Bruk av sporstoff i brønner øker reservoarforståelsen
Basert på innspill fra Institutt for energiteknikk:
Sporstoff, også kalt tracere, er et stoff som pumpes inn i brønner sammen med vann eller gass, eller plasseres i kompletteringen i brønner. Måling av sporstoff i den væsken eller gassen som produseres vil kunne fortelle hvilke soner som er aktive, hvilken type væske som strømmer hvor og hvilke mengder som produseres. Det gir informasjon om hvilke deler av reservoaret som strømmer godt og i hvilke deler det er nødvendig med ytterligere tiltak for å øke utvinningen.
Den første internasjonalt rapporterte bruken av sporstoff skriver seg fra 1946. Heliumgass (He) ble injisert i Elk Hills- oljereservoaret i California for å studere strømming av gass i reservoaret. I tiåret etter var der flere spredte forsøk med helium og radioaktivt hydrogen (HT) i andre reservoar, men det var først på 1970- og 80-tallet at sporstoffteknologi begynte å få et visst innpass i petroleumsindustrien.
I Norge ble sporstoff for første gang tatt i bruk i 1984 for å studere hvordan borevæske påvirker kjerneprøver fra brønner. Radioaktivt vann (HTO) ble tilsatt borevæsken under leteboring på Snorre.
Sporstoff ble først brukt i forbindelse med produksjon på Ekofisk og Gullfaks i årene 1985-1987 for å studere flømming av injisert vann og gass mellom brønner. Alle sporstoffene var radioaktive. Resultatene var positive og førte til at industrien ønsket å utvikle ikke-radioaktive kjemiske sporstoff. Dette ble for første gang gjennomført av IFE i 1988 for måling av gass på Ekofisk på oppdrag for Phillips.
I 1990 ble «Tracerklubben» etablert på IFE som et program med større oljeselskap som sponsorer og OD som observatør. Arbeidet har resultert i kvalifisering av nye ikke-radioaktive sporstoff for gass, vann og olje.
I senere år har det vært arbeidet mye med å utvikle sporstoffbaserte metoder for måling av gjenværende (immobil) olje. IFE har utviklet og kvalifisert metoder for dette både for flømmede områder mellom brønner og for undersøkelser i området nær en enkeltbrønn. Dette er en viktig del av arbeidet med å kvalifisere ulike EOR-metoder ved pilotering.
I mange av reservoarene som er eller har vært i produksjon, har det vært en eller flere sporstoffinjeksjoner. Hensikten er forbedret reservoarbeskrivelse gjennom å forstå fluiddynamikken bedre. Slik forståelse er nødvendig for å sikre optimal drenering av reservoaret. Verdien av bruk av teknologien i Norge og internasjonalt er vanskelig å måle direkte, men er anslått til å beløpe seg til milliarder av kroner.
Figur 2.19 Sporstoff i brønner.