Oljedirektoratet

Litostratigrafiske diagrammer

Våre diagrammer er versjon 2014.

Sokkeldirektoratet har satt sammen tre diagrammer med navn på de litostratigrafiske formasjonene på norsk kontinentalsokkel. Diagrammene dekker de tre hovedregionene på sokkelen: norsk del av Nordsjøen, Norskehavet og norsk del av Barentshavet. Sokkeldirektoratet ber oljeindustrien og andre om å benytte disse navnene i sine rapporter og henvendelser til direktoratet.

Standard for globale enheter

I de tre diagrammene er de litostratigrafiske enhetene satt opp i henhold til rammeverket for nomenklaturen gitt i Internasjonal stratigrafisk tabell v2015/01 som er den offisielle, norske oversettelsen av International Chronostratigraphic Chart v2015/01 utgitt av Den internasjonale stratigrafiske kommisjon (ICS).

Last ned: Norsk og engelsk versjon av tabellene fra ICS sin nettside

Tabeller v2015/01

Norsk: Internasjonal kronostratigrafisk tabell (pdf)
Engelsk: International chronostratigraphic chart (pdf)

Kilder og referanser til de litotstratigrafiske navn som er brukt i Sokkeldirektoratets litostratigrafiske diagrammer, versjon 2014. Oljedirektoratets 2014-diagrammer er basert på den offisielle, litostratigrafiske nomenklaturen godkjent av Norsk stratigrafisk komite og publisert i litteraturen referert til nedenfor. I diagrammene er disse navnene gitt svart skrift.

  • Dalland, A., Augedal, H. O., Bomstad, K., and Ofstad, K. 1988. The Post-Triassic succession of the Mid-Norwegian Shelf. In: Dalland, A., Worsley, D. and Ofstad, K. (eds), A lithostratigraphic scheme for the Mesozoic and Cenozoic succession offshore mid- and northern Norway. NPD-Bulletin No 4, Norwegian Petroleum Directorate, Stavanger.
  • Dallmann, W., K., Gjelberg, J. G., Harland, W. B., Johannessen, E. P., Keilen, H. B., Lønøy, A., Nilsson, I., and Worsley, D. 1999. Upper Palaezoic lithistratigraphy. In: Dallmann, W. K. (ed), Lithostratigraphic lexicon of Svalbard. Review and recommendationsfor nomenclature use. Upper Palaeozoic to Quaternary bedrock, 25-126. Norsk Polarinstitutt, Tromsø.
  • Isaksen, D. and Tonstad, K. 1989. A revised Cretaceous and Tertiary lithostratigraphic nomenclature for the Norwegian North Sea. NPD-Bulletin No 5, Norwegian Petroleum Directorate, Stavanger.
  • Larssen, G. B., Elvebakk, G., Henriksen, L. B., Kristensen, S.-E., Nilsson, I., Samuelsberg, T. J., Svånå, T. A., Stemmerik, L. and Worsley, D. 2002. Upper Plaeozoic lithostratigraphy of the Southern Norwegian Barents Sea. NPD-Bulletin No 9, Norwegian Petroleum Directorate, Stavanger.
  • Lervik, K. –L. 2006. Triassic lithostratigraphy of the Northern North Sea Basin. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp 93-116.
  • Mørk, A., Dallmann, W., K., Djupvik, H., Johannessen, E. P., Larssen, G. B., Nagy, J., Nøttevedt, A., Olaussen, S., Pčelina, T. M., and Worsley, D. 1999. Mesozoic lithistratigraphy. In: Dallmann, W. K. (ed), Lithostratigraphic lexicon of Svalbard. Review and recommendationsfor nomenclature use. Upper Palaeozoic to Quaternary bedrock, 127 - 214. Norsk Polarinstitutt, Tromsø.
  • Vollset, J. and Doré, A. G. 1984. A revised Triasic and Jurassic lithostratigraphic nomenclature for the Norwegian North Sea. NPD-Bulletin No 3, Norwegian Petroleum Directorate, Stavanger.
  • Worsley, D., Johansen, R. and Kristensen, S. E. 1988. The Mesozoic and Cenozoic succession of Tromsøflaket. In: Dalland, A., Worsley, D. and Ofstad, K. (eds), A lithostratigraphic scheme for the Mesozoic and Cenozoic succession offshore mid- and northern Norway. NPD-Bulletin No 4, Norwegian Petroleum Directorate, Stavanger.

Bruk av uformelle navn

I tillegg til de formelle navnene referert til ovenfor, inneholder diagrammene uformelle navn som er blitt foreslått og publisert for litostratigrafiske enheter opprettet ettersom behovet har meldt seg. Sokkeldirektoratet innser behovet for mange av disse navnene og har gjort et utvalg til foreløpig bruk som uformelle navn. Disse uformelle navnene er lagt inn med blå skrift i Sokkeldirektoratets litostratigrafiske 2014-diagrammer. Disse navnene er tatt fra publikasjonene som er omtalt og referert i det følgende. Noen av disse publikasjonene inneholder også forslag til mindre justeringer av de offisielt godkjente formasjonene.

Norsk del av Nordsjøen

Hordalandsgruppen og Nordlandsgruppen

Eidvin og Rundberg (2007) foreslår å opprette de nye formasjonene Ull og Eir i Hordalandsgruppen. De foreslår også at Naustformasjonen bør defineres med fortsettelse inn i Nordsjøen. Eidvin et al. (2013, 2014) foreslår mindre justeringer av definisjonene av formasjonene Frigg, Grid, Skade og Utsira. Sokkeldirektoratet tar disse forslagene til følge.

  • Eidvin, T., and Rundberg, Y. 2007. Post-Eocene strata of the southern Viking Graben, northern North Sea; integrated biostratigraphic, strontium isotopic and lithostratigraphic study. Norwegian Journal of Geology, vol. 87, pp 391-450.
  • Eidvin, T., Riis, F., Rasmussen, E. S. & Rundberg, Y. 2013. Investigations of Oligocene to Lower Pliocene deposits in the Nordic Offshore area and onshore Denmark. NPD Bulletin No 10, p 59.
  • Eidvin, T., Riis, F., Rasmussen, E. S. & Rundberg, Y. 2014.
  • Eidvin_et_al_2014.pdf

Slamsteinene i Hordalandsgruppen kan korreleres med Hordaformasjonen og Larkformasjonen i henholdsvis Stronsaygruppen og Westraygruppen til Knox og Holloway (1992) i engelsk del av Nordsjøen. Sokkeldirektoratet foreslår at navnene Hordaformasjonen og Larkformasjonen kan brukes som en uformell inndeling av Hordalandsgruppen der praktiske hensyn og behov tilsier det. Disse navnene er lagt inn i parentes med blå skrift i Oljedirektoratets 2014-diagram for norsk del av Nordsjøen.

  • Knox, R. W. O’B & Holloway, S. 1992. 1. Palaeogene of the Central and Northern North Sea. In: Knox, R. W. O’B & Cordey, W. G. (eds): Lithostratigraphic Nomenclature of the UK North Sea, UKI Offshore Operators Association, Published by the British Geological Survey.

Rogalandsgruppen

Brunstad et al. (2013) foreslo å innføre navnene Egga, Sotra, Sula og Odin på nye enheter opprettet i Rogalandsgruppen. Disse navnene er lagt inn med blå skrift i Sokkeldirektoratets 2014-diagram for norsk del av Nordsjøen. Videre foreslo Brunstad et al. (2013) å redefinere alle sandsteinsenheter i Rogalandsgruppen til ledd, også de enheter som tidligere var definert somformasjoner. I følge Sokkeldirektoratet, derimot, skal alle de tidligere definerte sandsteinsenheten beholde sin rang som formasjoner. Videre skal de nye enhetene foreslått av Brunstad et al (2013) også ha rang som formasjoner i tråd med innarbeidet anvendelse av regelverket for litostratigrafisk nomenklatur.

  • Brunstad, H., Gradstein, F., Lie, J.E., Hammer, Ø., Munsterman, D., Ogg, G., Hollerbach, M. 2013. Stratigraphic Guide to the Rogaland Group, Norwegian North Sea. Newsletter on Stratigraphy, Vol. 46/2, pp 137 – 286.

I den sørlige delen av Norsk-danske basseng er noen enheter blitt korrelert med sandsteinsenhetene Kolga, Idun, Rind og Bor som er definert av Schiøler at al. (2007) på dansk side av grensen. Disse navnene er lagt inn med blå skrift i Oljedirektoratets 2014-diagram for norsk del av Nordsjøen.

Schiøler P, Andersbjerg  J., Clausen  O.R., Dam G. Dybkjær K., Hamberg M.; Prince I. And Rasmussen J. A., 2007. Lithostratigraphy of the Paleogene – Lower Neogene succession of the Danish North Sea. Geological Survey of Denmark and Greenland Bulletin 12, 2007. ISSN 1604-8156. ISBN 978-87-7871-196-0.

Kritt

Som hjelp til rask referanse er den stratigrafiske plasseringen av Herringformasjonen og Flounderformasjonen (Johnson og Lott, 1992) lagt inn i Oljedirektoratets 2014-diagram for norsk del av Nordsjøen.

  • Johnsen, H. & Lott, J. K. 1992. 1. Cretaceous of the Central and Northern North Sea. In: Knox, R. W. O’B & Cordey, W. G. (eds): Lithostratigraphic Nomenclature of the UK North Sea, UKI Offshore Operators Association, Published by the British Geological Survey.
     

Norskehavet

Rogalandsgruppen

Gjelberg et al. (1999) innførte navnet Eggaleddet for sandsteinsenheten som utgjør reservoaret I Ormen Lange-feltet. Navnet er nå i vanlig bruk, men har fremdeles status som uformelt. Siden enheten lar seg kartlegge over lengre avstander, mener Sokkeldirektoratet at denne enheten skal ha rang av formasjon og uformelt benevnes Eggaformasjonen.

  • Gjelberg J., Enoksen T., Mangerud G., Martinsen O.J. & Roe E., 1999. Sedimentary environments offshore Norway. Extended Abstracts sedimentary Environments Offshore Norway. Norwegian Petroleum Society, 193-197.

Shetlandsgruppen

Sokkeldirektoratet har innført det uformelle navnet Delfinformasjonen for sandsteinsenhetene som opptrer innenfor og fingrer inn i Kvitnosformasjonen og Niseformasjonen (se faktasidene på Oljedirektoratets hjemmeside). Dette navnet er lagt inn med blå skrift i Sokkeldirektoratets 2014-diagram for Norskehavet.

Lignende sandsteinsenheter opptrer og fingrer inn også Langeformasjonen. Dette har vært kjent i mange år, men det er ikke formelt publisert noen forslag til nomenklatur for disse enhetene. Derfor vil beholde Sokkeldirektoratet de uspesifiserte navnene «Intra-Langesander» for disse enhetene inntil eventuelle publikasjoner foreligger. Dette er lagt in med blå skrift i Sokkeldirektoratets 2014-diagram for Norskehavet.

 

Norsk del av Barentshavet

Nordlandsgruppen

Eidvin et al. (2013) foreslår at Naustformasjonen bør defineres med fortsettelse nordover inn i Barentshavet. Sokkeldirektoratet tar dette til følge. Dette er lagt in med blå skrift i Sokkeldirektoratets 2014-diagram for Barentshavet.

  • Eidvin, T., Riis, F., Rasmussen, E. S. & Rundberg, Y. 2013. Investigations of Oligocene to Lower Pliocene deposits in the Nordic Offshore area and onshore Denmark. NPD Bulletin No 10, p 59.

Oppdatert: 18.12.2023

Fant du det du lette etter?

Ikke skriv inn personopplysninger her.

Vi svarer ikke på henvendelser fra dette skjemaet. Tilbakemeldinger gitt her brukes kun til forbedring av nettstedet.