Forord

I år er det 50 år siden Oljedirektoratet (OD) ble opprettet av Stortinget og lokalisert i Stavanger. Opprettelsen skjedde ti år etter at Phillips Petroleum sendte brev til norske myndigheter og bad om eksklusive rettigheter til å lete etter olje og gass i de delene av Nordsjøen som ligger på norsk territorium. Myndighetene avslo forespørselen, og året etter proklamerte regjeringen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. En ny lov ble vedtatt, den slo fast at staten er grunneier, og bare Kongen (regjeringen) kan gi tillatelser til leting og utvinning.

Første konsesjonsrunde ble gjennomført i 1965, og året etter ble den første letebrønnen boret. Det skulle bores 27 undersøkelsesbrønner før det ble gjort et drivverdig funn, Ekofisk i 1969. Dette var verdens største oljefelt til havs, og allerede to år etter startet prøveproduksjonen på feltet. Ekofisk har nå produsert i over 50 år, og fikk i 2022 forlenget utvinningstillatelsen fra 2028 til 2048.

Da Ekofisk ble erklært kommersielt, var det klart at oljevirksomheten i Norge var kommet for å bli. Det gjorde det nødvendig for myndighetene å styrke den nasjonale styringen og kontrollen av virksomheten. Dette resulterte i 1972 i en tredeling av statens petroleumsvirksomhet; et departement (nå Olje- og energidepartementet, OED), et statsoljeselskap (Statoil, nå Equinor) og et fagdirektorat (OD).

Siden da har selskapene lett, funnet og produsert, de har utviklet og tatt i bruk ny teknologi og de har bygget opp en unik norsk kompetanse. ODs hovedmål har i prinsippet vært det samme i hele femtiårsperioden: å bidra til størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Et godt og oppdatert faktagrunnlag er en forutsetning for en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning. OD utarbeider derfor jevnlig en ressursrapport som gir oversikt over petroleumsressurser, aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel. Rapporten beskriver og analyserer utviklingstrekk og drivkrefter som gir grunnlag for en kunnskapsbasert og forutsigbar forvaltning av petroleumsressursene.

I årets rapport presenteres analysene bak ODs oppdaterte estimat for uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Siden starten i 1971 er halvparten av de totale forventede ressursene produsert. Det betyr at den resterende halvparten vil kunne gi grunnlag for produksjon i mange tiår framover.

De to siste årene har vært urolige og preget av både pandemi, klimabekymringer og svært høye energipriser. Virkningene av disse faktorene og krigen i Ukraina etter Russlands invasjon i februar 2022 gjør det vanskeligere enn noen gang å forutse hvordan utviklingen blir. Bortfall av gass fra Russland og mangel på tilgjengelig gass har medført at nedstengte kullkraftverk igjen settes i produksjon i Europa.

Med et Europa som trenger økte leveranser av både olje og gass, og som har store ambisjoner om å redusere utslipp av klimagasser, kan norske leveranser med lavt klimaavtrykk og lave kostnader bli enda viktigere. Slike leveranser kan bidra til både utslippsreduksjoner og økt energisikkerhet.

Dette krever at virksomheten på norsk sokkel opprettholdes gjennom aktive aktører, høy leteaktivitet og målrettet teknologiutvikling. I denne omstillingen er det viktig å utnytte synergier mellom verdikjedene og overføringsverdien av kompetansen som er bygd opp gjennom 50 år med petroleumsvirksomhet. Samtidig vil god sameksistens på norsk sokkel alltid være en forutsetning for den totale verdiskapingen, både for næringene og samfunnet ellers.

 

Kjersti Dahle Grov
Direktør for teknologi, analyse og sameksistens (TAS) (fungerende)