Tre finalister til IOR-prisen

IOR-prisen gis til utvinningstillatelser, selskaper, prosjekter eller enkeltpersoner som forventes å skape merverdi på norsk kontinentalsokkel gjennom nyskapende arbeid knyttet til økt utvinning.

Årets pris er den 15. i rekken siden Oljedirektoratets delte ut IOR-prisen for første gang i 1998.

Ved valg av vinnerkandidater vektlegges følgende punkter:

• Implementering av ny teknologi eller etablert teknologi anvendt på ny måte
• Smartere arbeidsmetoder og prosesser
• Prosjektets modenhet
• Risikovilje, djervskap og vågemot
• Fremragende forskning

Hele 26 nominasjoner kom inn til juryen denne gang. Og det var stor ulikhet i nominasjonene. Forslagstillerne kom med innspill om selskap, felt, teknologier, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner.

Etter en grundig prosess har juryen nominert tre finalister. Vinneren blir annonsert under et større arrangement på ONS i Stavanger i 28. august. ONS arrangeres 27.-30. august.

Rettighetshaverne på Alvheim

Rettighetshaverne på Alvheim-feltet i Nordsjøen har vært villige til å ta risiko for å finne og produsere mer olje i området. Implementering av nyutviklet teknologi, deling av data og evnen til å se området under ett, har bidratt til at de utvinnbare reservene fra området er mer enn doblet.

Aker BP (operatør med 65 prosents andel), Conoco Phillips (20 prosent) og Lundin (15 prosent) har vært tidlig ute med å implementere nyutviklet teknologi, de tre selskapene gjør områdevurderinger og de deler erfaringer og data. Med økte reserver som resultat, så tyder det på en godt integrert arbeidskultur på tvers av fagområdene i de tre selskapene.

Alvheim-feltet startet produksjonen i 2008. Omfattende datainnsamling har ledet til identifisering, modning og boring av nye brønnmål – uavbrutt siden oppstarten. I tillegg har et leteprogram nær feltet resultert i funn og utvikling av en rekke nye funn.

Disse har blitt bygget ut, samt at funn også utenfor feltområdet har blitt knyttet opp til Alvheim. Eksempler på dette er Vilje, Volund, Bøyla og Skogul. Dette har bidratt til at reservene i Alvheim-området er mer enn doblet sammenlignet med det som ble beskrevet i godkjent Plan for utbygging og drift i 2004.

Boring av pilotforsøkshull, flergrensbrønner, utstrakt bruk av olje- og vannsporing (tracere), 4D-seismikk, innstrømningskontrollventiler (ICD) og autonome innstrømningskontrollventiler (AICD) i brønnene, er noen av teknologiene som har gjort det mulig å optimalisere produksjonen fra Alvheim og alle tilknytningene med reservoarer som består mye av relativt tynne oljekolonner.

De gode erfaringene med bruk av avanserte kompletteringsløsninger (nevnte innstrømningskontrollventiler) for å redusere gassproduksjon og dermed øke oljeproduksjonen, har ført til et forskningsprosjekt og en plan om installering av en videreutviklet løsning – AICV – som stenger for uønsket vann- eller gassproduksjon.

Implementering av nyutviklet teknologi, deling av data og evnen til å se området under ett, har bidratt til at de utvinnbare reservene fra Alvheim-området er mer enn doblet. (illustrasjon: Aker BP)

Resman

Teknologiselskapet Resman har utviklet en metode for trådløs overvåkning av oljereservoarer. Operatøren får kontinuerlig informasjon fra ulike reservoarer og brønner. Dette gir bedre reservoarstyring og gevinsten er økt utvinning av olje og gass fra feltet.

Metoden er tatt i bruk av mer enn 30 oljeselskap verden rundt i flere enn 400 utvinningsbrønner. Resmans metode er billig og sikker sammenlignet med tradisjonell logging av produksjon.

En nøkkel er å bruke unike, kjemiske molekyler som sporstoffer. Disse gir innsikt i hvilke lag og formasjoner som brønnen produserer fra.  I tillegg gir metoden informasjon om strukturer og oljemetning i reservoaret.

Sporstoffene blir bakt inn i en spesiell plast, og montert i hulrom i stålrørene som blir brukt til å forsterke produksjonsbrønnene. Det er to typer sporstoff i plaststavene. Den ene typen blir frigjort når den kommer i kontakt med olje, den andre blir frigjort i kontakt med vann.

Sensorer blir montert i forskjellige soner i brønnene. Sporstoffene strømmer opp til plattformen, hvor det blir tatt prøver. Disse prøvene blir analysert i et laboratorium. Dermed kan operatørene se hvor det forekommer vanngjennomslag og få et bilde av hvor store mengder av forskjellige væsker som kommer fra de forskjellige brønnsonene.

Den avanserte metoden er benyttet i flere brønner. Aker BP har benyttet dette på Alvheim-feltet i Nordsjøen, ConocoPhillips har brukt metoden på Ekofisk i Nordsjøen og Statoil har gjort det samme på Åsgard-feltet i Norskehavet.

Resman vil også videreutvikle teknologien slik at metoden kan brukes innen leteboring. Særlig i letebrønner hvor det er viktig å vite at det er tett fra reservoar til overflaten. Da kan teknologien brukes i foringsrør for å sjekke om det er hydraulisk kommunikasjon mellom undergrunnslagene og opp til overflaten.

Resman ble stiftet i 2005 basert på teknologi utviklet av Sintef og Institutt for energiteknikk. Bak selskapet står Nordic Capitol som har overtatt eierskapet fra Sintef Venture, IFE Venture og Equinor Technology Invest. (oppdatert 5. juni)

Resmans teknologi med trådløs overvåkning av oljereservoarergir bedre reservoarstyring. Gevinsten er økt utvinning av olje og gass fra feltet.   (Illustrasjon: Klipp og Lim Media AS)

Professor Svein Magne Skjæveland

Mange reservoaringeniører har et forhold til professor emeritus Svein Magne Skjæveland ved Universitetet i Stavanger (UiS). Siden 1970-tallet har han, gjennom sin forskning og kompetanseutvikling innen petroleumsfaget, på sin måte bidratt til å øke utvinningen fra oljefeltene.

Skjæveland har i mange år bidratt innen undervisning, forskning, ledelse og organisering. I flere år ledet han petroleumsaktivitetene både ved Distriktshøyskolen og Rogalandsforskning (nå Iris). Han utviklet det første masterprogrammet innen petroleumsteknologi i Stavanger. Og senere bidro han til at Høgskolen i Stavanger fikk sitt PhD-program innen petroleumsteknologi.

Han var rektor en periode ved høgskolesenteret i Stavanger. Han har også hatt flere andre administrative posisjoner innen akademia. Han var også sentral da høgskolen ble til Universitetet i Stavanger (UiS) i 2005. I samarbeid med professor Jon Kleppe ved NTNU deltok han med å utvikle et felles internasjonalt masterprogram med opptak basert på nasjonale bachelor-utdanninger.

Professor Skjæveland var sentral i planleggingen og gjennomføringen av forskningsprogrammene Spor (1985-1991) og Ruth (1992-1995). Han hadde også en stor rolle i utviklingen av Det nasjonale IOR-senteret og forløperen Corec.

Han har forsket på reservoarteknologi i alle år, oftest i samarbeid med Rogalandsforskning og Iris. Han har også vært viktig for utviklingen av fagmiljøet og forskningen der innen reservoarteknologi og økt utvinning. Han har en doktorgrad (PhD) i reservoarteknologi fra Texas A&M, samt en dr. ing. i teknisk fysikk fra NTH (nå NTNU).

Skjæveland er en dyktig pedagog og foreleser, og har bidratt sterkt til utviklingen av både reservoaringeniører og forskere. Han har også publisert en rekke artikler innen fagfeltene fysikk, reservoarteknikk og flerfasestrømning i porøse medier.  

For dette har han mottatt er rekke priser og utmerkelser, blant annet Society of Petroleum Engineers Oil Man of the Year. Under den årlige konferansen til Det nasjonale IOR-senteret deles Skjævelandsprisen ut til den beste PhD-studenten.

Svein Magne Skjæveland,professor emeritus ved Universitetet i Stavanger (UiS) har siden 1970-tallet på sin måte bidratt til å øke utvinningen fra oljefeltene gjennom forskning og kompetanseutvikling innen petroleumsfaget. (Foto: Asbjørn Jensen)