Oljedirektoratet

Digitalt nybrottsarbeid for økt verdiskaping

Fridtjof Riis

Fridtjof Riis er seniorgeolog i OD. Foto: Arne Bjørøen

25.04.2023 Oljedirektoratet (OD) er i gang med å bygge storskala regionale akvifermodeller som kan oppdateres årlig.

«Akvifermodeller kan brukes når rettighetshaverne skal velge dreneringsstrategi på funn i utbyggingsfasen. Dermed kan de bli spart for store investeringer i infrastruktur for vanninjeksjon. I tillegg gjør modellene det mulig å optimalisere plasseringen av injeksjonsbrønner for CO2», sier seniorgeolog Fridtjof Riis.

Han sier det er vanskelig å gi et konkret anslag på besparelser og verdiskaping, men akvifermodellene er ment til å støtte opp om prosjekter med svært høy verdiskaping.

Akvifermodellene kan settes sammen med nettverksmodeller for innretninger og rørledninger.

I samarbeid med konsulentselskapet AGR bygger OD nå modeller av Frigg- Heimdal-akviferen og av den dype akviferen under Troll, der det skal lagres CO2. OD har gjort egne seismiske tolkninger og bidratt med geologisk kunnskap. 

Foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge flere modeller, men flere områder i Norskehavet og i den sørlige delen av Nordsjøen kan være aktuelle. Videreutvikling er avhengig av interesse og deltakelse fra bransjen. OD er positiv til å bidra med dette, men det er selskapene på sokkelen som i så fall må ta ansvar for finansieringen.

Storskalamodell

Akvifermodellen over Frigg-Heimdal dekker flere kvadranter. Den krysser britisk grense, og inkluderer mer enn 25 funn og trykkreduserte (depleterte) felt på norsk og britisk side. 

Akviferer kan strekke seg over flere hundre kilometer, eller de kan være noen få kilometer store. Frigg-akviferen strekker seg fra Sleipner til Martin Linge, og består av saltvann som ligger på rundt 2000 meter dyp i 50-60 millioner år gammel sandstein.

I hele denne akviferen har trykket falt med flere bar på grunn av produksjon av olje og gass fra feltene som har kontakt med den.

Troll akvifermodell dekker Troll, alle de tre CO2-tillatelsene der og et område sør for dette. Denne modellen vil studere migrasjon og trykkpåvirkning fra omkringliggende utvinningstillatelser.

akvifermodell.jpg

Figuren viser omriss av akvifermodeller for Frigg-Heimdal (gul farge) og Troll (rødt).

Modellene skal deles

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Planen er å dele modellene med industrien og akademia.

«Vi erfarer at det er stor interesse i industrien for å bruke ODs modeller. Modellene vil gi selskapene et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til dreneringsstrategi og predikasjon av trykkstøtte», sier Arne Jacobsen, underdirektør i Teknologi, analyser og sameksistens.

Modellene er også tiltenkt å kunne benyttes i arbeidet med

  • tidskritiske utbygginger i Nordsjøen
  • nedblåsing av nabofelt og betydning for trykkutvikling i området
  • problemstillinger knyttet til grenseoverskridende forekomster
  • CCS (karbonfangst og -lagring) og kvantifisering av produksjon og injeksjonsforhold, injeksjon av CO2 er avhengig av en god akvifermodell
  • bedre prediksjon av hvordan CO2 beveger seg (plume bevegelse), dermed kan man identifisere framtidige CCS-muligheter.

OD og Force arrangerer seminar om akviferer 10. mai. 

Les mer om arrangementet og meld deg på her.

 

aquifermodeller3.jpg

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Foto: Rune Goa

 

ODs akvifermodeller

Det er første gang det lages storskala akvifermodeller for norsk sokkel. I forbindelse med CO2-atlaset, som er publisert på npd.no, er det laget modeller i mindre skala.

Forekomster av olje og gass har en kontakt mot saltvann på undersiden, og når hydrokarboner produseres, følger saltvannet etter. Hvis hydrokarbonene ikke erstattes med vann ved injeksjon, vil vanntrykket falle.

Når rettighetshaverne skal legge opp en produksjonsstrategi, er det svært nyttig å ha en modell for hvordan vannet beveger seg rundt feltet og hvor fort trykket faller.

Dette avhenger av både volumet av vann som er i bevegelse og hvor store hindringer bergarten setter opp for bevegelsen. Det totale sammenhengende volumet av vann som står til rådighet kalles en akvifer.

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 26.04.2023

Siste nyheter

Ledig stilling som samfunnsøkonom
14.05.2024 Vil du jobbe med faktabaserte analyser som viktige grunnlag for opplyste beslutninger og god samfunnsdebatt? Nå ønsker vi å styrke analysearbeidet i direktoratet med en samfunnsøkonom.
Utlysning av tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2024
08.05.2024 Energidepartementet har 8. mai 2024 lyst ut TFO 2024, som omfatter de forhåndsdefinerte områdene med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Boreløyve for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4
06.05.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for for brønnbanane 7324/6-2 og 7324/8-4 i utvinningsløyve 1170, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Ledige stillinger som dataanalytiker
03.05.2024 Vil du jobbe med et stort og komplekst datasett? Er du opptatt av grundig dataanalyse og dataintegritet? Har du lyst til å presentere data på en kreativ måte? Da er en av disse stillingene for deg!
Åtte selskaper har søkt om areal for CO2-lagring
30.04.2024 Energidepartementet (ED) har mottatt søknader fra åtte selskaper i forbindelse med utlysningen av to områder i Nordsjøen knyttet til lagring av CO2 på norsk sokkel.
Inviterer til å nominere blokker for mineralvirksomhet på havbunnen
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har i brev av 29. april invitert aktører til å nominere blokker i forbindelse med første konsesjonsrunde for mineralvirksomhet på havbunnen.
Boreløyve for brønnbane 35/10-14 S og 35/10-14 A
29.04.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbanane 35/10-14 S og 35/10-14 A i utvinningsløyve 1185, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Brønn for datainnsamling på Wisting
22.04.2024 Equinor har avsluttet en avgrensningsbrønn (7324/7-4) på Wisting-funnet i Barentshavet. Hensikten var å samle inn data om reservoar og kappebergart, for å bruke i pågående evaluering og utbygging av funnet.
Produksjonstal mars 2024
19.04.2024 Førebels produksjonstal i mars 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 086 000 fat olje, NGL og kondensat.
Sokkeldirektoratet publiserer nye dyphavsdata
17.04.2024 Sokkeldirektoratet offentliggjorde i juni 2022 data innsamlet fram til 2022. Nå frigis dyphavsdata samlet inn fra 2022 til 2024.