Det investeres for framtiden på sokkelen

Norge befestet sin rolle som en forutsigbar og langsiktig leverandør av energi til Europa.

2022 var et år preget av krigen i Ukraina og energikrise. Disse faktorene påvirket også aktivitetene på norsk sokkel. Bortfallet av russisk gass i det europeiske markedet har økt viktigheten av norsk gasseksport, og i løpet av fjoråret ble Norge den største enkeltleverandøren av gass til Europa.

Gassproduksjonen var ni milliarder standard kubikkmeter høyere i 2022 enn året før. Totalt ble det produsert 122 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Gass utgjør nå mer enn halvparten av produksjonen på sokkelen.

Noen av årsakene til dette er at myndighetene gav tillatelser til å øke produksjonen fra flere felt, det var høy stabilitet på driften og at Snøhvit kom i produksjon igjen etter å ha vært stengt ned.

I 2022 ble det tatt mange investeringsbeslutninger for nye prosjekt.

"Sjelden er det blitt investert så mye for framtiden. Det bidrar til at Norge fortsatt kan være en pålitelig leverandør av energi til Europa", kommenterer oljedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD).

Stordal påpeker at dette er godt nytt for norsk leverandørindustri og for verdiskapingen og velferden som kommer fra ressursene på sokkelen.

Høy produksjon

Produksjonen ligger på et høyt nivå og kommer til å øke ytterligere de neste årene. Gassproduksjonen forventes å ligge om lag på 2022-nivå de neste fire-fem årene.

I 2022 ble det totalt produsert om lag 230 millioner Sm3 oljeekvivalenter – tilsvarende cirka 4 millioner fat per dag. 

Det er tre hovedårsaker til det høye og stabile produksjonsnivået. En er at vi har et høyt antall produserende felt på sokkelen (93).

I desember kom Johan Sverdrup andre byggetrinn i drift i Nordsjøen. Nova har startet produksjon, Njord har startet opp igjen etter ombygging, og flere nye felt planlegges satt i produksjon de kommende årene.

Og sist, men ikke minst produserer eldre felt lenger og mer enn tidligere antatt.

Norsk petroleumsvirksomhet er underlagt strenge rammer for utslipp både til luft og sjø. Nye felt blir enten utviklet med alternativ kraftforsyning eller knyttet til eksisterende infrastruktur. Næringen jobber også godt med energieffektivisering. Alt dette bidrar til at utslippene går ned selv om produksjonen øker.

Nye utbyggingsplaner

I 2022 ble det er tatt en rekke beslutninger om nye utbygginger som kan bidra til å opprettholde produksjonen. Myndighetene mottok planer for 13 nye utbygginger (PUD) samt flere planer for prosjekter som skal øke utvinningen nær eksisterende felt eller gi forlenget levetid. Det er også tatt beslutninger om store investeringer på eksisterende felt.

Ifølge tall fra rettighetshaverne innebærer dette totale investeringer på om lag 300 milliarder kroner som vil gi en samlet nåverdi på 200 milliarder kroner, og de gir en samlet reservetilvekst på 252 millioner Sm3 oljeekvivalenter, hvorav halvparten er gass.

"Det er flott at næringen investerer og vil satse på utvikling av ressursene på norsk sokkel. Nå forventer vi at næringen også viser at den kan gjennomføre prosjektene i henhold til planene, for på den måten å legge grunnlag for høy verdiskaping og god ressursforvaltning", sier Stordal.

Det største nye prosjektet er Yggdrasil (tidligere Noaka) i Nordsjøen, der skal det investeres 115 milliarder kroner. Denne utbyggingen etablerer ny infrastruktur på sokkelen.

«Gode områdeløsninger er svært viktige for den videre utviklingen av norsk sokkel. Også små funn kan bli svært lønnsomme om de knyttes til eksisterende infrastruktur», sier Stordal.

Leting

32 letebrønner ble avsluttet i fjor, av disse var 28 undersøkelsesbrønner som. Det ble gjort 11 funn. Noen av funnene var mindre enn forventet, noe som resulterte i en lavere ressurstilvekst enn de tre foregående årene.

"Samtidig er det positivt at selskapene har vist vilje til også å bore letebrønner der det er større risiko relatert til å finne olje eller gass. Dette er nødvendig, for å få en best mulig forståelse av ressurspotensialet på sokkelen", sier Stordal, som framhever at gassfunnet Lupa i Barentshavet, som ble annonsert i desember, er spennende.

Oljedirektoratet antar at det er store uoppdagede gassressurser i Barentshavet. Manglende infrastruktur til å eksportere gass har gjort at industrien i mindre grad har lett etter gass i dette området. Flere slike gassfunn kan gjøre det lønnsomt med utbygging samt investering i infrastruktur som løser transportutfordringen.

I januar 2022 ble det tildelt 53 nye utvinningstillatelser i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2021, og det var fortsatt stor interesse for TFO 2022 som hadde søknadsfrist i september.

Økende interesse for karbonfangst og -lagring

Det ble gjort framskritt innen karbonfangst og -lagring i fjor. Langskip blir realisert. I prosjektet Northern Lights er det ferdigstilt to injeksjonsbrønner, og det er god framdrift på terminalanlegget i Øygarden i Vestland. I tillegg er byggingen av verdens største transportskip for CO2 i gang.

Interessen for areal til injeksjon og lagring av CO2 er økende. I 2022 tildelte myndighetene tre letetillatelser for lagring av CO2, en i Barentshavet og to i Nordsjøen. Hensikten med disse tillatelsene er i første omgang å finne ut om arealene er godt egnet for CO2-lagring.

Åpningsprosess for havbunnsmineraler pågår

Mulighetene undersøkes for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel. Hensikten er å se om dette kan bidra til å sikre framtidig forsyning av viktige metaller i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Også i 2022 ble det lagt ned stor innsats for å øke kunnskapsgrunnlaget om mineraler på havbunnen. Oljedirektoratet har analysert data som er samlet inn fra vitenskapelige og egne undersøkelser over en tiårsperiode. Kunnskapen har nå munnet ut i en ressursvurdering.

Oljedirektoratet har i tillegg bistått Olje- og energidepartementet med konsekvensutredningen i forbindelse med åpningsprosessen for undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler. Konsekvensutredningen er nå ute på høring.

Langsiktighet

Det er fortsatt store ressurser på sokkelen, både i felt, i funn og i letemuligheter, understreker Stordal: "Selskapene må fortsette å utvikle feltene, blant annet ved å bore flere utvinningsbrønner. De må modne fram flere av funnene i porteføljen og beslutte at flere av disse blir utbygd. Og, de bør fortsette å lete etter nye olje- og gassressurser. Bare slik kan Norge fortsette å være en langsiktig og sikker leverandør av energi til Europa."