Mineralforekomster påvist langs Knipovitsjryggen

jotul.jpg

Ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) ble det på toktet vest av Spitsbergen, påvist en sulfidoppbygning hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein. Sulfidene inneholder metaller som er etterspurt globalt. (Foto: Marum)

26.08.2022 Et tokt i regi av det tyske forskningssenteret Marum ved Universitetet i Bremen har påvist et område vest for Spitsbergen hvor det er hydrotermal aktivitet, noe som er en forutsetning for at det blir dannet såkalte svarte skorsteiner (black smoker) av metallrike sulfider.

Funnet er gjort langs Knipovitsjryggen, 100 kilometer vest for Spitsbergen. Oljedirektoratet deltok på toktet.

Hydrotermal aktivitet er magmatisk oppvarmet vann i undergrunnen beveger seg gjennom åpninger i bergartene opp til havbunnen og danner svarte skorsteiner av metallrike sulfider.

Langs denne nordlige delen av den Midt-Atlantiske spredningsryggen, den 500 kilometer lange Knipovitsjryggen, har det tidligere vært ulike observasjoner som kunne tyde på hydrotermal aktivitet. Nå er det bekreftet.

Basert på data fra tidligere undersøkelser utført av Universitet i Bergen og Oljedirektoratet, hadde man på forhånd klare indikasjoner på hvor man skulle lete etter hydrotermale kilder.

I perioden 6. juli til 3. august gjennomførte Marum et tokt med skipet RV Maria S. Merian.

Stig-Morten Knutsen, Oljedirektoratets observatør og geolog om bord på toktet forklarer at det tidligere har vært lett før uten resultat i store områder med 3000 meters vanndyp: «Desto større var gleden om bord når vi, på bakgrunn av geologiske modeller og kjemiske og fysiske observasjoner, klarte å manøvrere den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV) til det som viste seg å være en sulfidoppbygning med en solid pipe hvor det strømmet ut svarte vannmasser med temperatur på over 300 grader celsius, en svart skorstein.»

«Vi har valgt å kalle det hydrotermale området for Jøtul - som i norrøn mytologi er en kjempe som bor inne i berget. Vi syntes det navnet passet da Jøtul er minst én kilometer lang og omkring 200 meter bred, og også inkluderer fossile/utdødde termale kilder og andre aktive kilder», sier han.

Kart

 

Oppdatert: 27.09.2022

Siste nyheter

Produksjonstal november 2024
20.12.2024 Førebels produksjonstal i november 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 975 000 fat olje, NGL og kondensat.
Hva vil du lære mer om på Teknologidagen 2025?
20.12.2024 Sokkeldirektoratet arrangerer teknologidag 5. juni 2025 i Stavanger – nå kan du nominere forslag til foredrag på teknologidagen.
Tre selskap får tilbud om areal for lagring av CO2
19.12.2024 I dag har tre selskap fått tilbud om letetillatelser til lagring av CO2 i to areal i Nordsjøen.
Sokkelåret 2024 presenteres 9. januar
19.12.2024 9. januar 2025 klokka 10.00 får du tallene, trendene og historiene presentert av direktør Torgeir Stordal.
Boreløyve for brønnbanane 6306/6-3 S og 6507/5-13 S
19.12.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 6306/6-3 S i utvinningsløyve 886 og 6507/5-13 S i utvinningsløyve 212, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Funn av olje og gass i Nordsjøen (31/1-4)
17.12.2024 Equinor og partnerne har funnet olje og gass i undersøkelsesbrønn 31/1-4 («Ringand») i Nordsjøen.
Oljefunn nær Goliat-feltet (7122/8-2 S)
16.12.2024 Vår Energi og partner Equinor har påvist olje i letebrønn 7122/8-2 S i Barentshavet.
Tørr brønn i Nordsjøen (34/6-7 S)
13.12.2024 Aker BP og partnerne har boret undersøkelsesbrønn 34/6-7 S («Kaldafjell») i den nordlige delen av Nordsjøen.
Avgrenset funn i Norskehavet (6507/4-5 S)
10.12.2024 Wintershall Dea (Harbour Energy) har påvist gass i avgrensingsbrønn 6507/4-5 S i Norskehavet, 270 kilometer nord for Kristiansund.
Tørr brønn i Norskehavet (6608/10-R-2 H)
03.12.2024 Prospektet «Løvmeis» i Norskehavet, boret av Equinor, viser seg å være tørt.