1 – Innledning og sammendrag
Oljedirektoratets Ressursrapport 2022 gir status og analyser av de langsiktige mulighetene og utfordringene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
Ressursrapport 2022 viser
- det gjenværende ressurspotensialet og de muligheter og verdier disse kan representere for det norske samfunnet
- at norsk sokkel er konkurransedyktig både når det gjelder kostnader og klimautslipp
- hva som må til for at Norge kan opprettholde sin rolle som en stabil, langsiktig og trygg olje- og gassleverandør til Europa
- utfordringer, dilemma og muligheter når virksomheten skal utvikles innenfor strengere klimapolitiske rammer
Rundt halvparten av de estimerte petroleumsressursene er produsert fra 1971 og fram til i dag. I denne perioden har olje- og gassproduksjonen bidratt med om lag 18 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt, målt i dagens kroneverdi [1]. Sektoren utgjør en stor og viktig del av norsk økonomi og står for en betydelig del av de statlige inntektene.
Det anslås å være like mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det er produsert gjennom 50 år. Historien viser at de gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet og industrien i lang tid framover.
En konkurransedyktig sokkel er en forutsetning for å opprettholde verdiskapingen. Gjenværende ressurser, lave enhetskostnader, lav CO2-intensitet og en fleksibel infrastruktur for gass gjør Norge til en konkurransedyktig og langsiktig leverandør av både olje og gass til Europa.
For at norsk sokkel skal holde produksjonen på et høyt nivå, bidra med store verdier til fellesskapet og stabile, langsiktige og trygge olje- og gassleveranser til Europa, er det viktig å begrense det forventede fallet i produksjonen (Figur 1.1).
Figur 1.1 Produksjonsutsikter for olje og gass fra norsk sokkel mot 2040.
Det er store gjenværende ressurser i produserende felt, med et betydelig potensial for økt utvinning som kan bidra til å motvirke nedgangen. Dette krever at det investeres mer i økt utvinning enn i dag, at funn som allerede er gjort modnes fram til utbygging og at enhetskostnadene holdes nede.
Basert på dagens prognose, må en stadig større del av produksjonen fra 2030 og utover komme fra uoppdagede ressurser. Mye av dette vil komme fra mindre funn. Når produksjonen fra et felt avtar, blir det ledig kapasitet i infrastrukturen. Det vil øke insentivet for å lete etter og utvinne mindre funn, noe som kan gjøre det mulig å bygge ut funn som er for små til å bli lønnsomme som selvstendige utbygginger.
For å redusere nedgangen i produksjonen, må det i tillegg gjøres større funn enn det som blir gjort i dag. Potensialet for å gjøre store funn er størst i lite utforskede områder og områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er viktig for ressursforvaltningen at selskapene ikke bare høster av tidligere investeringer, men også leter og investerer i de mindre utforskede områdene på sokkelen.
Letevirksomheten de siste 20 årene har tilført samfunnet enorme verdier. OD anslår at samlet netto nåverdi fra leting de siste 20 årene er om lag 1500 milliarder kroner med 7 prosent diskonteringsrate og 2100 milliarder kroner med 4 prosent diskonteringsrate. Virksomheten har gitt en samlet netto inntekt på over 3000 milliarder kroner. Leting er lønnsomt i alle havområder.
Et mangfold av selskap har bidratt til verdiskapingen gjennom stort idémangfold og interesse for ulike letemodeller, teknologier og letekonsepter. Ved utgangen av 2021 var 36 selskap aktive på norsk sokkel. Dette er en nedgang siden toppåret 2013 da det var 56 selskap. Nedgangen i antall aktører har bakgrunn i at store internasjonale selskap og europeiske gass-/kraftselskap de siste årene har solgt seg ut, samtidig som det har vært en rekke sammenslåinger og oppkjøp. Flere selskap har som del av denne prosessen vokst og styrket sin posisjon, og de mellomstore selskapene er blitt en stadig viktigere kraft i videreutviklingen av norsk sokkel.
Over halvparten av anslaget for gjenværende ressurser i åpnede områder på norsk sokkel er gass. Mesteparten av den påviste gassen ligger i Nordsjøen og i Norskehavet, mens om lag to tredjedeler av de uoppdagede gassressursene forventes å ligge i Barentshavet (Figur 1.2).
Figur 1.2 Gjenværende gassressurser.
Rundt halvparten av de uoppdagede gassressursene i Barentshavet antas å ligge i uåpnede områder.
I Nordsjøen og i Norskehavet er infrastrukturen godt utbygget, noe som senker den økonomiske terskelen for å lete etter og bygge ut gassfunn (Figur 1.3). Etableringen av rørledningen Polarled har bidratt til å øke interessen for å lete etter gass i Norskehavet. I Barentshavet gir manglende avsetningsmuligheter begrenset interesse for å lete etter gass. I dag er LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest den eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet. Gass fra Snøhvit fyller all kapasitet på LNG-anlegget i lang tid framover.
Uten større eksportkapasitet er både påviste og uoppdagede gassressurser i Barentshavet av mindre interesse. I tillegg blir det mer krevende å bygge ut oljefelt med assosiert gass. Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet. Ny eksportkapasitet er derfor i større grad avhengig av samordning av ressurser. Studier OD og Gassco gjennomførte i 2020 viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra havområdet, noe seinere studier har bekreftet [2]. Energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet for prosjektet har økt det siste året.
Figur 1.3 Infrastruktur på norsk sokkel.
Norge er en viktig og langsiktig gassleverandør til Europa, og norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU. Gass kan i tillegg til å sikre energi med relativt lavt klimaavtrykk også brukes for å balansere variable fornybare kilder som sol og vind.
Påvises det mer gass, kan gass på sikt også brukes til å produsere tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen, som kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling. Hydrogen kan dermed på sikt styrke konkurransekraften til norsk gass og bidra til å skape et marked for fangst og lagring av CO2 (CCS). OD har en sentral rolle i å kartlegge mulighetene og legge til rette for lagring av CO2 på norsk sokkel. Norske myndigheter utreder om gassinfrastrukturen på norsk sokkel, ved noen tilpasninger, kan frakte både hydrogen og CO2.
Energiomstillingen i Europa kan bidra til økt etterspørsel etter havbunnsmineraler, som er nødvendige for produksjon av blant annet elbiler, vindturbiner, batterier og elektriske komponenter. OD har fått ansvaret for å kartlegge forekomstene av mineraler på norsk sokkel. Foreløpige resultater viser at det finnes interessante forekomster av manganskorper og sulfider på havbunnen, og disse har et høyt innhold av blant annet kobber, sink og kobolt. Dette indikerer spennende framtidsutsikter for Norge.
Samtidig medfører energiomstillingen stor usikkerhet om hvordan verdens energisystemer og -markeder blir fram mot 2050, og hvordan aktiviteten på norsk sokkel kommer til å bli påvirket. I tillegg til usikkerheten i omgivelsene, er utviklingen avhengig av ressurssituasjonen. Dette kan gi betydelige forskjeller i framtidig produksjon og inntekter til samfunnet.
Skal norsk sokkels konkurransekraft opprettholdes, er det viktig at næringen får forutsigbar tilgang på prospektivt areal. Økt teknologiutvikling og tiltak som kan holde enhetskostnadene nede og redusere klimaavtrykket ytterligere blir også vesentlig. Samtidig må verdikjedene innenfor olje og gass styrkes og utvides til også å inkludere CCS, hydrogen og havbunnsmineraler. Høy leteaktivitet, målrettet teknologiutvikling og aktive aktører kan øke mulighetene for å lykkes.
Sammendrag
Kapittel 2: Gjenværende petroleumsressurser
ODs estimat for totale petroleumsressurser på norsk sokkel er 15 864 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Rundt halvparten av dette er solgt og levert. Det er betydelige uoppdagede ressurser igjen, og det forventes at om lag 56 prosent er i åpnede områder. Potensialet for å finne mer gass er størst i Barentshavet. Det er store gjenværende ressurser i produserende felt, med et betydelig potensial for økt utvinning.
Kapittel 3: Konkurransekraft og verdiskaping
Leting etter og utvinning av olje og gass har tilført samfunnet enorme verdier. Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Tidsriktig leting og utbygging er viktig for å sikre god ressursforvaltning.
Kapittel 4: Et aktørbilde i endring
Nedgangen i antall aktører på norsk sokkel har vært betydelig de siste årene. Likevel er aktiviteten fortsatt høy. Mange små og mellomstore selskap har slått seg sammen og styrket sin posisjon. De mellomstore selskapene er blitt en stadig viktigere kraft for videreutviklingen av norsk sokkel.
Kapittel 5: Energiomstillingen gir nye muligheter
Norsk sokkel er godt posisjonert til å møte energiomstillingen. Samtidig åpnes mulighetene for å styrke verdikjedene i olje- og gassvirksomheten samt ny næringsaktivitet som for eksempel lagring av CO2, produksjon av hydrogen og utvinning av havbunnsmineraler.
Kapittel 6: Framtidig produksjon og inntekter
Det er usikkerhet knyttet både til framtidig produksjon på norsk sokkel og til framtidige inntekter fra virksomheten. Tre mulighetsbilder viser et betydelig utfallsrom både i produksjon og inntekter. Målrettet teknologiutvikling, investeringsvillige aktører og vellykket leting kan øke mulighetene for at både produksjonsvolum og inntekter holder seg høye.
Faktaboks – Ressursklassfisering