Oljedirektoratet

Bidrar med CCS-kunnskap i Glasgow

eva

Eva Halland holder denne uken to foredrag for delegater på klimakonferansen i Glasgow om dette CCS-temaet. (foto: Oljedirektoratet/Monica Larsen)

03.11.2021 Oljedirektoratets Eva Halland holder denne uken to CCS-presentasjoner under CoP26, FNs klimakonferanse i Glasgow.

Den første ble holdt sent mandag kveld, i regi av EU-kommisjonen sin Science, technology, research and innovation day. Hallands foredrag bar tittelen Growing CO2 capture and storage for rapid & significant emission reductions.

CCS står for carbon capture and storage – karbonfangst og lagring.

I sin presentasjon – og under spørsmålsrunden etterpå – fastslo Halland at det er sikkert å lagre karbondioksid (CO2) på norsk kontinentalsokkel.

«Vi har enorm kapasitet til lagring på norsk sokkel, vi har kompetansen som kreves, vi har regelverket og vi har datakunnskaper», sier hun.

Lang erfaring

Med det siste mener Halland kunnskap bygget på 50 år med petroleumsproduksjon og 25 års erfaring med lagring av CO2.

Teknologien som kreves for å lagre CO2 sikkert inkluderer undervannsanlegg, rørledninger, brønner og overvåking av reservoaret. Det skjer ved hjelp av seismikk og trykkontroll.

På spørsmål om CCS kan bli en betydelig faktor i verdens streben etter å kutte utslipp, svarer Halland et betinget «ja.»

«Det som må til er å starte prosjekter med fangst og transport. Og aktørene må lage en bærekraftig forretningsmodell for hele verdikjeden, hvem skal betale for hva», sier hun.

Prosjektet Langskip på norsk sokkel er et slikt prosjekt.

Store volum

Hvor store volumer er det så snakk om? På norsk sokkel er det lagret 26 millioner tonn CO2 i løpet av 25 år. Er det mye?
Langskip-prosjektet planlegger å lagre 1,5 millioner tonn årlig i starten, for så å øke kapasiteten.

«Vi har estimert at det kan lagres 80 milliarder tonn CO2 i hele nordsjøbassenget. Det er mye», sier hun.

Sør-Afrika

Halland jobber med et prosjekt for om mulig å finne en CCS-løsning for verdens største utslippspunkt, Sasols kullkraftverk i Sør-Afrika. Her slippes det ut 60-65 millioner tonn årlig. Til sammenligning, totalt slipper Norge ut i cirka 40 millioner tonn årlig.

Lørdag holder Halland sitt andre foredrag, da i regi av FN-plattformen UNFCCC og under temaet Accelerating along the pathway to net-zero with large scale carbon dioxide removal and storage.

Hallands foredrag har tittelen CO2 capture and storage - success stories and challenges for upscaling deployment.

«Jeg kommer til å fremme mange av de samme budskapene, men jeg legger mer vekt på hvor viktig en bærekraftig forretningsmodell er», forteller hun.

Suksesshistoriene i Norge finner hun i Sleipner-området i Nordsjøen, på Snøhvit-feltet i Barentshavet og på testsenteret på Mongstad, nord for Bergen.

Les mer om CO2 håndtering her.

Moderat optimist

«Det er en uke der CCS svirrer i hodet hele tiden. Jeg følger med i Glasgow fra hjemmekontor. Og jeg forsøker å fange de store diskusjonene og forberede meg på hvilke spørsmål som kan komme.

«Jeg er moderat optimist med tanke på utfallet av konferansen i Glasgow. For dette er et utfordrende tema,» erkjenner hun.

«Det var utrolig spennende å bli spurt om å holde to presentasjoner og delta i de etterfølgende paneldebattene. Det er første gang OD deltar på et klimatoppmøte, og dette er vel den viktigste arenaen vi kan være på i år. Jeg håper jeg kan bidra til å sette OD på kartet som en viktig kunnskapsformidler og faginstans for CCS området», sier hun.

Bilde av Eva Halland med CO2 atlas.

Oljedirektoratet har kartlagt mulige CO2-lagre på norsk kontinentalsokkel, et arbeid som resulterte i et atlas. Atlaset viser at det er mulig å lagre mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid på sokkelen, noe som tilsvarer dagens norske CO2-utslipp i 1000 år. (foto: Oljedirektoratet/Monica Larsen)

Oppdatert: 18.11.2022

Siste nyheter

Ledig stilling som samfunnsøkonom
14.05.2024 Vil du jobbe med faktabaserte analyser som viktige grunnlag for opplyste beslutninger og god samfunnsdebatt? Nå ønsker vi å styrke analysearbeidet i direktoratet med en samfunnsøkonom.
Utlysning av tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2024
08.05.2024 Energidepartementet har 8. mai 2024 lyst ut TFO 2024, som omfatter de forhåndsdefinerte områdene med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Boreløyve for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4
06.05.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4 i utvinningsløyve 1170, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Ledige stillinger som dataanalytiker
03.05.2024 Vil du jobbe med et stort og komplekst datasett? Er du opptatt av grundig dataanalyse og dataintegritet? Har du lyst til å presentere data på en kreativ måte? Da er en av disse stillingene for deg!
Åtte selskaper har søkt om areal for CO2-lagring
30.04.2024 Energidepartementet (ED) har mottatt søknader fra åtte selskaper i forbindelse med utlysningen av to områder i Nordsjøen knyttet til lagring av CO2 på norsk sokkel.
Inviterer til å nominere blokker for mineralvirksomhet på havbunnen
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har i brev av 29. april invitert aktører til å nominere blokker i forbindelse med første konsesjonsrunde for mineralvirksomhet på havbunnen.
Boreløyve for brønnbane 35/10-14 S og 35/10-14 A
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbanane 35/10-14 S og 35/10-14 A i utvinningsløyve 1185, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Brønn for datainnsamling på Wisting
22.04.2024 Equinor har avsluttet en avgrensningsbrønn (7324/7-4) på Wisting-funnet i Barentshavet. Hensikten var å samle inn data om reservoar og kappebergart, for å bruke i pågående evaluering og utbygging av funnet.
Produksjonstal mars 2024
19.04.2024 Førebels produksjonstal i mars 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 086 000 fat olje, NGL og kondensat.
Sokkeldirektoratet publiserer nye dyphavsdata
17.04.2024 Sokkeldirektoratet offentliggjorde i juni 2022 data innsamlet fram til 2022. Nå frigis dyphavsdata samlet inn fra 2022 til 2024.