3 - Generelt om avslutning og disponering

3.1 Rammebetingelser

Avslutning av petroleumsvirksomheten og disponering av innretninger reguleres av petroleumsloven [6] og petroleumsforskriften [7] [8]. Norge forholder seg også til internasjonalt regelverk og avtaler, som blant annet Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR [9]), som fastslår at petroleumsinnretninger kun i svært begrenset grad kan etterlates på stedet etter endt bruk.

Det følger av petroleumsloven § 5-3 at Olje- og energidepartementet fatter vedtak om disponering. FNs havrettstraktat "United Nations Convention on the Law of the Sea" (UNCLOS) artikkel 60 fastslår at innretninger som hovedregel skal fjernes, og at både fjerning og eventuell etterlatelse skal skje i henhold til internasjonalt aksepterte standarder. I tråd med dette og OSPAR-konvensjonen kan myndighetene beslutte disponering av undervannsinstallasjoner, flytende stålinstallasjoner og overbygningen på betong-installasjoner uten å legge saken fram for Stortinget. For disponering av betonginnretninger og plattformunderstell av store, faste stålinnretninger som krever OSPAR-konsultasjon, fremlegges saken likevel for Stortinget, før departementet fatter disponeringsvedtak (som Frigg TCP2 og Ekofisk T).

Rørledninger er omfattet av petroleumsloven, men ikke av OSPAR-konvensjonen. Valg av disponeringsalternativ avgjøres i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av en bred vurdering, der kostnader ses i forhold til konsekvensene for sikkerhet, miljø, fiskerier og andre brukere av havet. Som hovedregel aksepteres det at rørledninger og kabler kan etterlates etter tømming og rensing. Hensynet til andre brukere av havet kan etter en konkret vurdering tilsi behov for nedgraving eller overdekking av disponerte rørledninger og kabler.

Feltene er svært forskjellige med hensyn til størrelse, kompleksitet og antall innretninger. Store felt kan ha utbygging og drift i flere faser, der noen innretninger fases ut mens andre fortsatt er i drift. Dette gjelder blant annet for Ekofisk-feltet, hvor det fortsatt gjøres investeringer i nye innretninger på feltet, samtidig som andre innretninger fjernes fra feltkomplekset.

Større og mer omfattende disponeringsprosjekter må gjennomføres over flere år. Frigg-feltet er det hittil største feltet på sokkelen hvor disponering av innretninger er gjennomført. Produksjonen ble avsluttet i 2004 og disponeringsarbeidet til havs startet i 2005. I 2010 var det omfattende disponeringsarbeidet på feltet avsluttet.

Mindre innretninger, inkludert havbunnsrammer, skal fjernes i sin helhet. Et eksempel på dette er Nordøst Frigg (leddet kontrolltårn) som ble stengt ned i 1993 og som var den første innretningen på sokkelen som skulle disponeres. To år senere fattet Stortinget beslutning om disponering.

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal transporteres til land og håndteres ved godkjent landanlegg for opphogging og gjenvinning eller disponering.

For de konstruksjonsmessige beregningene relatert til en fjerningsprosess må man etterkomme krav i de til enhver tid gjeldende regler og standarder. Dette kan skape til dels unødig strenge krav, da tradisjonell dimensjonering skal sikre konstruksjonen å opprettholde sitt bruksområde. For en fjerningsprosess vil et suksesskrav heller kunne bero på at fjerningen finner sted uten kollaps av konstruksjonen, og det ble på den 18. North Sea Decommissioning Conference i februar 2018 foreslått at det kan være en mulighet å opprette en egen fjerningsstandard med krav som står mer i stil til de faktiske suksesskriteriene.

En mer omfattende beskrivelse av myndighetskrav og regelverk er gitt i Vedlegg D.

 

3.2 Avslutningsplan

Petroleumsloven (pl) kapittel 5 fastsetter bestemmelser om avslutning av petroleumsvirksomheten, herunder krav om avslutningsplan, vedtak om disponering og ansvarsforhold. I petroleumsforskriften (pf) kapittel 6, §§ 44 og 45, gis utfyllende regler om innhold i planen.

Avslutningsplanen består av to hoveddeler, en disponeringsdel og en konsekvensutrednings-del. Disponeringsdelen beskriver de tekniske og økonomiske sidene ved avslutnings-prosjektet. Konsekvensutredningsdelen gir en oversikt over forventede konsekvenser av disponeringen, blant annet for miljøet og andre brukere av havet. Både forslag til program for konsekvensutredning og selve konsekvensutredningen sendes ut på offentlig høring.

Olje- og energidepartementet (OED) koordinerer saksbehandlingen av avslutningsplanen, og behandlingen skjer i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet (Ptil). Gassco involveres dersom planene omfatter rørledninger for transport av gass.

Sentrale prinsipper i behandlingen av avslutningsplanene er at alle økonomisk lønnsomme og utvinnbare olje- og gassressurser skal være produsert og at avslutningsprosjektet er kostnadseffektivt. I tillegg skal prosjektet kunne gjennomføres uten at det går ut over helse, miljø og sikkerhet og andre brukere av havet.

Med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet, skal tidspunktet for å legge frem avslutningsplan være tidligst fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas å endelig opphøre. Tilsvarende gjelder ved opphør av tillatelsen som virksomheten drives etter.

 

3.3 Hovedaktiviteter og leverandørmarkedet

Når plan for avslutning, inneholdende detaljerte forslag til disponering av innretningene, er behandlet av myndighetene og disponeringsvedtak fattet, kan operatøren gå videre i sin planlegging og forberedelse av avslutnings- og disponeringsaktivitetene.

Hovedaktivitetene er:

• Permanent plugging av utvinningsbrønner
• Forberedende arbeider på dekksanlegg og rørledninger
• Fjerning av dekksanlegget
• Fjerning av plattformunderstellet
• Fjerning av undervannsutstyr
• Utbedrings- og oppryddingsarbeider på sjøbunnen
• Gjenvinning og sluttdisponering på land

Avslutnings- og disponeringsaktivitetene krever innsats fra et bredt spekter av norske og utenlandske leverandører av produkter og tjenester. Det er i hovedtrekk den samme leverandørindustrien som er engasjert i forbindelse med utbygging og drift av et felt som benyttes ved planlegging og gjennomføring av avslutnings og disponeringsprosjekter.

Tjenester og produkter som kreves under de enkelte disponeringsaktivitetene er i hovedtrekk:

• Prosjektstyring, prosjektering og rådgivningstjenester
• Borerigger, bore- og brønnutstyr
• Fartøysleveranser
• Spesialutstyr og -tjenester
• Anlegg for gjenvinning og sluttdisponering

Figuren under fremstiller sammenhengen mellom aktiviteter og leverandører i en matriseform.

 

Tabell 3-1:
Aktiviteter og leverandører i markedet for avslutning og disponering

 

De enkelte aktivitetene og leverandørmarkedet for disponering av utrangerte innretninger er beskrevet nærmere i de følgende kapitlene.

Markedet for avslutning og disponering er i mange sammenhenger i motfase av offshore leverandørmarkedet generelt. Når oljeprisen har vært høy og det er stor utbyggingsaktivitet, har det vist seg at disponeringsprosjektene ofte blir satt på vent. Grunnen er at rettighetshaverne har en tendens til å prioritere igangsettelse av nye felt som gir inntekter fremfor å bruke penger og ressurser på disponeringsaktiviteter som ikke har en slik økonomisk oppside. Mange felt har også fått forlenget levetid som følge av høye oljepriser.

I 2014 skjedde det et markant fall i oljeprisen, noe som fikk en dramatisk konsekvens innen olje- og gassvirksomheten, og følgelig også for leverandørindustrien – både globalt og nasjonalt. Figuren under illustrerer virkningen for det globale offshoremarkedet, og indikerer at det kan ta noen år før aktivitetsnivået tar seg opp igjen [10].

 

Figur 3-1:
Innkjøp av offshore tjenester og utstyr per segment [10]

 

Situasjonen for norske leverandører har også vært dramatisk, og kan illustreres ved ordreinngangen til 16 av de største aktørene innen offshoreindustrien. Se figuren under.

 

Figur 3-2:
Netto ordreinngang for noen av de største aktørene [10]

 

Situasjonen per i dag er følgelig at det er mye ledig kapasitet i markedet, med tilsvarende prispress på leverandørene. Normalt skulle det tilsi at tiden nå er gunstig for at de planlagte disponeringsprosjektene kan bli gjennomført.