Petroleumsproduksjon

15.01.2015 Det ble produsert 216,7 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2014. Dette er 47,4 millioner Sm³ o.e. mindre enn i rekordåret 2004, og 1,4 prosent mer enn i 2013.

Denne økningen var litt større enn ventet i prognosene som ble laget for 2014. Oljeproduksjonen økte fra 2013, etter en kontinuerlig nedgang siden 2001.

Totalproduksjonen av petroleum i 2015 antas å bli 215,6 millioner Sm³ o.e, noe lavere enn i 2014, for deretter å holde seg relativt stabil. 

I fem-årsperioden 2010-2014 ble det produsert 1104 millioner Sm³ o.e. For fem-års-perioden fram til 2019 er produksjonen ventet å bli 1080 millioner Sm³ o.e.

Figur 1. Faktisk og prognosert salg av petroleum 1971-2019.

Gass I 2014 ble det solgt 109 milliarder Sm³ gass (107,2 milliarder Sm3 40 megajoule gass). Dette er 0,2 milliarder Sm³ mer enn i 2013. Den solgte mengden er om lag som antatt i prognosen utarbeidet til sokkelåret 2013, og salget ble 0,1 milliarder Sm3 (0,1 prosent) høyere enn forutsatt.

Prognosen i figur 2 viser et stabilt produksjonsnivå, før gassproduksjonen igjen øker gradvis. 

Figur 2. Faktisk og prognosert gassalg til og med 2019.

Olje

Oljeproduksjonen i 2014 ble 87,8 millioner Sm³ (1,51 millioner fat per dag), mot 84,9 millioner Sm3 (1,46 millioner fat per dag) året før. 73 felt bidro til olje-produksjonen i 2014, i tillegg til et funn som har blitt prøveprodusert.

Fjorårets oljeproduksjon ble 2,3 millioner Sm³, nesten tre prosent, høyere enn Oljedirektoratets anslag fra høsten 2013. Produksjonen fra 2013 til 2014 økte med tre prosent.

Det var forventet at produksjonsnedgangen skulle snu i 2014. Ferdigstilling av flere større prosjekt på felt i drift, boring av brønner og oppstart av nye felt i 2014 er årsaken til dette. Feltene som skulle starte i 2014 kom noe senere i produksjon enn innmeldt høsten 2013, men til gjengjeld har flere av de etablerte feltene hatt en større suksess enn ventet med sine borekampanjer i 2014. I tillegg er det indikasjoner på at regulariteten på feltene har vært bedre enn tidligere.

Dessuten er definisjon av salgsproduktet fra de eldre feltene som har levert kondensat til Kårstø endret. I forbindelse med oppstart av produksjonen på Gudrun er salgsproduktet omdefinert til en olje (Gudrun blend). Dette har medført et salg av 0,77 millioner Sm³ olje, som ikke var med i prognosen for 2014. Endringen har ingen økonomisk betydning, da kondensatmengden i forhold til prognosene reduseres tilsvarende.

Oljedirektoratet utarbeider prognoser med et 80-prosents konfidensintervall. Det vil si at det er 10 prosent sannsynlig at produksjonen blir lavere enn lavt anslag og 10 prosent sannsynlig at produksjon blir høyere enn høyt anslag.   For 2015 anslår Oljedirektoratet at oljeproduksjonen vil reduseres noe fra nivået i 2014, til 86,3 millioner Sm³ (1,49 millioner fat per dag). De neste årene er oljeproduksjonen forventet å bli relativt stabil, men noe mer avtakende enn forutsatt i i forrige prognose. Usikkerheten i 2015 er anslått til å være +12/-12 prosent. Usikkerheten er særlig knyttet til reservoarenes leveringsevne, boring av nye utvinningsbrønner, oppstart av nye felt og regulariteten på feltene i drift.

Figur 3. Usikkerhet i framtidig oljeproduksjon.

For 2015 er det også prognosert produksjon av kondensat og NGL med henholdsvis 2,1 millioner Sm³ og 10,3 millioner tonn. Total væskeproduksjon er derfor anslått til 108 millioner Sm3 o.e. (1,86 millioner fat o.e. per dag).

Tabellen under viser prognosen for produksjon fordelt på de ulike produktene for de neste fem årene.

I perioden 2015-2019 anslås oljeproduksjon å nå 422 millioner Sm³. Det er 42 millioner Sm³ mindre enn i forrige femårsperiode. Oljeproduksjonen ventes å komme fra felt i drift eller fra felt som er godkjent for utbygging. Dette inkluderer tiltak for økt utvinning på de samme feltene. Produksjon som er vedtatt, står for 94 prosent av volumet i femårsperioden.

Figur 4. Oljeproduksjon 2010-2019 fordelt på modenhet.

Prognosene er utarbeidet under forutsetninger som gjaldt høsten 2014. Dersom prisnivået blir liggende relativt mye lavere over lenger tid vil det sannsynligvis få konsekvenser for aktivitetsnivået og dermed for produksjonen.

På kort sikt vil det kunne medføre at prosjekt for økt utvinning, vist som ressurser i felt i figur 4, blir vanskeligere å gjennomføre. Produksjonen av reserver kan også påvirkes, da besluttede tiltak vil kunne revurderes. På litt lengre sikt kan i så fall beslutninger om nye feltutbygginger bli ytterligere utsatt.

Oppdatert: 27.11.2015

Siste nyheter