Ringen sluttet

Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)

Tidlig på 1960-tallet fikk 10-åringen Dag Bering kunnskap om funn av manganknoller i Stillehavet. Hans far oppfordret ham til å studere dette. 50 år senere er havbunnsmineraler endelig hentet opp fra dypet også på norsk sokkel. Bare så synd at nøkkelpersonen nå pensjonerer seg.

Opp fra dypet. Det var et stort øyeblikk for Dag Bering da prøvene fra ca 3000 meters havdyp i Norskehavet ble bragt i land i 2018.

Han slår med en gang fast at det kommer til å ta lang tid før vi ser produksjon av havbunnsmineraler på norsk sokkel.

«Først må vi kartlegge mye mer. Og vi må utrede konsekvenser av produksjon», sier han.

Han beretter om en jakt ute i verden for å finne disse metallene – som er essensielle i det såkalte grønne skiftet – og som foregår på land. Utvinningen foregår under miljømessige røffe forhold.

«Metallene fra nye forekomster på havbunnen kan bli en bedre løsning. Men vi vet ennå ikke hva det kan koste. Det vi vet er at gehalten av enkelte metaller i forekomstene på havbunnen er på sju-åtte prosent. Det som hentes ut fra gruver i flere land i Afrika har gjerne en gehalt på én prosent», sier Bering.

Det vi nå skal jakte på, er mineraler som inneholder verdifulle metaller inkludert sjeldne jordarter. I disse finnes metaller som verden trenger. Og noen har vært tidlig ute. Bering forteller at Kina råder over cirka 90 prosent av de sjeldne jordartene fordi «kineserne har hatt en klar strategi.»

«Hvis de ønsker det kan de stramme inn tilgjengeligheten. Det skjedde i 2010 og da skjøt prisene i været. Dette igjen førte til en stor økning i søknader på nye lisenser internasjonalt.»

Kompetanse. Dag Bering peker på at Oljedirektoratets 200 ansatte ikke kan ha samme kapasitet som alle oljeselskapene, «men vi må ha samme nivå på kompetansen.»

Banken

Vi møtes i Oljedirektoratets mest internasjonale rom, steinlageret i det som nå har fått navnet Geobank. Her har Bering lagt ned betydelig engasjement helt siden han ble ansatt i 1990. Han arbeidet med ressursdata fra norsk kontinentalsokkel. Disse er sentrale i direktoratets mye brukte Faktasider. Han var med og utviklet disse.

Her finnes kjerneprøver fra alle de nær 6500 brønnene som er boret på norsk sokkel; letebrønner så vel som produksjonsbrønner. I kjølerommet finnes oljeprøver fra alle funn. Og i tillegg inneholder Geobank tusenvis av mikrofossiler fra brønnene. Samlet gir dette Oljedirektoratet en unik oversikt som alle selskaper nyter godt av i jakten på mer olje og gass.

«Også før det publiserte vi geodata fra leteboringer. På papir. Men tidlig på 90-tallet stoppet det opp. Oljeindustriens landsforening klaget litt på dette, og etter hvert kom en arbeidsgruppe i gang med en utgave på Internett», forteller han.

Resten er historie. Faktasidene besøkes av hundrevis av fagfolk hver dag. Selskapene har i liten grad egne databaser for slike data og de stoler fullt og helt på at Oljedirektoratet holder en oppdatert utgave levende.

Ut i felt

I sin jakt på mer viten har Bering også vært ansvarlig for en rekke ekskursjoner for direktoratets geologer. Ofte i nærområdet; i Hordaland og i Vest-Agder. Av og til lengre unna, som Danmark, Spania og Island. Her finnes steinformasjoner på land tilsvarende de vi finner under flere tusen meter under norsk sokkels havbunn.

«Vi har også tatt med ikke-geologer på ekskursjoner. Alle ansatte er på en eller annen måte tilknyttet næringen som produserer olje og gass fra ulike formasjoner. Innblikk i hvordan dette henger sammen er viktig for å gjøre en god jobb», framholder han.

Og Oljedirektoratet må være i takt med verden utenfor: «Vi må sørge for at vi er minst like gode som næringen. Innen leting og innen utbygging og drift kan vi ikke utfordre selskapene for bedre løsninger hvis vi ikke er på samme nivå og har samme kompetanse. Vi er 200 ansatte mot flere tusen i selskapene. Vi kan ikke ha samme kapasitet, men vi må ha samme nivå på kompetansen.»

Risikoen er å ikke få til effektiv leting på norsk sokkel, og ikke få til optimale utbyggingsløsninger: Men lykken står den kjekke bi og Bering mener «vi har vært gode og har rekruttert flinke folk.»

Kunnskapstørst

Og kompetanse går som en rød tråd gjennom hans karriere. Hans liv. Helt siden han som tiåring fikk nyss i manganknoller i Stillehavet.

Bering kom til Oljedirektoratet fra universitetet i Bergen. Han hadde 7 år bak seg som forsker der. I Oljedirektoratet fikk han oppgaver som geolog, og startet med modellering av Gullfaks sør.

Men det gikk som det måtte, han penset mer og mer over på forskning og utvikling. Han har også virket som fagkoordinator for geologene i ni år.

«Jeg er opptatt av utvikling! Og for å få til det, må vi få til ulike samarbeid med utenforverden», framholder han.

Det har han engasjert seg sterkt i. Det mest framtredende eksempelet er Force, hvor Oljedirektoratet fungerer som sekretariat. Force er et samarbeidsforum mellom myndigheter og olje- og gasselskaper for å dele erfaringer og å videreutvikle metoder for effektiv leting og å øke utvinningen av olje og gass – og med det øke verdiskapingen fra norsk sokkel.

Forløperen Profit ble avsluttet i 1993. Bering var blant dem som fikk i oppgave å skape et nytt forum for forskning, myndigheter og industri – en møtearena for å løse felles problemstillinger. I dag, 23 år etter opprettelsen av Force, så er seminarene fullbooket. Hver gang.

Læring

Alle skal med, også internt. Og han berømmer sin arbeidsgiver gjennom alle disse årene: «Oljedirektoratet tilrettelegger for kompetanseøkning, fagkompetanse så vel som omgivelseskompetanse. Dermed får vi en fin blanding av spesialister og allroundere.»

Det sier seg selv at han også er opptatt av rekrutteringen til Oljedirektoratet, og til næringen generelt. Det handler om å fange interessen hos talentene tidlig. Bering har tatt ulike verv i skolen for å fremme interessen for naturfag. Noe av det morsomste var Lego league på en barneskole. Ungene utviklet ulike teknologiske løsninger ved bruk av logo. De konkurrerte mot andre skoler over hele landet.

Han håper så mange som mulig fortsetter på det rette sporet: «Nasjonen trenger geologer, innen flere sektorer. Jeg tror også at unge som nå starter som geolog innen oljesektoren, kan pensjonere seg som geolog.»

Ny tid

Han leser aviser, han også. Om at oljealderen må ta slutt og at slike som ham går ut på dato. Enkelte universiteter trapper ned petroleumsforskning, noe han karakteriserer som «synd».

Mange geologer er fraværende i disse debattene. Heller ikke Bering føler for å gå for langt: «Geologer har et annet tidsperspektiv, og vi vet at klimaet har forandret seg opp gjennom til alle tider. Naturen er ikke stabil.»

Realisten i ham forteller at «jeg tror vi må ta inn over oss at fossil energi trengs i lang tid framover.»

Også produksjon av norske havbunnsmineraler ligger et godt stykke fram i tid: «Først må vi kartlegge mer, og så analysere konsekvensene av en eventuell produksjon.»

Når han nå går over i pensjonistenes rekker, så betyr det at han må bivåne fortsettelsen av havbunnsmineraleventyret fra tribunen. Men, man skal aldri si aldri. Selv sier han at om enn så lenge har han ikke store planer, annet enn å vedlikeholde hus og hytter.

Mineraljakt. Mineralene det nå jaktes på, inneholder verdifulle metaller inkludert sjeldne jordarter. I disse finnes metaller som verden trenger, sier Dag Bering.

Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.