Svalbard – et unikt område for geologi
Fangsthytte ved Vindodden i Isfjorden.
«Alle» geologer trekkes mot Svalbard. Det er det gode grunner til.
Mye av geologien som finnes i Barentshavet er tilgjengelig over vann på Svalbard. Derfor er øygruppa svært interessant for geologene som jobber med olje- og gassleting i Barentshavet.
Når geologene ser på bergartene på land, kan de tolkes i stor detalj. Selvsagt er det vanskeligere å studere det som ligger under havflaten.
Her må det brukes indirekte metoder som seismikk eller andre geofysiske målinger – eller det må bores ned under havbunnen for å få tatt prøver av de dypere lagene.
Perfekt sted
Svalbard er et perfekt sted for å kunne studere geologien. Her er det avsetninger fra mange av jordens tidsaldere, og det er lite eller ingen vegetasjon eller bebyggelse som dekker over. Elver og is har gravd ut bratte daler og skråninger, så det er mulig å se tverrsnitt av de ulike lagene.
Så får geologene leve med at det er et arktisk klima med isbjørn i nabolaget. Ingen andre områder så langt nord har samme muligheter for å komme ut i terrenget. Det kan være kostbart, men det er i alle fall mulig uten for store ekspedisjoner. Derfor er Svalbard et unikt område for geologi.
Sokkeldirektoratet skal ha oversikt
Svalbard og geologisk arbeid som gjøres der er av interesse for Sokkeldirektoratet, som har fått i oppdrag å ha oversikt over undergrunnen i havet.
Sokkeldirektoratet skal også ha oversikt over områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Derfor er både geologien i det sørlige Barentshavet, men også i områdene lenger nord i Barentshavet, av stor interesse.
Direktoratet har hatt flere tokt til Svalbard, og Sokkeldirektoratets geologer har også ligget i leir flere steder for å gjøre geologisk kartlegging.
I havet utenfor er det boret grunne kjerner for å se hvilke bergartslag som finnes. Informasjonen om dette kobles til seismiske undergrunnsdata for å lære mer om geologien flere kilometer under havbunnen.
Samarbeider godt med Sysselmesteren og akademia
Sysselmesteren, som er regjeringens øverste representant på Svalbard, har rollen som både politimester og statsforvalter der. Representanter for Sysselmesteren og fra Sokkeldirektoratet har møter med noen års mellomrom for å forstå virksomhet som planlegges eller som kan være av interesse for begge etatene.
Blant annet gir Sokkeldirektoratet tillatelse til vitenskapelige tokt som omhandler marin geologi offshore, og det er økende interesse for norsk og internasjonal forskning i det nordlige Barentshavet, spesielt på vestsiden av Svalbard.
Forstår mer
En som har arbeidet på Svalbard i mange år er professor Jørn Hurum fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han og hans lag har siden 2004 funnet og gravd ut mange store marine øgler rundt Isfjorden nord for Longyearbyen.
Arbeidet museet har utført har også omfattet detaljerte studier av de sedimentære lagene, av andre fossiler og av fossile oppkommer. Basert på undersøkelsene på land, er det nå mer detaljert forståelse for avsetninger fra trias-tiden i Barentshavet.
Ellers er det UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) som har stor geologisk ekspertise om Arktis. Sokkeldirektoratet har et godt samarbeid både med ansatte og studenter der.
Lokasjonen til utgravningene kan nås med båt. Her med Tempelfjellet i bakgrunnen.
Jan Stenløkk, geolog i Oljedirektoratet, er «på sporet» etter en isbjørn som hadde passert nedenfor hytta til øglegraverne bare et par dager i forveien.
En dag i felten! Kjersti Dahle Grov, leder i Teknologi og sameksistens i Oljediretoratet, intervjuer Jørn Hurum i vind og regnvær. Hurum er professor fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
En del av en stor havøgle er pakket i en gipskappe og klar til å hentes ut med helikopter.
Bildene er tatt på Svalbard i begynnelsen av august 2021.
Oppdatert: 19.12.2023