12 - Kapasitet og kompetanse – brønnplugging

12.1 Forventet pluggeaktivitet

Den siste undersøkelsen av de forventningene som operatørene har til permanent plugging av brønner er publisert i Decommissioning Insight 2017 [2], og viser at de eksisterende plattformriggene, sammen med jack-up’er og halvt nedsenkbare rigger, vil utføre de aller fleste brønnnpluggeoperasjonene.

 

Figur 12-1:
Type borerigg som forventes brukt til brønnplugging i nordsjøområdet [2]

 

Man skal være forsiktig med å feste for stor tillit til tallene som er gitt i figuren. De bør ses på som indikative. Det er relativt liten erfaring med store brønnpluggeprogrammer og nytt utstyr utvikles som kan endre balansen mellom de forskjellige opsjonene som er tilgjengelige. Det er interessant å sammenligne tallene over, som er fra 2017, med tilsvarende tall fra 2016 [4]. På norsk sokkel er behovet for jack-up’er til havbunnsbrønner falt fra 98 % i 2016 til 91 % i 2017, mens for plattformbrønner har behovet for integrert rigg falt fra 68 % i 2016 til 47 % i 2017. Undersøkelsen viser derimot at behovet for selvstendig jack-up rigg for platttformbrønner har økt, fra 21 % i 2016 til 40 % i 2017.

Det er også interessant å legge merke til den klare forskjellen det er mellom prognosene for britisk og norsk sokkel. For de britiske plattformene i nordlige og sentrale nordsjøområde forventes plattformrigger å bli brukt i henholdsvis 98 % og 78 % av tilfellene, mens forventningen tilsvarende er 47 % på norsk sokkel. Vi har ikke undersøkt grunnen til disse forskjellene, men vi tror at prognosene for nordlige og sentrale nordsjøområdene på britisk side er umodne, og vil nærme seg trenden på norsk side.

 

12.2 Brønnplugging og samtidige avslutnings- og disponeringsaktiviteter

I de fleste tilfellene vil kostnader til brønnplugging være den største enkeltkostnaden i forbindelse med et felts avslutnings- og disponeringsprosjekt. Brønnplugging er i tillegg også den avslutningsaktiviteten som tar lengst tid. Tilstanden nedihulls, spesielt i gamle produksjonsbrønner, er ofte uforutsigbar, noe som bidrar til at kostnadene er vanskelige å forutsi.

Når det gjelder faste plattformer, må brønnpluggeoperasjonene være avsluttet før det er mulig å starte forberedende arbeider for fjerning av dekksanlegget. Med pluggede brønner kan utstyr som inneholder hydrokarboner tømmes og fjernes og på den måten redusere risikoen forbundet med brann og gassfare mens fjerningsarbeidene pågår. Brønnplugging starter ofte før tillatelse til avslutning av produksjonen er gitt.

Plugging av havbunnsbrønner kan ofte kombineres med annet disponeringsarbeid, som for eksempel pigging av produksjonsledninger, frakobling av rør og ledninger, etc. samtidig som boreriggen (jack-up eller halvt nedsenkbar) støtter disse operasjonene.

 

12.3 Prognoser, timing, kostnader og usikkerheter

For undervannsfelt utgjør brønnplugging i størrelsesorden 70 % av de totale kostnadene, mens for plattformbaserte felt vil plugging mest trolig ligge i størrelsesorden 30 % til 40 % av totalkostnadene på dypere vann i den nordlige og sentrale del av Nordsjøen, og økende til ca. 50 % i den grunnere sørlige delen av Nordsjøen.

Det bemerkes at Decommissioning Insight 2017 [2] oppgir det totale antall gjenværende brønner som på norsk sokkel skal plugges til å være 3 000 stk. Vi mener at dette antallet er villedende fordi de muligens også inneholder diverse utgreininger (side tracks) og gjenåpninger (re-entries) som kan skje i løpet av en brønns levetid, eller tallet kan inneholde letebrønner. En mer relevant måte å uttrykke behovet for brønnplugging på å registrere antall brønnhoder. En overordnet vurdering basert på ODs faktasider tilsier at det for tiden er ca. 1250 plattformbrønner og omkring 800 havbunnsbrønner på norsk sokkel som gjenstår å plugge.

Forutsatt en indikativ kostnad på 60 MNOK per plattformbrønn og 130 MNOK per havbunnsbrønn, vil de totale pluggekostnadene for gjenværende brønner dermed kunne være i størrelsesorden 180 milliarder kroner. Det må understrekes at dette er en svært forenklet vurdering med betydelig usikkerhet. I virkeligheten vil det være et spenn av enhetskostnader per brønn innenfor et enkelt felt. Kostnad per brønn i en høytrykks-/høytemperaturs-brønn vil også bli betydelig høyere.

Usikkerhetene i forbindelse med brønnplugging kommer klart frem i figuren nedenfor:

 

Figur 12-2:
Stor spredning av enhetskostnader for brønnplugging [2]

 

Timingen av brønnpluggingen og dermed kostnadene er nært knyttet opp til tidspunktet når feltet offisielt stenges ned. I tilfelle produksjonsplattformer, spesielt dem som har en intakt borerigg, er det ønskelig å starte brønnpluggingen mens produksjon fra aktive brønner pågår. På den måten kan felleskostnadene ved å drive innretningen fordeles mellom brønnplugging og produksjon, og dermed redusere de totale pluggekostnadene. Etter at innretningen er offisielt nedstengt, vil alle kostnader knyttet til aktivitet på innretningen bli belastet budsjettet for avslutning og disponering.

For havbunnsbrønner som krever en mobil borerigg kan det være fordelaktig å utsette brønnpluggingen hvis riggratene er spesielt høye, mens normal praksis vil også her være å plugge brønnene så snart som mulig. Jo lenger en brønn blir stående uten tilsyn, desto større blir risikoen for komplikasjoner (f.eks. korrosjon eller kollaps) under pluggingen.

Tiden det tar for å plugge en brønn kan variere betydelig fra omkring 10 til 15 dager for en enkel brønn, som for eksempel en injeksjonsbrønn, opptil flere måneder for en komplisert brønn. For generelle planleggingsformål kan en anta ca. 30 dager for en normal produksjonsbrønn. For en plattform med 30 brønner vil det dermed typisk ta opp mot tre år for å gjennomføre pluggeaktiviteten. Som nevnt før er det mulig å starte dette arbeidet før produksjonen stenges ned.

Når det gjelder prognoser for brønnplugging, viser figuren under hvilke forventninger en har for de nærmeste 8 årene.

 

Figur 12-3:
Prognose for brønnplugging i nordsjøområdet for de nærmeste 8 årene [2]

 

På lengre sikt kan en forvente at behovet for brønnplugging vil øke ettersom mange av de større og eldre feltene slik som Ekofisk og Statfjord når slutten av sin levetid. Å forsøke å gi en god prognose utover 2025, er svært vanskelig.

 

12.4 Markedsaktører

Markedsaktørene innen permanent plugging av utvinningsbrønner er i hovedsak de samme som gjennomfører produksjonsboring og som står for drift og vedlikehold av plattform- og havbunnsbrønner i Nordsjøen, og som leverer tjenester og utstyr i forbindelse med borerelaterte operasjoner.

 

12.4.1 Boreselskaper

Noen av de viktigste boreselskapene er nevnt under.

• Saipem
• Transocean
• Nabors Offshore
• Seadrillbr
• Awilco Drilling
• COSL Drilling Europe AS
• Diamond Drilling
• Dolphin Drilling AS
• ENSCO Offshore UK Ltd.
• KCA Deutag
• Maersk Drilling
• Noble Drilling
• North Atlantic Drilling
• Northern Offshore
• Odfjell Drilling
• Paragon Offshore
• Rowan Norway Ltd
• Stena Drilling
• Transocean

 

12.4.2 Tjenester og utstyr

Under er noen av de viktigste leverandørene av tjenester og utstyr i forbindelse med brønnplugging listet.

• Schlumberger
• Halliburton
• Baker Hughes
• Fluor
• Weatherford
• Petrofac
• Acteon
• InterAct
• Claxton
• Helix Energy Solutions
• Expro
• Interwell P&A
• BiSN
• GA Drilling
• Archer
• Ardyne
• Wellcem
• Sandaband Well Plugging
• Wild Well Control
• Seal Well
• CannSeal
• Welltec
• HydraWell

 

12.5 Kapasitet og kompetanse i markedet

Gitt den moderate økningen i brønnpluggeaktivitetene som er antydet over, sammenholdt med den lave etterspørselen etter rigger for tiden, er det vanskelig å se for seg noen knapphet på ressurser innenfor dette området med det første. På lengre sikt kan en anta at det er innenfor markedet for mobile rigger at det først pånytt kan oppstå knapphet.

Plattformbasert riggutstyr vil trolig bli mindre berørt av det globale markedet, og plattformbrønner står for den største andelen av brønnpluggeaktiviteten.