Mineralforekomster påvist langs Knipovitsjryggen

jotul.jpg

Ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) ble det på toktet vest av Spitsbergen, påvist en sulfidoppbygning hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein. Sulfidene inneholder metaller som er etterspurt globalt. (Foto: Marum)

26.08.2022 Et tokt i regi av det tyske forskningssenteret Marum ved Universitetet i Bremen har påvist et område vest for Spitsbergen hvor det er hydrotermal aktivitet, noe som er en forutsetning for at det blir dannet såkalte svarte skorsteiner (black smoker) av metallrike sulfider.

Funnet er gjort langs Knipovitsjryggen, 100 kilometer vest for Spitsbergen. Oljedirektoratet deltok på toktet.

Hydrotermal aktivitet er magmatisk oppvarmet vann i undergrunnen beveger seg gjennom åpninger i bergartene opp til havbunnen og danner svarte skorsteiner av metallrike sulfider.

Langs denne nordlige delen av den Midt-Atlantiske spredningsryggen, den 500 kilometer lange Knipovitsjryggen, har det tidligere vært ulike observasjoner som kunne tyde på hydrotermal aktivitet. Nå er det bekreftet.

Basert på data fra tidligere undersøkelser utført av Universitet i Bergen og Oljedirektoratet, hadde man på forhånd klare indikasjoner på hvor man skulle lete etter hydrotermale kilder.

I perioden 6. juli til 3. august gjennomførte Marum et tokt med skipet RV Maria S. Merian.

Stig-Morten Knutsen, Oljedirektoratets observatør og geolog om bord på toktet forklarer at det tidligere har vært lett før uten resultat i store områder med 3000 meters vanndyp: «Desto større var gleden om bord når vi, på bakgrunn av geologiske modeller og kjemiske og fysiske observasjoner, klarte å manøvrere den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV) til det som viste seg å være en sulfidoppbygning med en solid pipe hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein.»

«Vi har valgt å kalle det hydrotermale området for Jøtul - som i norrøn mytologi er en kjempe som bor inne i berget. Vi syntes det navnet passet da Jøtul er minst én kilometer lang og omkring 200 meter bred, og også inkluderer fossile/utdødde termale kilder og andre aktive kilder», sier han.

Kart

 

Oppdatert: 27.09.2022

Siste nyheter

Forbedret sokkelkart
21.02.2025 Sokkeldirektoratets faktakart er oppgradert, noe som gjør tjenesten enklere å bruke.
Tørr brønn i Norskehavet (6306/6-3 S)
21.02.2025 Aker BP ASA og partnerne har boret tørt i prospektet «Bounty Updip» i Norskehavet.
Liten økning i olje- og gassressursene på sokkelen
20.02.2025 De totale petroleumsressursene på norsk sokkel økte litt i fjor, viser årets «vareopptelling» – ressursregnskapet for 2024.
Produksjonstal januar 2025
20.02.2025 Førebels produksjonstal i januar 2025 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 990 000 fat olje, NGL og kondensat.
CO2-lagring på norsk sokkel kan bli en ny industri
10.02.2025 I fjor ble det gitt flere tillatelser for lagring av CO2 på norsk sokkel enn noen gang tidligere.
Boreløyve for brønnbane 7220/7-CD-1 H
10.02.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbane 7220/7-CD-1 H i utvinningsløyve 532, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Tørr brønn i Nordsjøen (35/6-5 S)
06.02.2025 Aker BP ASA og partnerne har boret tørt i prospektet «Njargasas» i Nordsjøen.
Høring – forslag til ny forskrift om datainnsamling og dokumentasjon i mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen
05.02.2025 Sokkeldirektoratet fremlegger med dette forslag til ny forskrift om datainnsamling og dokumentasjon i mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen til offentlig høring. 
Boreløyve for brønnbane 7/1-4 S
31.01.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Vår Energi ASA boreløyve for brønnbane 7/1-4 S i utvinningsløyve 1090, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Tørr brønn i Norskehavet (6305/10-1)
22.01.2025 Orlen Upstream Norway og partner Norske Shell har boret tørt i undersøkelsesbrønn 6305/10-1 «Tomcat» i den sørlige delen av Norskehavet.