2

Produksjon, felt i drift og investeringer

Produksjon, felt i drift og investeringer

Fortsatt høyt investeringsnivå på sokkelen

Gassproduksjonen nådde ny rekord i 2024, og investeringsnivået er fortsatt høyt. De neste årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste vil være mindre utbygginger som knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

Les om:

• Rekordhøy gassproduksjon
• Fortsatt høye investeringer
• Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
• En rekke prosjekter og utbygginger forventes
• Produksjonsoppstart og videreføring
• Utslippene går ned

Rekordhøy gassproduksjon

Produksjonen av gass fra norsk sokkel nådde et rekordhøyt nivå i 2024. Til sammen ble det solgt om lag 124 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Til sammenligning ble det i 2022 solgt 122,8 Sm3 gass som var tidligere rekord. Den høye produksjonen i 2024 skyldes høy regularitet på feltene og økt kapasitet etter oppgraderinger i 2023.

Gass utgjør mer enn halvparten av produksjonen på sokkelen. Mesteparten av oljen og gassen blir eksportert til Europa.

Høy og stabil totalproduksjon

Totalproduksjonen holder seg på et høyt og stabilt nivå. I 2024 var den om lag 240 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.). Dette er det høyeste nivået siden 2009. Produksjonen fra feltene Troll og Johan Sverdrup i Nordsjøen bidrar med om lag 37 prosent av den totale produksjonen fra norsk sokkel.

Produksjonen på sokkelen er ventet å ligge på et stabilt høyt nivå de neste to-tre årene før den gradvis går nedover mot slutten av 2020-tallet.

I 2024 var det 94 felt i drift på norsk sokkel. Feltene Hanz og Tyrving i Nordsjøen ble satt i produksjon, og ingen felt ble stengt ned i løpet av fjoråret.

Castberg-feltet i Barentshavet er ventet å komme i produksjon i første kvartal. Det vil være viktig for oljeproduksjon og videre utvikling av Barentshavet som petroleumsprovins. De neste årene er det ventet at flere nye felt kommer i produksjon, men også at flere stenger ned.

Enkelte tidligere nedstengte felt blir nå vurdert for ny utbygging med en enklere utbyggingsløsning.

En viktig grunn til at produksjonen fortsatt er såpass høy er at feltene produserer lenger enn opprinnelig planlagt. Ny og bedre teknologi gjør at vi forstår vi undergrunnen stadig bedre. Det har gjort næringen i stand til å videreutvikle feltene. Nye utviklingsprosjekt, flere produksjonsbrønner og leting i nærområdet har bidratt til å forlenge levetiden på de fleste feltene.

Figuren under viser en rekke felt som produserer mellom 10 og 30 år lenger enn opprinnelig planlagt. Flere av disse feltene vil fortsette å produsere til etter 2030, enkelte til etter 2040. Dette gir et betydelig bidrag til produksjonen og verdiskapingen på sokkelen.

Sokkeldirektoratet publiserer foreløpige produksjonstall hver måned.

Fortsatt høye investeringer

For 2025 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 264 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,5 prosent fra året før.

Stor aktivitet og knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien, svekket norsk valuta og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag for spesielt 2024–2026 sammenlignet med det som ble presentert ved slutten av 2023. Høyere borekostnader per utvinningsbrønn bidrar også til et høyere investeringsnivå.

Investeringsanslaget for enkelte pågående utbygginger har også økt (Prop. 1 S, 2024 –2025, pdf).

Vi forventer at leteaktiviteten og letekostnadene blir omtrent som i 2024.

Tiltak for å redusere miljøutslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel utgjør en vesentlig andel av investeringene fram mot 2030.

Selv om aktiviteten i industrien er stor nå, er det nødvendig med nye investeringsbeslutninger for å opprettholde aktiviteten framover.

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)

I januar 2024 fikk 24 selskaper tilbud om andeler i totalt 62 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2023.

Da søknadsfristen gikk ut 3. september, hadde myndighetene mottatt søknader fra 21 selskaper. Det betyr at alle rettighetshaverne på norsk sokkel har søkt. Dette viser at sokkelen fremdeles er en attraktiv provins for leting og langsiktig produksjon. Tilbud om andeler i nye utvinningstillatelser forventes tidlig i år.

En rekke prosjekter og utbygginger forventes

Plan for utbygging og drift (PUD) for Eirinfeltet, som ligger i Sleipnerområdet i Nordsjøen, ble levert i 2023 og godkjent i 2024. Investeringene i prosjektet er beregnet til om lag 4,2 milliarder 2024-kroner.

Plan for utbygging og drift (PUD) for Bestlafeltet, som ligger i Osebergområdet, ble godkjent i november 2024. Totale investeringer er anslått til om lag 6,3 milliarder kroner.

De kommende årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste av disse er relativt små funn som bygges ut med bunnrammer eller brønner fra eksisterende bunnrammer og knyttes til eksisterende infrastruktur.

22 utbyggingsprosjekter eller feltutbygginger med godkjent utbyggingsplan var ved årsslutt (Prop. 1 S, 2024 –2025, pdf) i gang på norsk sokkel. 9 av prosjektene er i Nordsjøen, 11 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Disse prosjektene vil bidra til å holde investeringsnivået oppe og bremse det underliggende fallet i produksjonen det neste tiåret. Flere utbyggingsprosjekter vil også bidra til å forlenge levetiden og dermed føre til økt utvinning fra eksisterende felt.

De største funnene som ikke er bygd ut er 7324/8-1 (Wisting) i Barentshavet, 6406/9-1
(Linnorm) i Norskehavet og 35/2-1 (Peon) i Nordsjøen (se kapittelet "Ressurser og utfordringer i funn"). Disse funnene blir alle vurdert for utbygging og vil kunne bidra med betydelige ressurser og verdier i de neste tiårene.

Produksjonsoppstart og videreføring

Gjennom samtykkeordningen (pdf) følger myndighetene opp at rettighetshavere gjennomfører aktivitetene sine i tråd med regelverk og tidligere vedtak. Samtykket innebærer en kontroll med at forutsetningene i plan for utbygging og drift (PUD), tillatelse til anlegg og drift (PAD) og disponeringsvedtak er oppfylt.

Tabellen under viser samtykke til oppstart og videreføring gitt i 2024.

Utslippene går ned

Siden 2015 har det vært en nedgang i utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på
norsk sokkel til tross for relativt stabil produksjon. Det skyldes i hovedsak omlegging av
kraftforsyning til kraft fra land.

I 2024 utvikles tre prosjekter fram til en eventuell beslutning om kraft fra land. Dette omfatter Tampenområdet og Balder- og Granefeltene i Nordsjøen samt Haltenområdet i Norskehavet,
der Heidrun fungerer som tilknytningspunkt for flere plattformer.

De nærmeste årene er det ventet at utslippene går noe ned per produsert enhet selv om produksjonen øker noe på kort sikt.

Utslipp kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje.

Figuren under baseres på data fra nasjonalbudsjettet 2025.

Last ned: Bakgrunnstall (Excel)