Norges miljø- og klimaforpliktelser

Norges klimamål for 2030 og 2050 er lovfestet gjennom klimaloven som trådte i kraft 1. januar 2018.

Klimaloven utgjør rammene for norsk klimapolitikk og skal fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.

Loven fastslår at målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80-95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, hvor klimautslippene reduseres med 90-95 prosent.

Gjennom klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til å samarbeide med EU og Island om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Norges nye forsterkede klimamål under Parisavtalen forplikter Norge å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

Dersom EU ikke forsterker sitt klimamål til tilsvarende nivå som Norge, vil den delen av Norges mål som går lenger enn EUs være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner med andre land i tråd med reglene i Parisavtalen.

Utslipp av NOX reguleres internasjonalt innenfor rammen av konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. Norge er gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere de samlede NOX-utslippene med 23 prosent i 2020 sammenliknet med utslippene i 2005. Denne forpliktelsen ble nådd i 2017.

Gøteborgprotokollen omfatter også svoveldioksid (SO₂), ammoniakk (NH₃) og flyktige komponenter med unntak av metan (NMVOC). Norge er forpliktet til å redusere de samlede utslippene av NMVOC med 40 prosent i 2020, sammenliknet med utslippene i 2005. Siden starten av 2000-tallet har utslippene av NMVOC blitt kraftig redusert som følge av innfasing av utstyr for gjenvinning av oljedamp.