5 – Energiomstillingen gir nye muligheter
Norsk sokkel er godt posisjonert til å møte energiomstillingen. Samtidig åpnes mulighetene for å styrke verdikjedene innen olje og gass samt ny næringsaktivitet som for eksempel CCS, produksjon av hydrogen og utvinning av havbunnsmineraler.
Situasjonen i energimarkedene og Russlands invasjon av Ukraina har skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. EU-landene har et uttalt mål om å gjøre seg uavhengig av en stor del av den russiske gasseksporten innen utgangen av 2022. Samtidig står Europa foran en utfordrende energiomstilling der EU i likhet med Norge har ambisiøse klimamål for 2030 og mål om klimanøytralitet i 2050.
I et møte mellom Norge og EU i juni 2022 ble det framhevet at norsk sokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. Felleserklæringen om energisamarbeid understreker Norges spesielle stilling og behovet for leveranser av både olje og gass også etter 2030: "Recognising that Norway has significant remaining oil and gas resources and can, through continued exploration, new discoveries and field developments, continue to be a large supplier to Europe also in the longer term beyond 2030. The EU supports Norway’s continued exploration and investments to bring oil and gas to the European market." [19]
Felleserklæringen pekte også på et langsiktig samarbeid innenfor hydrogen og CCS: "Noting (...) future potential for cooperation on offshore renewable energy and hydrogen, driven by ambitious EU objectives under RePowerEU Plan, and on carbon capture and storage (CCS)."[19]
Norsk gass
For å nå klimamålene har EU satset stort på fornybar kraft som vind- og solenergi. Dette har bidratt til å redusere CO2-utslipp, men gir samtidig noen utfordringer ettersom denne type energi er variabel. Med stadig mer fornybar energi, trengs energikilder og
-lagring som kan samvirke med variabel fornybar energi. Gass og regulerbar vannkraft, som Norge har, er svært effektivt til å balansere variabel energi (faktaboks Energiproduksjon fra ulike kilder).
Faktaboks – Energiproduksjon fra ulike kilder
I Storbritannia har kombinasjonen av gass og vindkraft, høy CO2-pris og energieffektivisering ført til en betydelig nedgang i kullkraft og kutt i CO2- utslippene. Her har gass fra Norge, som er Storbritannias viktigste gassleverandør, bidratt mye. Å bytte ut kull med gass og fornybar energi er generelt en effektiv måte å få til store, raske og rimelige utslippskutt ettersom gass frigjør opptil 50 prosent mindre CO2 enn kull når den forbrennes.
Norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i Europa. EU-kommisjonen har definert investeringer i gass under visse forutsetninger som bærekraftige under EUs taksonomi, noe som ble støttet av EU- parlamentet i juli 2022. Taksonomien er en omfattende ordning for å styre investeringer i bærekraftig retning slik at EU når nullutslippsmålet i 2050. Reglene gjelder fra 2023.
Fra naturgass til hydrogen
Både FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) har skissert behov for hydrogen i de mest ambisiøse scenarioene for å få ned utslipp av klimagasser. Gass fra norsk sokkel, kombinert med CCS, kan på sikt brukes til kommersiell produksjon av tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen.
Det er store likhetstrekk mellom en eksisterende naturgassverdikjede og en lavkarbonverdikjede basert på blått hydrogen. De viktigste forskjellene er:
- konvertering av naturgass til hydrogen krever i mange tilfeller tilførsel av elektrisk kraft
- hydrogenanlegg må ha en løsning for fangst, transport og permanent lagring av CO2
- konvertering av transportsystem for naturgass til hydrogen vil fjerne risikoen for utslipp av metan
Norske myndigheter utreder om gassinfrastrukturen på norsk sokkel, ved noen tilpasninger, kan frakte både hydrogen og CO2 [30]. Gjenbruk av gassinfrastrukturen kan bidra til å gjøre omstillingen til nye energiformer billigere. En koordinert utvikling gjør det mulig å utnytte synergiene mellom de ulike verdikjedene. Målet er å sikre at løsningene bidrar til å skape størst mulig verdier, og at de ikke medfører uheldige konsekvenser for ressursforvaltningen.
Industrien er aktiv pådriver for å få til lavutslippsløsninger med gass, CCS og hydrogen. Dersom initiativene bidrar til å utvikle en verdikjede for tilnærmet utslippsfri hydrogen, kan etterspørselen etter gass som råvare øke. Regjeringen ønsker å bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt [18].
Norge har injisert CO2 for lagring på norsk sokkel i over 25 år.
Fangst, transport og lagring av CO2 (CCS)
IPCC og IEA har i de fleste av sine scenarioer lagt inn at det trengs mange anlegg for fangst og lagring av CO2 for å nå Parismålene. CCS innebærer å fange CO2 fra kraftproduksjon og industri for så å transportere det og lagre det sikkert i dype geologiske formasjoner. I Norge betyr det i undergrunnen på sokkelen.
Norske aktører har lang erfaring og god kompetanse på sikker lagring av CO2,, det er blitt gjort på norsk sokkel i forbindelse med petroleumsproduksjon siden 1996. Formålet har vært å møte Europas kravspesifikasjoner på CO2-innhold i gassen ved eksport. På Sleipner i Nordsjøen fjernes CO2 fra gasstrømmen for så å bli injisert i Utsiraformasjonen. CO2 fra gassen i Snøhvit fjernes på LNG-anlegget på Melkøya før det tilbakeføres til feltet via en rørledning. Figur 5.2 viser historiske injiserte CO2-volum fra 1996 til 2020 samt prognoser for CO2-injeksjon fra 2021 til 2050.
Figur 5.2 Kumulativ CO2-lagring basert på historiske tall fram til 2020, og prognoser fra 2021 Inkludert Sleipner, Snøhvit og besluttede prosjekter per juni 2022.
Myndighetene vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO2 på sokkelen. Virksomhet som er rettet mot undersøkelse, utnyttelse og transport for lagring av CO2, er regulert av lagringsforskriften [31].
OD har kartlagt områder som egner seg til lagring, et arbeid som resulterte i et CO2-lagringsatlas for norsk sokkel [32]. ODs kartlegging viser at er mulig å lagre store mengder CO2 i undergrunnen.
CCS på norsk sokkel kan bidra til betydelig lavere utslipp av klimagasser både i Norge og i Europa. Lagring av CO2 er en forutsetning for å utvikle en verdikjede for hydrogenbasert gass, noe som styrker konkurransekraften til norsk gass.
Det vil være behov for å videreutvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport, injeksjon og overvåking av CO2. Hovedutfordringen er å utvikle lønnsomme forretningsmodeller som kan bidra til at nødvendig volum CO2 blir lagret for videre drift av industri og utvikling av nye næringer. Dette skal Langskip demonstrere. Langskip er et av de første prosjektene for CCS i verden som utvikler en hel verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2.
Havvind
Utbygging av havvind kan bli et viktig marked for leverandørindustri og verft i Norge. Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av tilgang på store havområder. Dette kan innebære interessekonflikter mellom utvikling av havvindnæringen og videreutvikling av andre næringer når det gjelder bruk av havareal.
Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. OD deltar i dette arbeidet sammen med flere andre direktorat. Basert på direktoratgruppens vurderinger, skal det foreslås områder som legger til rette for god sameksistens med andre næringer, ivaretar viktige miljøverdier og gir grunnlag for lønnsom utbygging. Oppdraget skal leveres til OED 30. april 2023.
Havbunnsmineraler
Energiomstillingen innebærer en økning i elektrifiseringen av samfunnet globalt [33]. Dette kan føre til økt etterspørsel etter mineraler som er nødvendige for produksjon av blant annet elbiler, vindturbiner, batterier og elektriske komponenter. I årene som kommer forventes det større interesse for leting etter og utvinning av mineraler på norsk sokkel. OD har fått ansvaret for å kartlegge forekomstene av havbunnsmineraler.
Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på sokkelen [34]. Som en del av dette blir det gjennomført en konsekvensutredning som skal belyse hvilke virkninger en åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale forhold. Konsekvensutredningen gjennomføres i henhold til fastsatt program. Oljedirektoratet bistår i arbeidet med konsekvensutredningen.
OD og samarbeidspartnere har i flere sesonger samlet inn data i dyphavet (Figur 5.4), og en kartapplikasjon som viser hvor toktene er gjennomført er publisert på ODs nettsted (www.npd.no). I 2022 ble digitale data OD har samlet inn, alene eller sammen med andre institusjoner, gjort tilgjengelig. Interessen for de publiserte dataene er stor.
Figur 5.3 Sulfidprøve fra Mohnsryggen Det grønnlige mineralet er Atakamitt, som er rikt på kobber.
Foreløpige resultater viser at det finnes interessante forekomster av manganskorper og sulfider på havbunnen. ODs kjemiske analyser av prøver som er hentet opp viser høyt innhold av blant annet kobber, sink, kobolt og sjeldne jordarter (Figur 5.3). OD er i 2022 involvert i fire tokt i Norskehavet for å utforske potensialet videre, og det arbeides med et ressursanslag for havbunnsmineraler. Dette kan innebære spennende framtidsutsikter for norsk sokkel.
Figur 5.4 Undersøkelsesområder havbunnsmineraler.