Gullfaks – suksesshistorien i gullblokken
Gullfaks ligger i det som ble kalt gullblokken da den ble tildelt i 1978. Da oljefunnet ble bekreftet samme år, startet et langt og rikt eventyr. Første del av utbyggingen ble PUD-godkjent i 1981 med to betongplattformer; Gullfaks A og Gullfaks B som ble plassert på den vestlige delen av feltet. Ny PUD i 1985 omfattet en tredje betongplattform; Gullfaks C på den østlige delen. I dag er Gullfaks et områdesenter som blir benyttet av flere felt i området.
Hovedreservoarene på Gullfaks består av sandstein med gode egenskaper. Det er likevel ikke et enkelt felt å produsere, fordi det er oppdelt av mange forkastninger på kryss og tvers. Forventede utvinnbare reserver ved produksjonsstart i 1986 var om lag 210 millioner Sm³ olje basert på en levetid til 2007.
Siden har reserveanslagene blitt oppjustert jevnlig, både med nye reservoarsoner og strukturer, som følge av bedre produksjonsegenskaper enn forventet og kontinuerlige tiltak for økt utvinning. Reserveanslaget (inkludert det som er produsert) er nå 384 millioner Sm³ olje. Mens forventet utvinningsgrad ved PUD var rundt 44 prosent, har utvinningsgraden nå passert 62 prosent for hovedreservoarene.
Reserveøkningen på Gullfaks er en suksesshistorie hvor trykkstøtte med vann- og gassinjeksjon, nye brønner, og reservoarovervåking (inkludert 4D-seismikk) har resultert i høy utvinning. På Gullfaks er det brukt avanserte seismiske data for å plassere nye brønner i reservoarområder med gjenværende olje.
Det blir kontinuerlig boret brønner til nye reservoarområder, og fordelingen av gass- og vanninjeksjon i de ulike delene av feltet blir optimalisert. Brønntiltak og intervensjoner i eksisterende brønner er også en viktig del av strategien for å holde produksjonen oppe. Det arbeides med å forbedre borekapasiteten, og det bores nå betydelig flere brønner pr. år enn tidligere. Bruk av trykkbalansert boring har gjort det mulig å bore brønner som ellers ikke ville blitt boret. Teknologien gjør det mulig å håndtere større trykkforskjeller i en brønn.
Fram til 2013 var forståelsen at ressursene i det tette kalksteinsreservoaret i Shetland/Lista over Gullfaks ikke kunne utvinnes. Men ny informasjon fra en prøveutvinning i 2014 viste at oljen likevel kan produseres gjennom naturlige sprekker i reservoaret.
Plan for utvinning av disse ressursene med utvinning fra eksisterende brønner ble godkjent i 2015. Et pilotforsøk med å injisere vann for å øke utvinningen ble også gjennomført. Positive resultater fra piloten og omfattende reservoarstudier la grunnlag for en ny endret plan med vanninjeksjon som utvinningsstrategi i 2019. Nå både produseres det fra, og injiseres i Shetland/Lista-reservoaret på Gullfaks.
Shetland/Lista-prosjektet på Gullfaks er et godt eksempel på at pilotforsøk bidrar til økt kunnskap, som igjen fører til økt utvinning fra mer utfordrende reservoarsoner på eksisterende felt.
Figur 2.15 Produksjonsprofil på Gullfaks.