Et utvalg EOR-metoder
Blandbar vann – alternerende – gassinjeksjon (VAG) med CO₂-gass eller hydrokarbon (HC)-gass: Ved blandbare betingelser (som blant annet er avhengig av trykk, temperatur og oljens komposisjon) vil gass og olje oppløses i hverandre og danne en felles fase. Disse prosessene gjør at oljen enklere kan presses mot produksjonsbrønnene og produseres.
Lavsalint/Smart vann: Ved å forandre injeksjonsvannets kjemiske sammensetning slik at saltinnholdet endres, kan fuktegenskapene i reservoaret forandres. Dette kan bidra til at deler av den immobile oljen blir mobilisert og kan produseres. Metoden vurderes blant annet på krittfeltene i Ekofiskområdet.
Lavsalint sammen med polymer: Denne metoden er en kombinasjon av injeksjon av vann med redusert saltinnhold og polymer. Polymer tilsatt injeksjonsvannet øker vannets viskositet (gjør vannet mer tyktflytende). Dette fører til en mer stabil og jevn fortrengning av oljen.
Surfaktant sammen med polymer: Denne metoden er en kombinasjon av surfaktant (såpestoffer) og polymer. Polymer tilsatt injeksjonsvannet øker vannets viskositet. Dette fører til en mer stabil og jevn fortrengning av oljen. Surfaktant tilsettes injeksjonsvannet for å endre fuktegenskapene i reservoaret og redusere grenseflatespenningen mellom olje og vann. Dette kan føre til at deler av den immobile oljen blir mobilisert.
Gel: Det er mulig å «tette» den høypermeable sonen, hvor oljen allerede er produsert, ved å sette en gel-plugg som tvinger vannet ut i udrenerte omkringliggende områder.
Alkalisk: Alkaliske stoffer tilsettes injeksjonsvannet. Disse stoffene reagerer med oljen, fører til reduksjon i grenseflatespenningen mellom olje og vann, og endrer fuktegenskapene i reservoaret. Dette kan resultere i at deler av den immobile oljen blir mobilisert.
Figur 3.11 En forsker i arbeid på IOR-senteret i Stavanger. Foto: Jan Inge Haga.