Feltutbygginger
15.01.2014 I 2013 er det godkjent fire planer for utbygging og drift (PUD): Tre i Nordsjøen og en i Norskehavet.
Nordsjøen
Oljefeltet Ivar Aasen, operert av Det Norske, skal bygges ut med en bunnfast produksjonsinnretning og en havbunnsramme. Det Norske har tidligere bygget ut Jettefeltet, og Ivar Aasen blir den første utbyggingen med en bunnfast produksjonsinnretning som selskapet får ansvar for. I tillegg til Ivar Aasen-funnet, omfatter utbyggingsprosjektet de to funnene 16/1-7 «West Cable» og 25/10-8 «Hanz». Sistnevnte bygges ut med en havbunnsramme som fase to i prosjektet. I slutten av 2012 ble det påvist ressurser i utvinningstillatelse 457 nær Ivar Aasen-funnet. Olje- og energidepartementet (OED) har bestemt at disse ressursene er en del av samme forekomst. Når en forekomst strekker seg over flere utvinningstillatelser har rettighetshaverne plikt til å fordele og samordne ressursene (unitisering). Unitiseringsavtale og oppdatert plan skal sendes til OED innen 30. juni i år.
Produsert olje og gass fra Ivar Aasen skal overføres til Edvard Grieg-plattformen for endelig prosessering. Ivar Aasenfeltet skal også få strømtilførsel fra Edvard Grieg.
Eksport av olje og gass fra Edvard Grieg- og Ivar Aasenfeltene krever nye rørledninger fra Edvard Grieg-plattformen. Rettighetshaverne på de to feltene har levert planer for anlegg og drift (PAD) av begge eksportrørledningene i 2013.
Statoil-opererte Gina Krog skal bygges ut med en bunnfast produksjonsinnretning. Oljen skal transporteres til et lagerskip og fraktes videre med skytteltankere. Gassen skal sendes til Sleipner A for prosessering. For å øke utvinningsgraden er det lagt opp til gassinjeksjon de første årene.
Gina Krog og Ivar Aasen er lokalisert ved eller på Utsirahøgda i den midtre delen av Nordsjøen, rett vest av Rogaland. I samme område er feltene Edvard Grieg og Gudrun tidligere besluttet bygget ut med bunnfaste produksjonsinnretninger. I tillegg forventes Johan Sverdrup-funnet å bli bygd ut med flere bunnfaste produksjonsinnretninger.
I 2013 ble det også levert PUD for Statoil-opererte Oseberg Delta 2, som er planlagt bygget ut med to havbunnsrammer tilknyttet Oseberg feltsenter. I tillegg skal Mærsk-opererte 1/5-2 Flyndre knyttes opp mot den britiske produksjonsinnretningen Clyde. Størstedelen av ressursene i Flyndre er på britisk side.
Norskehavet
Statoil-opererte Aasta Hansteen, som ligger om lag 140 kilometer nord for Njordfeltet og 300 kilometer vest for Bodø, fikk godkjent PUD i juni 2013. Havdypet i området er omlag 1300 meter. Rettighetshaverne har besluttet å utvikle feltet med en flytende produksjonsenhet av Spar-typen, med innebygd kondensatlager, samt havbunnsrammer. Aasta Hansteen blir den største Spar-innretningen som bygges, og den første i Norge.
Gassen planlegges eksportert i en ny rørledning til landanlegget Nyhamna i Møre og Romsdal. Utbyggingen forutsatte godkjenning av PAD for Polarled (481 kilometer lang rørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna) og utvidelser på landanlegget.
Aasta Hansteen og Polarled legger godt til rette for utbygging av eksisterende og nye funn i området, og kan få stor betydning for interessen for å lete etter nye gassressurser i Norskehavet. Flere utbygginger framover.
Oljeselskapene legger opp til å levere om lag 13 planer for utbygging og drift i de neste to årene. Av disse kan det komme om lag ni i Nordsjøen, tre i Norskehavet og en i Barentshavet, hvor det ikke har blitt godkjent noen PUD siden Goliat i 2009.
Oppdatert: 15.01.2014