Om olje og klima på video fra Oljedirektoratet til ungdomsskole i Oslo

Undervisning-video.png

Andreas Tomasgaard (øverst til høyre) og Jan Stenløkk i Oljedirektoratet synes det var givende å delta i videoundervisning med lærer Hedda Greni sine elever. 

16.04.2020 Det begynte med en telefon til Oljedirektoratet i Stavanger fra lærer Hedda Greni på Skullerud ungdomsskole i Oslo. Og endte med at en geolog og en sivilingeniør fra Oljedirektoratet var med i to skoletimer på videokonferanse for å snakke med elevene i 9a og 9b om olje og klima.

Elevene på 9. trinn ved Skullerud skole arbeidet med næringsliv og naturressurser i samfunnsfag. Da koronakrisen inntraff og det ble innført fjernundervisning, skulle de i gang med sekundærnæringene og olje- og gassproduksjon.

Hedda fikk ideen til dette videomøtet mellom skoleelevene på Skullerud og fagfolkene fra Oljedirektoratet fra studiene sine. Da var hun på et seminar om bruken av sosiale medier i klasserommet hvor hun hørte om en lærer i Bergen som brukte videosamtaler i undervisningen.

På denne måten kunne han bruke personer med annen kunnskap og et annet perspektiv enn lærebøkene. Elevene kunne snakke med mennesker med en førstehåndserfaring, og få svar på det som engasjerte dem personlig.

Gode forberedelser

– Nå som elevene er hjemme og må jobbe alene med skolearbeidet, ønsker jeg å tilby en undervisning som fortsatt kan engasjere og være interaktiv. I tillegg er jeg bekymret for at elever med svake lese- og skriveferdigheter kan falle gjennom i en periode som dette, hvor så mye av skolearbeidet er individuelt uten tett oppfølging av læreren, sier Hedda.

Først ga Hedda elevene litt forkunnskaper om olje- og gassindustrien, og så fikk elevene i oppgave å forberede spørsmål til de to OD-medarbeiderne Jan Stenløkk og Andreas Tomasgaard. De kunne spørre om alt de lurte på.

Jan og Andreas fikk spørsmålene tilsendt i forkant av de videooverførte skoletimene, slik at de kunne møte forberedt.

Positive elever…

Læreren på Skullerud har undersøkt hva elevene syns om opplegget i etterkant – og fått positive tilbakemeldinger. Flertallet av elevene synes det var en fin måte å ha hjemmeundervisning på, og noen av elevene mente også at tilsvarende opplegg også kunne være en god ide i “normale” tider med skolegang på skolen.

Her er noe av tilbakemeldingene fra elevene:

– Jeg skjønte bedre hvordan olje blir laget enn før samtalen. Og jeg lærte at det er mye mer mangfold i oljeindustrien enn jeg trodde (geologer, advokater, ingeniører, etc jobber sammen).

– Jeg lærte hvor viktig oljen egentlig er for Norge.

– Det er fint å høre informasjon fra fagfolk som driver med dette til vanlig.

– Noe jeg syns var veldig interessant som jeg ikke visste fra før av, var at Norge bistår andre land for å utvikle måten man bruker oljen på, f.eks. ved å spare eller gjøre produksjon mer miljøvennlig.

...og positive fagfolk

Både Jan og Andreas syns det var spennende å snakke med ungdomsskoleelevene fra Skullerud. De unge var mest opptatt av olje og miljø – ikke helt uventet. Blant annet hvordan Norge kan fortsette å produsere olje når vi samtidig sier at vi skal redusere utslipp.

– Det vanskeligste er å forklare kompliserte sammenhenger på en enkel måte, sier Jan.

Begge to sier at dette er noe de gjerne vil være med på igjen.

Spørsmål fra de unge

Her er et utvalg av hva de unge spurte om:

Hvordan blir olje dannet?

Hvorfor har Norge mye olje og gass?

Hva skjer hvis vi ikke har mer olje?

Hvor lang tid kommer det til å ta før oljen er brukt opp?

Hva gjør de på oljeplattformene i disse korona-tider? Er det folk der?

Nå som korona har tatt over, tjener de eller taper de penger på oljen?

Er norsk fremtid med eller uten oljeproduksjonen?

I den nærmeste framtid, kommer det til å være en god måte å fange og lagre CO2?

På hvilken måte blir dere påvirket av klimaaktivistene og alle de som er imot utvinningen av olje - gjør dere noen nye tiltak p.g.a. dette?

Eksporterer Norge nesten all oljen eller beholder vi de meste?

Hva tenker dere om at MDG ikke vil at det skal utlyses eller tildeles nye lete- og utvinningstillatelser, inkludert leteblokker i forhådsdefinerte områder, altså TOF-ordningen?

Les også: De unge må snakkes med, ikke til

Oppdatert: 16.04.2020

Siste nyheter

Produksjonstal november 2024
20.12.2024 Førebels produksjonstal i november 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 975 000 fat olje, NGL og kondensat.
Hva vil du lære mer om på Teknologidagen 2025?
20.12.2024 Sokkeldirektoratet arrangerer teknologidag 5. juni 2025 i Stavanger – nå kan du nominere forslag til foredrag på teknologidagen.
Tre selskap får tilbud om areal for lagring av CO2
19.12.2024 I dag har tre selskap fått tilbud om letetillatelser til lagring av CO2 i to areal i Nordsjøen.
Sokkelåret 2024 presenteres 9. januar
19.12.2024 9. januar 2025 klokka 10.00 får du tallene, trendene og historiene presentert av direktør Torgeir Stordal.
Boreløyve for brønnbanane 6306/6-3 S og 6507/5-13 S
19.12.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 6306/6-3 S i utvinningsløyve 886 og 6507/5-13 S i utvinningsløyve 212, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Funn av olje og gass i Nordsjøen (31/1-4)
17.12.2024 Equinor og partnerne har funnet olje og gass i undersøkelsesbrønn 31/1-4 («Ringand») i Nordsjøen.
Oljefunn nær Goliat-feltet (7122/8-2 S)
16.12.2024 Vår Energi og partner Equinor har påvist olje i letebrønn 7122/8-2 S i Barentshavet.
Tørr brønn i Nordsjøen (34/6-7 S)
13.12.2024 Aker BP og partnerne har boret undersøkelsesbrønn 34/6-7 S («Kaldafjell») i den nordlige delen av Nordsjøen.
Avgrenset funn i Norskehavet (6507/4-5 S)
10.12.2024 Wintershall Dea (Harbour Energy) har påvist gass i avgrensingsbrønn 6507/4-5 S i Norskehavet, 270 kilometer nord for Kristiansund.
Tørr brønn i Norskehavet (6608/10-R-2 H)
03.12.2024 Prospektet «Løvmeis» i Norskehavet, boret av Equinor, viser seg å være tørt.