1 - Sammendrag

I dag er det 16 felt som har, eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land. Det forventes at alle disse kraftløsningene er i drift i 2023. Da kommer felt med kraft fra land til å stå for rundt 45 prosent av den totale produksjonen av olje og gass på sokkelen.

Dette fører til at utslippene i Norge blir lavere enn de ellers ville ha vært. De unngåtte utslippene som følge av disse kraft fra land-løsninger er estimert til 3,2 millioner tonn CO₂ per år.

Dette tilsvarer om lag en fjerdedel av de totale utslippene fra petroleumssektoren i 2019. Kraft fra land vurderes på flere felt. Noen er bedre egnet enn andre. Derfor varierer både kostnader og potensielle utslippsreduksjoner betydelig fra felt til felt.

Kraft fra land-teknologien har utviklet seg siden 2008. Utstyret har blitt lettere, tar mindre plass, og mer kraft kan overføres over lengre avstander til lavere kostnad. Dette gjør tiltaket aktuelt på flere felt.

Det kreves imidlertid fortsatt feltspesifikke vurderinger av tekniske løsninger og kostnader for å finne ut hvor egnet de ulike feltene er for kraft fra land.

Kraft fra land har også andre effekter enn å redusere utslipp. En rapport publisert av Petroleumstilsynet i 2019 viser at det å bytte ut kraftproduksjonen på innretningene med kraft fra land i sum er positivt for helse, miljø og sikkerhet.

Erfaringer viser også at driftsregulariteten vanligvis er høyere når en innretning får kraft fra land enn når kraften produseres i gassturbiner.

1.1 Virkemidler

Hovedvirkemidlene for å redusere utslippene fra petroleumssektoren er økonomiske; kvoteplikt og CO₂-avgift. Summen av disse innebærer at selskap ene står overfor en samlet pris for CO₂-utslipp på rundt 700 NOK per tonn CO₂.

Dette er vesentlig høyere enn andre virksomheter i Norge og mye høyere enn i andre land med petroleumsvirksomhet. CO₂-avgiften og kvoteplikten gjør at selskapene har en økonomisk egeninteresse av å redusere sine utslipp. Dette bidrar til at utslippene fra petroleumssektoren har holdt seg stabile de siste ti årene, til tross for at flere felt har kommet i produksjon.

I framtiden forventes det at utslippene fra sektoren går ned, blant annet fordi gassturbinene på flere felt og innretninger byttes ut med kraft fra land.

1.2 Tiltaksanalyse

Rapporten gir en overordnet vurdering av muligheter og kostnader for kraft fra land til utvalgte innretninger. Vurderingene er basert på arbeid som pågår eller som er gjort av rettighetshaverne.

Det er beregnet tiltakostnader for et utvalg av kraft fra land-prosjekter som rettighetshaverne har studert, men ikke vedtatt. Tiltakskostnadene uttrykker de samfunnsøkonomiske kostnadene for prosjektene per tonn unngåtte utslipp av CO₂.

Prosjektene er delt inn i fire kategorier: Modne prosjekter i planleggingsfasen, umodne prosjekter i planleggingsfasen, prosjekter som er lagt bort og prosjekter som var del av nylig leverte utbyggingsplaner der kraft fra land ikke ble valgt.

De modne prosjektene i planleggingsfasen er på Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør, Sleipner Øst og Melkøya landanlegg. Her kan en investeringsbeslutning være relativt nært forestående. Samtlige av disse prosjektene har tiltakskostnader under 1500 NOK per tonn CO₂.

Dersom prosjektene vedtas kan over 50 prosent av olje- og gassproduksjonen midt på 2020-tallet komme til å bli drevet med kraft fra land. De unngåtte utslippene som følge av kraft fra land anslås i så fall å øke til rundt 4,9 millioner tonn CO₂ per år. To umodne prosjekter i planleggingsfasen er analysert i rapporten. Disse er på Draugen og i Halten-området.

Her har rettighetshaverne gjort overordnede studier av kraft fra land men prosjektene krever ytterlige utredninger før det kan tas en investeringsbeslutning. Både løsningene som beskrives, de tekniske studiene og kostnadsestimatene er betydelig mer usikre enn for de modne prosjektene.

Videre modning kan føre til at de tekniske løsningene og kostnadene forandrer seg. Tiltakskostnadene for prosjekter som er lagt bort er enten høye eller basert på en løsning som ikke lenger er aktuell. Tiltakskostnadene er også høye på samtlige av prosjektene som var del av nylig leverte utbyggingsplaner, der kraft fra land ikke ble valgt. Dette gjelder for prosjekter på Johan Castberg, Balder og Yme.

1.3 Kraftsystemet på land

Hvis de modne og umodne prosjektene i planleggingsfasen blir realisert, vil det medføre at kraftforbruket i Norge øker med opp mot 5,1 TWh per år. En viktig forutsetning for at dette kan la seg gjennomføre er at kraftsystemet på land kan håndtere forbruksøkningen, uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder.

Prosjektet, som innebærer høyest kraftforbruk, er på Melkøya landanlegg. Prosjektet vil kreve en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Hammerfest. Både Melkøya landanlegg, Troll B og C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør vil mangle redundant kraftforsyning fra nettet med de nettiltakene som er planlagt. Dette innebærer at innretningene i noen situasjoner kan måtte kobles fra nettet og eventuelt bruke egen reserveforsyning.

Det samme vil gjelde ved tilknytning av Halten-området og Draugen til Fosen-området, fram til den konsesjonsgitte Trondheimsfjordforbindelsen er på plass. Økt kraftforbruk medfører isolert sett lavere netto eksport av kraft fra Norden til resten av Europa, og at kraftprisene i Norge øker.

Dette påvirker tiltakskostnadene for kraft fra land. Den store forbruksøkningen i Nord-Norge bidrar til mindre flaskehalser i nettet ut av Nord-Norge, og bedre utnyttelse av kraftproduksjonsressursene i området. Dette gir samtidig størst prisøkning i Nord-Norge, og resulterer i mindre forskjeller i kraftpris mellom nord og sør i Norge.

1.4 Andre teknologier

I tillegg til kraft fra land omtaler rapporten også andre løsninger for å redusere klimagassutslippene fra petroleumssektoren. Dette kan være alternative metoder for kraftforsyning, CO₂-fangst- og lagring fra turbineksos og mer effektiv utnyttelse av energien som produseres i gassturbinene på innretningene.

Havvind, energilagring og kraftproduksjon fra gassturbiners spillvarme er eksempler på alternativ kraftforsyning. Dette er områder der det arbeides for å utvikle nye, kostnadseffektive løsninger. Energieffektivisering gjør at energien utnyttes bedre på innretningene. Dette er både god ressursforvalting og et godt klimatiltak.

1.5 Hovedfunn

De viktigste funnene i rapporten er oppsummert i følgende punkter:

• Teknologien for kraft fra land er under utvikling. Sammenliknet med i 2008 brukes vekselstrøm nå til å overføre mer kraft over lengre avstander. Dette gjør kraft fra land-prosjekter mer kostnadseffektive, og legger til rette for at flere innretninger kan få kraft fra land nå enn i 2008. Det er også utviklet teknologi som gjør det mulig å forsyne FPSO-er som har dreieskive med kraft fra land.
  
  
• Kraft fra land gir store utslippsreduksjoner. Det er 16 felt som har, eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land. Det forventes at alle disse kraftløsningene er i drift i 2023. Da kommer felt med kraft fra land til å stå for rundt 45 prosent av den totale produksjonen av olje og gass på sokkelen. De unngåtte utslippene fra feltene summerer seg til om lag 3,2 millioner tonn CO₂ per år.
  
  
• Flere kraft fra land-prosjekter nærmer seg investeringsbeslutning. Dersom prosjektene vedtas kan de unngåtte utslippene øke til rundt 4,9 millioner tonn CO₂- per år, og over 50 prosent av produksjonen midt på 2020-tallet kan komme til å bli drevet med kraft fra land. Prosjektene er på Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør, Sleipner Øst og Melkøya landanlegg. Samtlige av disse ser ut til å kunne få kraft fra land med tiltakskostnad under 1500 NOK per tonn CO₂.
  
  
• De fleste modne kraft fra land-prosjektene krever tiltak i nettet. Elektrifisering av Melkøya landanlegg krever at det bygges en ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hammerfest. Melkøya landanlegg, Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør vil mangle redundant kraftforsyning, gitt planlagte nettinvesteringer. Det betyr at de kobles ut ved anstrengte driftssituasjoner. Kraft fra land-prosjektene vil føre til at kraftprisen i Norge øker, og at det blir midre forskjeller i kraftpris mellom nord og sør i Norge.