Mange utbygginger og høy leteaktivitet

12.07.2018 For tiden pågår det hele 20 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, og 13 letebrønner i første halvår har gitt 6 funn. Produksjonen har vært noe lavere i årets seks første måneder enn i samme periode i fjor.

Produksjon

Den totale petroleumsproduksjonen ved utgangen av første halvår 2018 er om lag 114,9 millioner standard kubikkmeter ( Sm³) oljeekvivalenter (o.e.) fra norsk sokkel. Av dette er rundt 43,2 millioner Sm³ o.e. olje og rundt 10,2 millioner Sm3 o.e. NGL og kondensat.

Det er solgt rundt 61,5 millioner Sm³ o.e. gass. Det er litt høyere enn i tilsvarende periode i fjor, og i tråd med ODs forveninger.

Totalvolumet er 4,4 millioner Sm³ o.e. lavere enn i samme periode i 2017.

Det er flere årsaker til at produksjonen er lavere enn i fjor, og lavere enn ODs forventninger. Noe skyldes tekniske problemer på enkelte felt, og en tidvis kaldere vinter enn normalt medførte redusert produksjon.

Å opprettholde produksjonen på et stabilt høyt nivå krever stor innsats fra alle deler av næringen. Totalt er det boret 86 nye utvinningsbrønner hittil i år, omtrent det samme antall som på samme tid i fjor.

Oljedirektoratet er opptatt av at vi har en aktiv næring som utforsker alle muligheter for å skape mest mulig verdier fra olje- og gassforekomstene på norsk sokkel. Derfor er det viktig at selskapene opprettholder en høy aktivitet for å øke utvinningen fra produserende felt.

«Boring av nye brønner er det viktigste enkelttiltaket for å øke utvinningen. Det er derfor viktig at nye boremål hele tiden identifiseres og brønner bores,» sier Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift i Oljedirektoratet.

83 felt var i drift per 30. juni. Ingen nye felt er satt i produksjon hittil i år. Aasta Hansteen i Norskehavet begynner etter planen å produsere til høsten.

Feltene Brynhild og Oselvar i Nordsjøen har avsluttet produksjonen.

Utbygging

Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel er svært høy. De 20 utbyggingsprosjektene som for tiden pågår representerer et stort mangfold med nye innretninger, mindre funn som utnytter eksisterende infrastruktur og store prosjekter for økt utvinning fra modne felt.

I tillegg til de pågående utbyggingsprosjektene har myndighetene mottatt to nye søknader om utbygging og drift hittil i år. I mai leverte Wintershall søknad for Nova som planlegges tilbakekoblet til Gjøa-innretningen. Den 3. juli leverte Equinor søknad om utbygging og drift for fase III avTroll som innebærer å produsere gasskappen i Troll Vest.. I tredje kvartal forventes også PUD for Johan Sverdrup fase 2. Alle liggeri Nordsjøen.

I første halvår godkjente myndighetene sju søknader om utbygging og drift. Disse omfatter Skogul, Yme, Valhall flanke vest, Ærfugl, Fenja, Johan Castberg og Snorre utvidelsesprosjekt.

De representerer investeringer for rundt 100 milliarder kroner og en samlet forventet verdi på om lag 165 milliarder kroner. Denne verdiskapingen forutsetter produksjon i flere tiår framover, og investeringene viser at selskapene satser langsiktig på norsk sokkel. Myndighetene godkjente også søknad om fritak fra PUD for forekomster i Gullfaks Sør-området.

«Vi opplever et rekordhøyt antall prosjekter i gjennomføringsfasen, og flere er under planlegging. Vi gleder oss spesielt over at flere av prosjektene har til hensikt å øke utvinningen fra modne felt, eksempelvis Valhall, Snorre og Njord. Dette er store og viktige utbygginger som skal sikre at vi får mer lønnsom olje og gass opp fra undergrunnen,» sier Ingrid Sølvberg.

Hun minner om at det også er viktig å bygge ut små funn:

«Det snakkes mye om de store funnene som bygges ut med ny infrastruktur, som Johan Castberg og Johan Sverdrup. Dette er svært viktige og lønnsomme prosjekter. Samtidig er det viktig at den ledige kapasiteten i norsk sokkels allerede velutviklede infrastruktur blir godt utnyttet. Vi er opptatt av at selskapene finner løsninger for mindre funn der eksisterende infrastruktur utnyttes på en god måte. Mange av disse er meget lønnsomme, for selskapene og for samfunnet.»

«Samtidig imøteser vi flere samordningsaktiviteter; at selskapene ser større områder under ett og finner felles løsninger for utbygging av nye funn kombinert med størst mulig utvinning fra eksisterende felt,» sier Sølvberg.

For tiden pågår det hele 20 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel >>

Leting

Leteaktiviteten på norsk sokkel er høy. Oljedirektoratet forventer at det bores mellom 40 og 50 letebrønner i 2018, mot 36 i 2016 og 2017.

«Det er positivt at vi ser en økning i leteaktiviteten. Særlig viktig er det at det nå bores flere letebønner i Nordsjøen og Norskehavet, der tilleggsressurser må identifiseres og utvinnes mens infrastrukturen fortsatt er i drift, sier letedirektør Torgeir Stordal.

Det har vært stor interesse for nytt leteareal i de siste konsesjonsrundene, det skyldes blant annet ny innsikt basert på bedre seismikk og brønnresultater som har ført til nye letekonsepter. Andre viktige faktorer er tilgang til infrastruktur og lavere kostnader.

«Men skal produksjonen opprettholdes på et høyt nivå, må det gjøres større funn enn det som har vært gjennomsnittet de siste ti årene. Mulighetene for å gjøre større funn er størst i lite utforskede områder,» sier Stordal.

Resultat fra letebrønner første halvår

I første halvår i år er det ferdigstilt 13 letebrønner, 10 undersøkelsesbrønner og 3 avgrensningsbrønner. Det er gjort seks funn, tre av i Nordsjøen, to i Norskehavet og ett i Barentshavet.

I Nordsjøen ble det funnet olje i injektittsander i Aker BPs undersøkelsesbrønn 24/9-12 S sør for Alvheim-feltet. Funnet ble avgrenset med brønn 24/9-12 A, og størrelsen er foreløpig estimert til mellom 5 og 10 millioner standard kubikkmeter (Sm³) utvinnbar olje. 

I Spirits undersøkelsesbrønn 35/9-14 nordvest for Gjøa-feltet i Nordsjøen ble det påvist olje. Volumene var små, men det ble påvist et lite utestet letekonsept med stratigrafisk felle. Foreløpige ressursanslag er mellom 0,3 og 1 million Sm³ utvinnbar olje.

Nord for Ivar Aasen-feltet fant Equinor olje i brønn 16/1-29 S. Størrelsen på funnet er foreløpig beregnet til mellom 2,5 og 5,5 millioner Sm³ utvinnbar olje. Brønnen avgrenset også Verdandi-funnet fra 2003 i paleogene sandsteiner.

Det er også boret en avgrensningsbrønn på Luno II-funnet, brønn 16/4-11. Resultatene fra denne brønnen har medført at volumanslaget for olje har økt med 1-3 millioner Sm³ til mellom 5 og 13 millioner Sm³ utvinnbar olje i tillegg til mellom 1 og 3 milliarder Sm³ utvinnbar gass.

I Norskehavet påviste OMV gass og kondensat nordvest for Morvin-feltet i undersøkelsesbrønn 6506/11-10. Funnet er gjort i to forskjellige reservoarenheter, og det er foreløpig estimert til mellom 6 og 39 millioner Sm³ utvinnbare o.e. samlet.

I undersøkelsesbrønn 6604/5-1, som Wintershall boret sørvest for Aasta Hansteen-feltet, ble det gjort et gassfunn som foreløpig er estimert til mellom 7 og 19 milliarder Sm³ utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner Sm³ utvinnbart kondensat.

I Barentshavet fant Aker BP gass i undersøkelsesbrønn 7221/12-1. Foreløpig volumanslag er mellom 2 og 3,5 milliarder Sm³ utvinnbar gass. Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil rettighetshaverne forsøke å avklare ved videre analyse.

Planlagte letebrønner i andre halvår

I andre halvår 2018 er det planlagt mellom 30 og 35 letebrønner, og ved utgangen av juni pågikk det boring i 6 brønner. I 7220/11-5 S skal Lundin teste produksjonsegenskapene i karbonater for å kunne gjøre videre evalueringer med tanke på utbygging av Alta-funnet, Spirit borer avgrensningsbrønn på Fogelberg-funnet i Norskehavet (resultatet ble offentliggjort 5. juli) og i tillegg pågår det fire brønner i Nordsjøen (35/12-6 A, 34/5-2 S, 16/1-28 S og 15/3-11).

Det totale antallet letebrønner for 2018 ser ut til å bli om lag 30 i Nordsjøen, mens både i Norskehavet og i Barentshavet ligger det an til å bli mellom 8 og 10.

Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) og nummererte runder

I de siste konsesjonsrundene har det vært stor interesse fra industrien.

I midten av januar 2018 fikk 34 selskap tilbud om til sammen 75 nye utvinningstillatelser i TFO 2017. Det var 39 selskap som søkte om andeler. Av de 75 utvinningstillatelsene er 45 i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. 22 av utvinningstillatelsene er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.

TFO 2018 ble utlyst i mai, og søknadsfristen er 4. september 2018. De forhåndsdefinerte områdene er siden TFO 2017 utvidet med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet. Tildeling forventes i løpet av første kvartal 2019.

I juni 2018 fikk 11 selskap tilbud om 12 nye utvinningstillatelser i 24. konsesjonsrunde. Tre av de tilbudte utvinningstillatelsene ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet. To av disse er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.

Ressursrapport

Ressursrapporten for leting ble publisert og presentert 21. juni 2018. Den viser at store gjenværende ressurser på norsk sokkel fortsatt gir store muligheter både i modne og mindre utforskede områder. Beregninger viser at letevirksomheten er lønnsom i alle havområder, og at den har tilført samfunnet betydelige verdier. Selv svært små funn kan bli lønnsomme når de knyttes til eksisterende infrastruktur.

Et stort mangfold av aktører skaper konkurranse og ulike letekonsepter, og det fremmer effektivitet og verdiskaping. Selv om antall aktører er noe redusert de siste årene, er mangfoldet fortsatt stort i letefasen. Gjennom en kombinasjon av erfarne og aktive store og mellomstore selskap, rendyrkede leteselskap og nyetableringer både innen leting og produksjon ligger forholdene til rette for fortsatt effektiv utforskning av ressurspotensialet på norsk sokkel.

Økt kunnskap, mer og bedre data, nye arbeidsmetoder og ny teknologi åpner nye letemuligheter og kan gi flere lønnsomme funn. Det er viktig at industrien opprettholder et høyt nivå på leteaktiviteten.

Havbunnsmineraler

Regjeringen la i midten av juni fram forslag til ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven). OD har tidligere samlet inn informasjon om relevante datatyper for kartlegging av mineraler på havbunnen, og har i løpet av våren utført kjemiske analyser fra en stor mengde manganskorper.

Dette er viktig bakgrunnsinformasjon når OD nå gjennomfører innsamlingstokt i dyphavet i løpet av sommeren og høsten. Et samarbeidstokt med Universitet i Bergen fokuserer på kartlegging av manganskorper, og et tokt i ODs egen regi skal kartlegge havbunnen i områder med sulfidforekomster.

«Vekst i etterspørselen etter fornybare energikilder som sol, vann og vind øker behovet for en rekke mineraler, blant annet mineraler som inneholder grunnstoffer i kategorien sjeldne jordarter. Disse er nødvendige bestanddeler i produksjon av blant annet vindmøller, solcellepanel og el-biler,» sier Torgeir Stordal.

Ressurskartlegging

En av ODs oppgaver er å ha oversikt over petroleumsressursene på hele norsk kontinentalsokkel. OD arbeider derfor kontinuerlig med å kartlegge mulige petroleumsressurser både i åpnede og uåpnede områder for å kunne ha et godt faktagrunnlag for framtidige beslutninger.

«ODs oppdaterte estimat for uoppdagede ressurser på norsk sokkel er 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår,» sier letedirektør Torgeir Stordal.

OD forventer at mer enn 60 prosent av oljen og gassen som ennå ikke er funnet ligger i Barentshavet. Resten er fordelt omtrent likt mellom Nordsjøen og Norskehavet.

Våren 2018 er det igangsatt en studie for å kartlegge, definere og verdisette prospekter omkring eksisterende infrastruktur for å identifisere mulige tidskritiske ressurser.

For å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder, har OD siden 1973 jevnlig samlet inn geofysiske og geologiske data. I 2017 samlet OD inn 2D seismikk på Gardarbankhøgda for å bedre datadekningen. Arbeidet med prosessering av dataene pågår, og vil etter planen bli ferdigstilt i løpet av høsten 2018. Våren 2018 inngikk OD et samarbeid med Universitetet i Tromsø/CAGE om innsamling av seismikk i et begrenset område i østlige deler av Barentshavet nord.

Prekvalifisering av aktører på norsk sokkel

I første halvår 2018 ble det gjennomført prekvalifiseringsvurderinger av to selskapet. Tyr Exploration AS og Mime Petroleum AS ble prekvalifisert som rettighetshavere.

Myndighetene behandler for tiden søknader fra ni selskap som har søkt prekvalifisering som enten rettighetshaver eller operatør (Op) på norsk sokkel. Det gjelder disse selskapene:

JAPEX    
NCS E&P    
RN Nordic Oil (op)    
Edge Petroleum    
Antares Norge     
Source Energy    
Chrysaor    
Dyas B.V    
Forties Petroleum (op)

Fullskala karbonfangst- og lagring (CCS)

I arbeidet med fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 inviterte myndighetene 5. juli selskaper til å søke om tillatelse til utnyttelse av et undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO2 (utnyttelsestillatelse). Varigheten av en utnyttelsestillatelse fastsettes ved tildeling og forutsetter at det undersjøiske reservoaret tas i bruk gjennom utbygging og lagring.

OD vil på tilsvarende måte som ved tildeling av utvinningstillatelser evaluere det geofaglige arbeidet og gi råd til Olje- og energidepartementet (OED) i forkant av tildeling.

Oljedirektoratet har tidligere kartlagt potensielle CO₂-lagre på norsk sokkel.

Kontaktperson:

Bjørn Rasen, tlf. 992 90 550

Oppdatert: 21.07.2021

Siste nyheter