OD og NGU presiserer om havbunnsmineraler

Manganskorpe.jpg

Manganskorpe hentet opp fra havbunnen.

17.02.2023 I det siste har NRK publisert flere artikler der de retter et kritisk søkelys mot faktagrunnlaget for regjeringens åpningsprosess for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. I sin dekning av saken gjør NRK et poeng av at Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Oljedirektoratet (OD) har ulike syn på faktagrunnlaget.  

OD og NGU mener at NRKs framstilling av saken ikke gir et fullstendig bilde. NRK Ytring valgte å ikke publisere etatenes felles kronikk om saken. Derfor publiserer OD og NGU den i sine egne respektive kanaler:

OD og NGU presiserer om havbunnsmineraler:

Det haster med å sikre norske råvarer for det grønne skiftet

May Britt Myhr, Direktør, Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Torgeir Stordal, Direktør, Oljedirektoratet (OD)

Vi trenger flere metaller og mineraler for å gjennomføre det grønne skiftet, og det haster. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Oljedirektoratet (OD), som gjennomfører den offentlige ressurskartlegging på land og på havbunnen, må intensivere kartlegging og deling av data for å legge til rette for forsvarlig forvaltning av ressursene.

Krisene har stått i kø de siste årene med pandemi, Russlands angrep på Ukraina og den medfølgende energikrisen som store kollektive bekymringer. De kommende årene vil i tillegg by på en råvarekrise som har vært varslet lenge, men som verken Norge eller Europa har maktet å imøtegå med effektive tiltak.

Det grønne skiftet vil utløse et økende behov for en lang rekke ulike metaller som trengs dersom vi skal klare å omstille samfunnet mot en fornybar fremtid. Forbruket av enkelte metaller vil flerdobles frem mot 2050.

Mange av våre verdikjeder blir sårbare når land utnytter råvareproduksjon til å monopolisere viktige forsyningskjeder og industri. Situasjonen er spesielt kritisk for fornybar energiproduksjon, for transport, elektrifisering og digitalisering. Gjennom manglende råvareproduksjon har Europa og store deler av den vestlige verden gjort seg avhengig av import fra land som har mindre fokus på klima- og miljøavtrykk.

Vi kan ikke utvikle grønne teknologier med bruk av råvarer produsert uten hensyn til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Derfor trenger vi ny produksjon av råvarer som er fremskaffet på bærekraftig vis, og her kan Norge spille en større rolle enn i dag. Norge har høy teknologisk kompetanse og høye krav til bærekraftig industri. Mineralutvinning representerer et naturinngrep uansett hvor den foregår, men import av råvarer er ikke nødvendigvis i bærekraftens og klimaets interesse. Mangel på egenproduksjon øker samtidig risikoen for våre arbeidsplasser og industri på lengre sikt.

Norge har et ressurspotensial for mineraler både på land og på havbunnen som må kartlegges bedre. På land ligger vi bak våre naboer i Sverige og Finland når det gjelder geologisk kunnskapsgrunnlag, og på havbunnen har vi først nylig begynt med systematisk ressurskartlegging. Ressurspotensialet på land er likevel bedre kjent, med flere prosjekter under utvikling rettet mot bl.a. kobber, titanmineraler, sjeldne jordarter, fosfat og vanadium. Potensialet for ytterligere produksjon er stort, men ikke tilstrekkelig avklart. På havbunnen er det også et betydelig ressurspotensial blant annet for kobber, sink, kobolt og mangan.

Norge står i en unik posisjon med mulighet for å ta en større rolle innen bærekraftig mineralproduksjon, basert på et betydelig ressurspotensial både på land og på havbunnen. Mer kartlegging og flere undersøkelser er nødvendig hvis potensialet skal konkretiseres og utnyttes på sikt. På havbunnen er det nødvendig at også private aktører tar del i slike undersøkelser, på samme vis som de gjør på land. For at det skal kunne skje må områder åpnes. I tillegg til å finne og avgrense mulige mineralforekomster er det helt nødvendig å kartlegge og forstå de miljømessige konsekvensene av utvinning slik at vi unngår uakseptable inngrep på natur og mangfold.

Økt mineralproduksjon er et premiss for det grønne skiftet. Norge har ikke bare et ressurspotensial både på land og på havbunnen som kan utnyttes i klimaets og samfunnets interesse. Vi har også de verktøyene som trengs for å sikre at utvinningen tar hensyn til miljø, samfunn og kultur.

Det krever kunnskap og tid å bygge ny og forsvarlig mineralproduksjon, uansett om den foregår på land eller på havbunnen. Intensivering av den offentlige og private kartleggingen er derfor avgjørende for å sikre Norge en større rolle som produsent av bærekraftige råvarer til fremtidens grønne industri.

ODs rolle

Åpningsprosessen består av to deler: konsekvensutredning og ressursvurdering.

Oljedirektoratet har bistått Olje- og energidepartementet med faktagrunnlaget i konsekvensutredningen og har vært ansvarlig for å utarbeide en ressursvurdering av havbunnsmineraler.

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 17.02.2023

Siste nyheter

Produksjonstal oktober 2024
20.11.2024 Førebels produksjonstal i oktober 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 988 000 fat olje, NGL og kondensat.
Olje- og gassfunn i Nordsjøen (35/11-30 S og 35/11-30 A)
14.11.2024 Equinor og partnerne har gjort et olje- og gassfunn i undersøkelsesbrønnene 35/11-30 S og 35/11-30 A («Rhombi») i Nordsjøen.
Få med deg kva som skjer
12.11.2024 Visste du at du kan få varsel om nyheitene våre rett inn i innboksen din?
Boreløyve for brønnbane 6305/10-1
11.11.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Orlen Upstream Norway AS boreløyve for brønnbane 6305/10-1 i utvinningsløyve 1055, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønn 7122/9-2
04.11.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Vår Energi ASA boreløyve for brønnbane 7122/9-2 i utvinningsløyve 1131, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønn 31/4-A-23 F
24.10.2024 Sokkeldirektoratet har gitt OKEA ASA boreløyve for brønnbane 31/4-A-23 F i utvinningsløyve 055, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal september 2024
21.10.2024 Førebels produksjonstal i september 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 720 000 fat olje, NGL og kondensat.
Revidert datasett som kan forenkle planlegging av CO2-lagring
16.10.2024 Sokkeldirektoratet har gjennomgått cirka 800 brønner og revidert topp og bunn for Utsiragruppen og Skadeformasjonen slik at de blir konsistente.
Boreløyve for brønnbanane 7122/7-8 og 7122/8-3 S
10.10.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Vår energi ASA boreløyve for brønnbane 7122/7-8 og 7122/8-3 S i utvinningsløyve 229, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Høring – forslag til endringer i forskrift om fiskal måling i petroleumsvirksomheten
03.10.2024 Sokkeldirektoratet fremlegger med dette forslag til endringer i forskrift om fiskal måling i petroleumsvirksomheten (måleforskriften).