Digitalt nybrottsarbeid for økt verdiskaping

Fridtjof Riis.jpg

Fridtjof Riis er seniorgeolog i OD. Foto: Arne Bjørøen

25.04.2023 Oljedirektoratet (OD) er i gang med å bygge storskala regionale akvifermodeller som kan oppdateres årlig.

«Akvifermodeller kan brukes når rettighetshaverne skal velge dreneringsstrategi på funn i utbyggingsfasen. Dermed kan de bli spart for store investeringer i infrastruktur for vanninjeksjon. I tillegg gjør modellene det mulig å optimalisere plasseringen av injeksjonsbrønner for CO2», sier seniorgeolog Fridtjof Riis.

Han sier det er vanskelig å gi et konkret anslag på besparelser og verdiskaping, men akvifermodellene er ment til å støtte opp om prosjekter med svært høy verdiskaping.

Akvifermodellene kan settes sammen med nettverksmodeller for innretninger og rørledninger.

I samarbeid med konsulentselskapet AGR bygger OD nå modeller av Frigg- Heimdal-akviferen og av den dype akviferen under Troll, der det skal lagres CO2. OD har gjort egne seismiske tolkninger og bidratt med geologisk kunnskap. 

Foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge flere modeller, men flere områder i Norskehavet og i den sørlige delen av Nordsjøen kan være aktuelle. Videreutvikling er avhengig av interesse og deltakelse fra bransjen. OD er positiv til å bidra med dette, men det er selskapene på sokkelen som i så fall må ta ansvar for finansieringen.

Storskalamodell

Akvifermodellen over Frigg-Heimdal dekker flere kvadranter. Den krysser britisk grense, og inkluderer mer enn 25 funn og trykkreduserte (depleterte) felt på norsk og britisk side. 

Akviferer kan strekke seg over flere hundre kilometer, eller de kan være noen få kilometer store. Frigg-akviferen strekker seg fra Sleipner til Martin Linge, og består av saltvann som ligger på rundt 2000 meter dyp i 50-60 millioner år gammel sandstein.

I hele denne akviferen har trykket falt med flere bar på grunn av produksjon av olje og gass fra feltene som har kontakt med den.

Troll akvifermodell dekker Troll, alle de tre CO2-tillatelsene der og et område sør for dette. Denne modellen vil studere migrasjon og trykkpåvirkning fra omkringliggende utvinningstillatelser.

akvifermodell.jpg

Figuren viser omriss av akvifermodeller for Frigg-Heimdal (gul farge) og Troll (rødt).

Modellene skal deles

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Planen er å dele modellene med industrien og akademia.

«Vi erfarer at det er stor interesse i industrien for å bruke ODs modeller. Modellene vil gi selskapene et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til dreneringsstrategi og predikasjon av trykkstøtte», sier Arne Jacobsen, underdirektør i Teknologi, analyser og sameksistens.

Modellene er også tiltenkt å kunne benyttes i arbeidet med

  • tidskritiske utbygginger i Nordsjøen
  • nedblåsing av nabofelt og betydning for trykkutvikling i området
  • problemstillinger knyttet til grenseoverskridende forekomster
  • CCS (karbonfangst og -lagring) og kvantifisering av produksjon og injeksjonsforhold, injeksjon av CO2 er avhengig av en god akvifermodell
  • bedre prediksjon av hvordan CO2 beveger seg (plume bevegelse), dermed kan man identifisere framtidige CCS-muligheter.

OD og Force arrangerer seminar om akviferer 10. mai. 

Les mer om arrangementet og meld deg på her.

 

aquifermodeller3.jpg

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Foto: Rune Goa

 

ODs akvifermodeller

Det er første gang det lages storskala akvifermodeller for norsk sokkel. I forbindelse med CO2-atlaset, som er publisert på npd.no, er det laget modeller i mindre skala.

Forekomster av olje og gass har en kontakt mot saltvann på undersiden, og når hydrokarboner produseres, følger saltvannet etter. Hvis hydrokarbonene ikke erstattes med vann ved injeksjon, vil vanntrykket falle.

Når rettighetshaverne skal legge opp en produksjonsstrategi, er det svært nyttig å ha en modell for hvordan vannet beveger seg rundt feltet og hvor fort trykket faller.

Dette avhenger av både volumet av vann som er i bevegelse og hvor store hindringer bergarten setter opp for bevegelsen. Det totale sammenhengende volumet av vann som står til rådighet kalles en akvifer.

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 26.04.2023

Siste nyheter

Funn av gass i Barentshavet (7122/9-2)
17.01.2025 Vår Energi ASA og partnerne fant gass i prospektet «Elgol», men foreløpig beregning viser at funnet ikke er lønnsomt med dagens prisforutsetninger.
20 selskaper fikk tilbud om andeler
14.01.2025 I forhåndsdefinerte områder (TFO) 2024 har 20 selskaper fått tilbud om andeler i totalt 53 utvinningstillatelser på norsk sokkel.
Tørr brønn i Nordsjøen (24/12-8 S)
14.01.2025 Aker BP og partner Concedo boret tørt i brønn 24/12-8 S i nærheten av Bøyla-feltet i Nordsjøen.
Rekordhøy gassproduksjon i 2024
09.01.2025 Produksjonen av gass har aldri vært så høy, viser Sokkeldirektoratets oppsummering av aktiviteten på norsk sokkel i 2024.
Boreløyve for brønnbane 35/10-15 S
08.01.2025 Sokkeldirektoratet har gitt DNO Norge AS boreløyve for brønnbane 35/10-15 S i utvinningsløyve 1182 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønnbane 6507/2-8
08.01.2025 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 6507/2-8 i utvinningsløyve 942, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Tørre brønner i Nordsjøen (35/10-14 S og A)
23.12.2024 Equinor og partnerne har boret to tørre brønner («Kvernbit/Mimung») i Nordsjøen.
Boreløyve for brønnbane 7/1-3
23.12.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Vår Energi ASA boreløyve for brønnbane 7/1-3 i utvinningsløyve 1090, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal november 2024
20.12.2024 Førebels produksjonstal i november 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 975 000 fat olje, NGL og kondensat.
Hva vil du lære mer om på Teknologidagen 2025?
20.12.2024 Sokkeldirektoratet arrangerer teknologidag 5. juni 2025 i Stavanger – nå kan du nominere forslag til foredrag på teknologidagen.