Oljedirektoratet

IOR-prisen-2012

28.08.2012 Oljedirektoratets pris for økt utvinning for 2012 tildeles undergrunnsmiljøet på Osebergfeltet. Fagfolkene i Statoil får prisen for sitt arbeid knyttet til gassinjeksjon.

Oljedirektør Bente Nyland overrekker prisen til Statoil konsernsjef Helge Lund

Oljedirektør Bente Nyland overrekker prisen til Statoils konsernsjef Helge Lund. (Foto: Bjørn Stuedal)


Oljedirektør Bente Nyland sier at de som arbeider med undergrunnen på Osebergfeltet er verdige vinnere av IOR-prisen.

”Grundig fagarbeid gjør det mulig å fatte gode og lønnsomme beslutninger.  Arbeidet, særlig på reservoarsiden, og de faglige anbefalingene vi har sett helt fra feltet ble satt i produksjon og fram til nå, bærer preg av langsiktighet, ikke et ønske om kortsiktig gevinst,” sier Nyland.

Det er første gang OD tildeler IOR-prisen for gassinjeksjon, selv om dette har vært en svært vellykket metode som har gitt store ekstra inntekter fra norsk sokkel.

Gassinjeksjon er et av flere tiltak som har gitt store økte oljevolumer fra Oseberg. OD anslår at gassinjeksjonen har gitt mer enn 60 millioner standard kubikkmeter (Sm3) (rundt 400 millioner fat) ekstra olje fra feltet enn bare vanninjeksjon. Dette er mer enn et Veslefrikkfelt. Feltet skal produsere lenge ennå, og det åpner for nye muligheter for bruk av teknologi fremmet av modige medarbeidere.

Det begynte med TOGI-prosjektet (se faktaboks), og fortsatte med reinjeksjon av egen gass for å øke oljeproduksjonen fra feltet. Det er gjort viktige beslutninger i flere omganger, seinest i 2011, om optimalisering og videreføring av gassinjeksjonen. Dette har økt utvinningen ytterligere.

”Oseberg har vist vei for mange andre felt, også ved å importere gass fra et annet felt. Den svært vellykkede bruken av gassinjeksjon har gitt store ringvirkninger for andre felt,” påpeker oljedirektøren.

Det har vært injisert gass på totalt 28 felt på norsk sokkel. OD har estimert at Norge får rundt 350 millioner Sm3 (2200 millioner fat) mer olje ut av feltene ved hjelp av gassinjeksjon. Dette er mer olje enn de forventede oljeressursene på Johan Sverdrup og på størrelse med Gullfaksfeltet.

”Bruk av gassinjeksjon fortjener en pris, og kanskje burde vi ha gitt den tidligere. Å injisere gass for å utvinne mer olje, for så å produsere det meste av denne gassen seinere, er et godt eksempel på langsiktig ressursforvaltning,” påpeker Nyland:

”Petroleumsloven krever at også selskapene tar slike hensyn. I våre dager, med høy oljepris og relativt lav gasspris, er videre bruk av gassinjeksjon aktuelt både for felt i drift og for kommende feltutbygginger. Det krevde mot og besluttsomhet å gjennomføre TOGI-prosjektet – ikke minst fordi utbyggingen alt var godkjent med vanninjeksjon. Oseberg måtte dermed gjennom en ny behandling i Stortinget.”

OED godkjente nylig planen for fjerning av TOGI-innretningen, som dermed har fullført sitt løp.  I sin tid var den også en viktig forutsetning for at Troll Olje basert på havbunnsrammer ble så vellykket.

Den modige beslutningen om gassinjeksjon som hovedmetode for oljeutvinningen på Oseberg er kontinuerlig blitt fulgt opp av reservoaringeniørene, først i Hydro, seinere i Statoil. Planlagt tidspunkt for gassnedblåsing er blitt i utsatt flere ganger, basert på fagfolkenes anbefalinger. Årsaken er at selskapet har sett at det er mer å tjene på å fortsette å injisere egen gass, slik at trykket opprettholdes. Fagfolkene har holdt fast på denne linjen, seinest ved en viktig beslutning i 2011, og også i perioder når mer gass til eksport ble etterspurt. 

”Vi ønsker å gi honnør til fagfolkene som har bidratt til å gjøre gassinjeksjonen på Oseberg til en suksesshistorie. De har virkelig lykkes! Vi håper med dette å inspirere til fortsatt solid fagarbeid på norsk sokkel og til flere gode og, i noen tilfeller, modige beslutninger,” sier Nyland.

Oppdatert: 21.09.2016

Siste nyheter

Ledig stilling som samfunnsøkonom
14.05.2024 Vil du jobbe med faktabaserte analyser som viktige grunnlag for opplyste beslutninger og god samfunnsdebatt? Nå ønsker vi å styrke analysearbeidet i direktoratet med en samfunnsøkonom.
Utlysning av tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2024
08.05.2024 Energidepartementet har 8. mai 2024 lyst ut TFO 2024, som omfatter de forhåndsdefinerte områdene med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Boreløyve for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4
06.05.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4 i utvinningsløyve 1170, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Ledige stillinger som dataanalytiker
03.05.2024 Vil du jobbe med et stort og komplekst datasett? Er du opptatt av grundig dataanalyse og dataintegritet? Har du lyst til å presentere data på en kreativ måte? Da er en av disse stillingene for deg!
Åtte selskaper har søkt om areal for CO2-lagring
30.04.2024 Energidepartementet (ED) har mottatt søknader fra åtte selskaper i forbindelse med utlysningen av to områder i Nordsjøen knyttet til lagring av CO2 på norsk sokkel.
Inviterer til å nominere blokker for mineralvirksomhet på havbunnen
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har i brev av 29. april invitert aktører til å nominere blokker i forbindelse med første konsesjonsrunde for mineralvirksomhet på havbunnen.
Boreløyve for brønnbane 35/10-14 S og 35/10-14 A
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbanane 35/10-14 S og 35/10-14 A i utvinningsløyve 1185, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Brønn for datainnsamling på Wisting
22.04.2024 Equinor har avsluttet en avgrensningsbrønn (7324/7-4) på Wisting-funnet i Barentshavet. Hensikten var å samle inn data om reservoar og kappebergart, for å bruke i pågående evaluering og utbygging av funnet.
Produksjonstal mars 2024
19.04.2024 Førebels produksjonstal i mars 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 086 000 fat olje, NGL og kondensat.
Sokkeldirektoratet publiserer nye dyphavsdata
17.04.2024 Sokkeldirektoratet offentliggjorde i juni 2022 data innsamlet fram til 2022. Nå frigis dyphavsdata samlet inn fra 2022 til 2024.