Martin Landrø får IOR-prisen i 2014

26.08.2014 Martin Landrø er tildelt Oljedirektoratets IOR-pris for sitt arbeid med å utvikle 4D-seismikk for kartlegging, produksjonsstyring og overvåking av reservoarer.

Landrø er professor i geofysikk og seismikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Martin Landrø er anerkjent internasjonalt for sine bidrag til utviklingen av 4D-seismikk. "Time-lapse”- eller 4D-seismikk går ut på å sammenligne resultater fra seismiske 3D-undersøkelser som er utført med tidsintervaller, for eksempel før et felt settes i produksjon sammenlignet med ulike stadier av produksjonsfasen. Den fjerde dimensjonen er tiden.

 

Oljedirektør Bente Nyland overrakte prisen til Landrø under et arrangement på ONS i Stavanger i dag.

Oljedirektør Bente Nyland overrakte prisen til Landrø under et arrangement på ONS i Stavanger i dag.



"Å bli tildelt ODs IOR-pris er stor stas. Jeg var helt uforberedt da oljedirektør Bente Nyland ringte," sier Martin Landrø.

"Jeg har mottatt flere akademiske priser tidligere. IOR-prisen er, slik jeg oppfatter den, i en annen kategori – den hedrer det praktiske og nyttige ved forskningen."

4D-teknologien gjør det mulig å se endringer i reservoaret over tid, og dataene kan gi informasjon om lokale trykkforandringer og endringer i metningen av olje, gass og vann.

Denne informasjonen brukes til å finne de beste målene for nye brønner, og for å få best mulig produksjon og utvinning fra feltet.

"Landrø har uten tvil vært ledende i denne utviklingen. Blant annet var han en av pionerene bak bruk av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet i Nordsjøen," sier oljedirektør Bente Nyland.

"Han har også bidratt til at teknologien er blitt tatt i bruk på mange andre felt på norsk sokkel."

Statoil anslår at bruken av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet har gitt en verdiskaping på seks milliarder kroner. Verdiskapingen som følge av 4D-seismikk er anslått til å være mer enn 22 milliarder kroner de siste 10 årene. (Kilde: Meld. St. 28 (2010 – 2011) s.55 En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten)

4D-seismikk brukes også til å overvåke reservoarer der det lagres CO2 for å avdekke eventuelle lekkasjer.

Landrø er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 og dr. scient. i fysikk i 1986. Den vitenskapelige karrieren hans startet i 1986, da han arbeidet for SERES, som var en nystartet seismisk forskningsbedrift. 

Fra 1993 til 1996 var han forsker i SINTEF Petroleum, og fra 1996 til 1998 arbeidet han som geofysiker i Statoil. Landrø har også vært gjesteprofessor ved Colorado School of Mines i USA (2005-2006).

Landrø var prosjektkoordinator for EU-forskningsprosjektet ATLASS (Analysis of Time LapSe Seismic data). Fra 2005 til 2009 var han prosjektleder for et Forskningsrådsprosjekt for analyse av 4-dimensjonale seismikkdata (PETROMAKS).

Fra 2009 og fram til 2013 ledet han et forskningsprosjekt om forbedret kartlegging og overvåkning av oljereservoarer.

Siden Landrø begynte ved NTNU i 1999, har han veiledet 77 masterstudenter og vært veileder og medveileder for 21 doktorgradsstudenter. Han beskrives som en dyktig og inspirerende foreleser som bidrar til å spre viktig kunnskap til nyutdannede sivilingeniører.

Martin Landrø har mottatt en rekke priser, både for sitt vitenskapelige arbeid og for sin evne til å inspirere og kommunisere. Han har en omfattende liste over publikasjoner, og han har gitt en rekke presentasjoner i og utenfor Norge.

 

Oppdatert: 19.07.2024

Siste nyheter

Funn av gass i Barentshavet (7122/9-2)
17.01.2025 Vår Energi ASA og partnerne fant gass i prospektet «Elgol», men foreløpig beregning viser at funnet ikke er lønnsomt med dagens prisforutsetninger.
20 selskaper fikk tilbud om andeler
14.01.2025 I forhåndsdefinerte områder (TFO) 2024 har 20 selskaper fått tilbud om andeler i totalt 53 utvinningstillatelser på norsk sokkel.
Tørr brønn i Nordsjøen (24/12-8 S)
14.01.2025 Aker BP og partner Concedo boret tørt i brønn 24/12-8 S i nærheten av Bøyla-feltet i Nordsjøen.
Rekordhøy gassproduksjon i 2024
09.01.2025 Produksjonen av gass har aldri vært så høy, viser Sokkeldirektoratets oppsummering av aktiviteten på norsk sokkel i 2024.
Boreløyve for brønnbane 35/10-15 S
08.01.2025 Sokkeldirektoratet har gitt DNO Norge AS boreløyve for brønnbane 35/10-15 S i utvinningsløyve 1182 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønnbane 6507/2-8
08.01.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 6507/2-8 i utvinningsløyve 942, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Tørre brønner i Nordsjøen (35/10-14 S og A)
23.12.2024 Equinor og partnerne har boret to tørre brønner («Kvernbit/Mimung») i Nordsjøen.
Boreløyve for brønnbane 7/1-3
23.12.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Vår Energi ASA boreløyve for brønnbane 7/1-3 i utvinningsløyve 1090, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal november 2024
20.12.2024 Førebels produksjonstal i november 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 975 000 fat olje, NGL og kondensat.
Hva vil du lære mer om på Teknologidagen 2025?
20.12.2024 Sokkeldirektoratet arrangerer teknologidag 5. juni 2025 i Stavanger – nå kan du nominere forslag til foredrag på teknologidagen.