4 - Felt og innretninger med kraft fra land

Flere felt på sokkelen har innretninger som forsynes med kraft fra land. Disse feltene står for en betydelig del av norsk olje- og gassproduksjon.

Det er vedtatt planer om at enda flere innretninger skal ta i bruk kraft fra land i årene framover.

4.1 Felt med innretninger som har kraft fra land

Feltene Troll, Gjøa, Ormen Lange, Valhall, Goliat og Johan Sverdrup har innretninger som forsynes med kraft direkte fra land⁵. I tillegg produseres Vega med kraft fra land via vertsinnretningen Gjøa, og Hod via en innretning på Valhall.

Feltene og innretningene med kraft fra land er vist i Tabell 4.1. Med unntak av Valhall, har alle blitt drevet av kraft fra land fra oppstart. Valhall fikk kraft fra land i forbindelse med at en ny innretning ble installert på feltet.

Figur 4.1 viser utviklingen i kraftoverføring fra land til sokkelen siden 1996. Mengden kraft som overføres har økt betydelig etter 2007. Dette skyldes at flere felt har fått kraft fra land, og at kraftforbruket har økt på flere innretninger, mest på Ormen Lange og Troll A.

Figur 4.1 Utvikling av kraftoverføring fra land til sokkelen. (Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat)

 

4.2 Felt med innretninger der det er vedtatt planer om kraft fra land

Per i dag foreligger det vedtatte planer om at ett felt, Martin Linge, skal forsynes med kraft direkte fra land. Det er også vedtatt at feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog, Solveig, Hanz, Duva og Nova, skal forsynes med kraft fra land via en vertsinnretning.

De fem førstnevnte skal få kraft fra Johan Sverdrup i forbindelse med områdeløsningen på Utsirahøgda. Produksjonen på Duva og Nova skal drives med kraft fra land via Gjøa. Feltene og innretningene er vist i Tabell 4.2.

Totalt er det 16 felt som har innretninger der kraft fra land er tatt i bruk, eller der det finnes vedtatte planer om å ta i bruk løsningen. Det forventes at alle disse kraftløsningene er i drift i 2023. Da kommer feltene til å stå for rundt 45 prosent av den totale petroleumsproduksjonen på sokkelen. Feltene med plassering er vist i Figur 4.2.

 

Tabell 4.1 Felt og innretninger med kraft fra land i dag.

 

Tabell 4.2 Felt og innretninger der det er vedtatte planer om kraft fra land.

 

Figur 4.2 Felt med innretninger som drives av kraft fra land eller der det er vedtatte planer for kraft fra land. (Kilde: OD)

 

4.3 Unngåtte utslipp

Figur 4.3 gir en oversikt over årlige unngåtte utslipp av CO₂ og NOX for feltene med selvstendige innretninger som har kraft fra land, eller der løsningen er vedtatt utbygd. Utslipp som skyldes produksjon fra felt som er knyttet til disse innretningene er også inkludert.

Beregningen av unngåtte utslipp er basert på innrapporterte tall fra operatørene, og en sammenligning med en tenkt løsning med lokal kraftproduksjon ved bruk av lav-NOX-turbiner. Unntaket er Valhall der sammenligningen er basert på konvensjonelle gassturbiner. Disse var plassert på innretningen som ble stengt ned da en ny innretning med kraft fra land ble installert.

Det er tatt utgangspunkt i faktisk eller framtidig anslag for forbruk av kraft fra land og tilhørende utslipp av CO₂ og NOX. Estimerte framtidige årlige unngåtte utslipp utgjør totalt 3,2 millioner tonn CO₂ og om lag 2 600 tonn NOX.

Vedlegg B – Unngåtte utslipp inneholder en tabell som gjør rede for unngåtte utslipp, beregningsmetode og om hele eller deler av feltenes kraftbehov er dekket med kraft fra land. I tillegg til CO₂ og NOX, reduseres også utslipp av uforbrente gasser (metan og NMVOC) og andre forbrenningskomponenter i turbineksos når en innretning får kraft fra land.

Direkte utslipp av metan og NMVOC påvirkes ikke i vesentlig grad av energiløsningen. Disse utslippene er imidlertid små sammenlignet med CO₂-utslippene fra turbindrift.

 

4.4 Andre potensielle konsekvenser av kraft fra land

Kraft fra land kan påvirke produksjonen på feltene både i positiv og negativ retning. I utbyggingsfasen kan nedstenging og utsatt produksjon føre til tapt verdiskaping. Erfaringer viser imidlertid at driftsregulariteten vanligvis er høyere for innretninger med kraft fra land sammenlignet med innretninger der kraften produseres i gassturbiner.

Gjennom feltenes levetid trengs det tiltak for å opprettholde en optimal ressursutnyttelse. Dette kan for eksempel være mer gasskompresjon, injeksjon av vann eller gass for trykkstøtte, eller andre tiltak for å øke utvinningen. Tiltakene kan kreve mer kraft enn innretningene i utgangspunktet er dimensjonert for.

Et kraft fra land-prosjekt gjør det mulig å øke mengden kraft som er tilgjengelig på innretningene. Dermed gir kraft fra land-prosjektet en anledning til å vurdere nye kraftkrevende tiltak for økt utvinning.

Kraft fra land har også konsekvenser for helse miljø og sikkerhet (HMS) på innretningene. En kvalitativ analyse av konsekvensene av kraft fra land⁷ viser at det å fjerne kraftproduksjon fra innretninger i sum har en positiv effekt på HMS.

Det fører blant annet til:

• Redusert risiko for brann og eksplosjoner på grunn av fjerning av antennelseskilder
• Redusert risiko for personskader på grunn av redusert vedlikehold
• Forbedret fysisk arbeidsmiljø på grunn av reduksjon av støy, vibrasjoner og avdamping fra turbinolje og andre oljeprodukter

Viktige elementer for vurderingen av HMS-konsekvenser som følge av kraft fra land er drøftet i Vedlegg F - HMS ved kraft fra land.

 

 

Figur 4.3 Årlige unngåtte utslipp av CO₂ og NOX som følge av kraft fra land. (Kilde: Miljødirektoratet)

 

Områdeløsningen for kraft fra land på Utsirahøgda

 

Fotnoter

⁵ Kraften til drift av Snøhvitfeltet produseres i gassturbiner på Melkøya landanlegg, og leveres dermed ikke fra kraftsystemet på land som på Ormen Lange. I denne sammenheng regnes Snøhvit derfor ikke som et felt med kraft fra land.

⁶ Det arbeides med en re-utvikling av Hod som planlegges med kraft fra land via Valhall.

⁷ HMS effekter, konsekvenser og muligheter av ekstern kraftforsyning av petroleumsinnretninger, Petrioleumstilsynet 2019.