Mineralforekomster påvist langs Knipovitsjryggen

jotul.jpg

Ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) ble det på toktet vest av Spitsbergen, påvist en sulfidoppbygning hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein. Sulfidene inneholder metaller som er etterspurt globalt. (Foto: Marum)

26.08.2022 Et tokt i regi av det tyske forskningssenteret Marum ved Universitetet i Bremen har påvist et område vest for Spitsbergen hvor det er hydrotermal aktivitet, noe som er en forutsetning for at det blir dannet såkalte svarte skorsteiner (black smoker) av metallrike sulfider.

Funnet er gjort langs Knipovitsjryggen, 100 kilometer vest for Spitsbergen. Oljedirektoratet deltok på toktet.

Hydrotermal aktivitet er magmatisk oppvarmet vann i undergrunnen beveger seg gjennom åpninger i bergartene opp til havbunnen og danner svarte skorsteiner av metallrike sulfider.

Langs denne nordlige delen av den Midt-Atlantiske spredningsryggen, den 500 kilometer lange Knipovitsjryggen, har det tidligere vært ulike observasjoner som kunne tyde på hydrotermal aktivitet. Nå er det bekreftet.

Basert på data fra tidligere undersøkelser utført av Universitet i Bergen og Oljedirektoratet, hadde man på forhånd klare indikasjoner på hvor man skulle lete etter hydrotermale kilder.

I perioden 6. juli til 3. august gjennomførte Marum et tokt med skipet RV Maria S. Merian.

Stig-Morten Knutsen, Oljedirektoratets observatør og geolog om bord på toktet forklarer at det tidligere har vært lett før uten resultat i store områder med 3000 meters vanndyp: «Desto større var gleden om bord når vi, på bakgrunn av geologiske modeller og kjemiske og fysiske observasjoner, klarte å manøvrere den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV) til det som viste seg å være en sulfidoppbygning med en solid pipe hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein.»

«Vi har valgt å kalle det hydrotermale området for Jøtul - som i norrøn mytologi er en kjempe som bor inne i berget. Vi syntes det navnet passet da Jøtul er minst én kilometer lang og omkring 200 meter bred, og også inkluderer fossile/utdødde termale kilder og andre aktive kilder», sier han.

Kart

 

Oppdatert: 27.09.2022

Siste nyheter

Olje- og gassfunn i Nordsjøen (35/10-15 S og A)
28.03.2025 DNO og partnere har gjort et funn av olje og gass i prospektet «Kjøttkake».
Tørr brønn i Norskehavet (6507/2-8)
27.03.2025 Aker BP ASA og partnerne har fullført boringen av prospektet «Kongeørn» i Norskehavet, 240 kilometer vest for Sandnessjøen.
Boreløyve for brønnbane 25/11-30 S
27.03.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbane 25/11-30 S i utvinningsløyve 169, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Tørr brønn i Nordsjøen (35/6-6)
26.03.2025 OMV og partnerne har boret tørt i prospektet «Horatio» i Nordsjøen.
Produksjonstal februar 2025
20.03.2025 Førebels produksjonstal i februar 2025 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 938 000 fat olje, NGL og kondensat.
Boreløyve for brønnbane 9/6-1
18.03.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Harbour Energy Norge AS boreløyve for brønnbane 9/6-1 i leiteløyve EXL006, jf. Forskrift om dokumentasjon ved lagring av CO2 på sokkelen § 13.
Vi trenger to informasjons- og løsningsarkitekter
17.03.2025 De vi leter etter har god teknisk forståelse, solid bakgrunn innen IT og informasjonsarkitektur.
Boreløyve for brønnbane 6405/7-4
17.03.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 6405/7-4 i utvinningsløyve 1005, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønnbanane 34/6-8 S og 34/6-8 A
11.03.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbanane 34/6-8 S og 34/6-8 A i utvinningsløyve 554, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Utlysning av areal for lagring av CO2 på norsk sokkel
05.03.2025 Energidepartementet har 5. mars 2025 lyst ut ett område for lagring av CO2 etter lagringsforskriften. Området omfatter definerte blokker i Nordsjøen.