Ny lov for nye ressurser

I 2017 fikk Olje- og energidepartementet ansvaret for å forvalte mineralforekomstene på den norske kontinentalsokkelen, og i vår ble det vedtatt en ny lov om havbunnsmineraler.

Den erstatter kontinentalsokkelloven fra 1963, som omfattet alle mineralressurser utenom olje og gass, men avgrenset seg til de som strekker seg fra land og ut i havet.

Den nye loven bygger på forvaltningsregimet for olje og gass. Saksgangen blir den samme, fra kartlegging og konsekvensutredninger og utlysning av blokker eller områder, til tildelingen av lete- og utvinningstillatelser.

Oppgaven med å kartlegge ressursene er gitt til Oljedirektoratet, som forvalter alle sokkeldata samlet inn i løpet av de mer enn 50 årene olje- og gassvirksomheten har pågått i Norge. Dermed har Oljedirektoratets geologer en idé om hvor det kan være lurt å lete etter mineraler. De har allerede en pen samling av mineralprøver fra ulike deler av sokkelen i sin Geobank i Stavanger.

Her finner vi blant annet manganskorper som er tatt opp i Norskehavet. Noen av skorpene er så mye som 20 centimeter tykke, og inneholder blant annet det sjeldne metallet scandium – et grunnstoff som brukes i LED-belysning og i ulike metallegeringer. Prøvene viser også at sjeldne jordarter finnes i større konsentrasjoner i Norskehavet enn i andre havområder som for eksempel Stillehavet.

Mineralforekomstene deles inn i tre typer: manganknoller, manganskorper og sulfider. Alle inneholder flere slags metaller, og alle ligger på store havdyp, mellom 1500 og 6000 meter, utenfor kontinentalsoklene der vi finner olje og gass.

Manganknoller, også kalt noduler, ligger på bløt bunn på store havdyp og inneholder mye mangan og jern, samt mindre mengder kobber, nikkel, kobolt, titan og platina.

Manganskorper inneholder også mest mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter. Disse vokser som laminerte belegg på fast fjell der slike stikker opp på havbunnen, typisk på dyp mellom 1500 og 3000 meter.

Sulfider inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. De er knyttet til varme kilder på verdenshavenes vulkanske spredningsrygger og øybuer der de danner «svarte skorsteiner» («black smokers») og sulfidslam. Slike svarte skorsteiner er aktive i noen tiår til tusen år før de dør ut og etterlater seg sulfidgrushauger. Hovedmengden av sulfidmalmressursene ligger i disse forlatte haugene.

På norsk sokkel er det funnet manganskorper og sulfider, men ikke manganknoller.

(Kilde: GEO og Oljedirektoratet)

Skorstein Oljedirektoratet hentet i 2018 en eldre utslukket svart skorstein fra 3000 meters vanndyp ved Fåvne-feltet i Norskehavet. (Foto: K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen)

Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.