisen gikk ned. Det endte med knall og fall».
Spørsmålet er om historien gjentar seg, tolv og seks år senere. Nyland nøler ikke med å svare: «Det er som regel nye skyer i sikte. Men etter skyer kommer solskinn. Slik er denne bransjen, det er oppturer og nedturer. Nå preges bildet av stabil og høy aktivitet. Det er andre skyer som henger over aktiviteten».
Igjen skrur vi klokka tilbake. Til årsskiftet 2007/2008: Den ferske oljedirektøren konstaterer at klimaendringene setter petroleumsnæringens omdømme under press, og «kanskje den største utfordringen overfor omverdenen er å forklare hva petroleumssektoren er. Jeg synes det er synd at de positive sidene ofte ikke kommer skikkelig fram. Det er utfordrende å forklare hvor rikdommen i dette landet kommer fra. Så er jeg også fullstendig klar over nedsiden knyttet til aktiviteten».
Penger på bok. Bente Nyland har vært med på en særdeles verdiskapende reise for norsk sokkel. Oljefondet har gjennom hennes tolv år som oljedirektør, steget fra 2000 til 10 000 milliarder kroner.
Status quo
Nyland nikker bekreftende til at det samme gjelder i dag.
«Uansett, petroleum er om enn så lenge et viktig produkt som verden trenger. Så lenge det er etterspørsel, har olje- og gassvirksomheten en viktig rolle.
Det er tydeligere enn før at vi har fått fart på elektrifiseringen av båter og biler. Vi får et mer mangfoldig energibilde, og det er fornuftig og nødvendig. Men selv om behovet i transportsektoren reduseres eller fases ut, så er det fortsatt et behov innen petrokjemi. Vi har ufattelig mange produkter som er petroleumsbasert. Og kundegruppen vokser, bare tenk på den befolkningsveksten vi har opplevd globalt.
Og hva vi skal leve av etter oljen er fortsatt ikke klart».
Nyland opplever at det er delte meninger også om oljenæringens største prosjekt i hennes periode. Kjempefunnene som ble til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, rett vest for oljedirektørens kontor. Det er stemmer som har tatt til orde for at dette feltet ikke skulle vært tillatt startet opp og at det bør stenges ned snarest mulig.
«Det er i tilfelle første gang noen stenger et felt som er lønnsomt. Hvis det skulle bli malen etter en demokratisk prosess, er folk da villige til å betale prisen?», spør hun.
Opplysningstid
Nyland mener fortsatt at det er et forbedringspotensial for å formidle et mer nyansert bilde av petroleumsvirksomheten.
«Den modellen politikerne valgte for skattlegging og regulering av olje- og gassnæringen har resultert i velstand over hele landet.
Oljedirektoratets rolle er å fortelle politikerne, industrien og andre hva vi kan forvente å finne av lønnsomme ressurser», sier hun.
Og det er mye olje- og gass igjen. Faktisk halvparten, ifølge de ressursanslag direktoratet publiserer. Derfor trengs olje- og gassarbeidsstyrken stadig å fornyes. Men også der er det skyer i horisonten. I dagens mediebilde tegnes det et mer pessimistisk bilde for rekruttering av unge. De unge ser dilemmaer.
Nyland sier at de unge i all tid har hatt dilemmaer, og at det ikke er noe nytt: «Jeg var som student, også opptatt av miljøspørsmål på 1980-tallet. Da handlet det om utslipp fra industrien, utbygging av vannkraft og forsøpling av naturen.
«Problemstillingen er noe annerledes i dag, men dersom de unge ønsker å bidra til å få ned klima-fotavtrykket, så kan olje- og gassindustrien være et godt valg. Husk at Norge er et foregangsland innen helse, miljø og sikkerhet og innen god forvaltning,» sier hun.
En god plan
Om dagens ungdom er usikre på hva som skjer langt der framme, så bør industrien, som skal gi dem jobb, tenke og planlegge langsiktig. Nyland mener de aller fleste er på det sporet. Langsiktighet er en forutsetning for å være i bransjen. Til tross for at de store funns tid (kanskje) er forbi.
«Nå må vi høste fra det vi har,» sier Nyland.
Og hun registrerer at det gjør selskapene. Eksempelvis gjennom å lete nær eksisterende infrastruktur, slik at eventuelle mindre funn kan bli lønnsomme ved å koble dem opp mot de installasjoner og rørledninger som allerede finnes der.
Hun trekker fram flere eksempler på at standhaftighet og langsiktig tankegang lønner seg.
«Det er bare et par dager siden myndighetene mottok en ny, endret Plan for utbygging og drift for utvinningstillatelse 001 på norsk sokkel, Balder-feltet. Husk også at det siste virkelig store funnet – Johan Sverdrup – ble gjort i et område som er utforsket tidligere. Ekofisk er 50 år, og Statfjord produserer fortsatt. Alt dette skjer i Nordsjøen.
Det er kanskje ikke hundretalls av milliarder kroner å hente, men flere titalls milliarder. For dette området er de store investeringene tatt, nå handler det om å høste mest mulig», minner hun om.
Og stadig videreutvikling av teknologi bidrar til å høste mer: «Det er som en romodyssé; undervannsfabrikker på havbunnen, droner som inspiserer, roboter som reparerer og digitaliseringen som gjør det mulig å sitte hjemme på land og styre produksjonen. Dette snakket vi om for 12 år siden da jeg tiltrådte. I dag er det virkelighet».
Gevinster
På spørsmål om Oljedirektoratet har innkassert noen store seiere – eller sagt på en annen måte, argumentert fram gode løsninger som bidrar til maksimal verdiskaping for samfunnet – i de årene hun har regjert, trekker Nyland først fram målet fra 2013 om å øke utvinning med fem milliarder fat olje – ut over det som opprinnelig var planlagt – er nådd. Nå er målet ytterligere skjerpet fram mot 2023.
«Dette handler om de mange små drypp, men vi klarer det gjennom det vi kaller aktivt pådriv.»
Videre ser hun med tilfredshet tilbake på beslutningen om ny utbyggingsplan for Snorre-feltet i Nordsjøen som strekker produksjonen ut over 2040 og gir store mengder ekstra olje: «Snorre har slitt ut mange saksbehandlere gjennom flere år. Men vi fikk en god løsning til slutt.»
Også for Johan Sverdrup er det lagt føringer som skal sikre muligheten for å øke utvinningen ut over det som i dag er planlagt.
«Mye er satt i gang, men fasiten får vi ikke før om mange år», sier hun.
Men en viktig sak har fått sin fasit i Nylands perioder. Norges ytre grenser er vedtatt: «Det var kjekt å få på plass delelinjen mellom Norge og Russland. Det åpnet også for nye muligheter for å gjøre store funn. Så langt har det dessverre ikke slått til. Men jeg er fortsatt optimist på Barentshavets vegne».
Nyland tenker ikke så mye på om det er noe som burde vært gjort annerledes: «Gjort er gjort og spist er spist. Det er viktigere å ta med seg lærepunkter og se framover.»
Takknemlig. «Jeg har hatt en flott organisasjon med dedikerte mennesker i ryggen. Det har aldri vært grunn til å tvile på kvaliteten på det jeg har fått av informasjon fra organisasjonen,» framholder Bente Nyland.
Ny ressurs
Ett av framtidsbildene handler om noe annet. Men også det langt ute og langt nede. Nyland synes det er «spennende og morsomt å få et nytt bein å stå på med havbunnsmineraler».
Kartleggingen er i gang, så langt med positive resultater. Men når disse ressursene kan realiseres, det er et mer åpent spørsmål. For Nyland handler det om etterspørsel: «Havbunnsmineraler inneholder materiale som er helt nødvendig i et grønt skifte. Det er behov for denne type ressurser, og reservene på land er ikke utømmelig. Dermed må vi se til havs».
Nå skal hun skifte hverdag. 31. desember var hennes siste arbeidsdag før Ingrid Sølvberg overtar kontoret som ny oljedirektør. Ifølge avtroppende direktør får hun en «kjekk jobb».
«Jeg har hatt en flott organisasjon med dedikerte og faglig dyktige kollegaer i ryggen. Det har aldri vært grunn til å tvile på kvaliteten på det jeg har fått av informasjon fra organisasjonen,» framholder hun.
Rollen som oljedirektør gir betydelig påvirkningskraft overfor næringen: «Det er litt som pisk og gulrot. Men det er ikke ofte vi har trengt å bruke pisk. Gode argumenter vinner alltid».
Nyland sier at selskapene selv ser nytten av samarbeid på sokkelen. Det kan være uenighet innimellom, men det løser seg alltid: «Andre må vurdere om vi er gode eller ikke.»
Etter å ha forlatt sin post, skal hun ta et skikkelig avbrekk noen uker. Så regner hun med at utålmodigheten og kriblingen etter meningsfylte oppgaver, tar over. Hva vites i skrivende stund ikke.
Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.
Magasinet ble laget før koronakrisen 2020.