Havbunnsmineraler på kartet

Framover må vi få enda mer kunnskap om disse ressursene – og miljøet som omgir dem.

«Når selskapene slipper til er det mye de må finne ut av – men det er også mye som er kjent. Sokkeldirektoratet har kartlagt de aktuelle områdene, systematisk, siden 2017», sier Hilde Braut, som har ansvaret for havbunnsmineraler i hovedområdet Teknologi, analyser og sameksistens.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Bildet er fra et av Sokkeldirektoratets tokt i 2024, det gikk i norsk del av Grønlandshavet, med fartøyet Helmer Hanssen. Her ble blant annet vanntemperatur og saltinnhold målt. Det tok et par timer å få utstyr opp og ned på 3200 meter. Dette kunne bare gjøres når sjøen var nokså rolig. Foto: Harald Sund

Oppdragsgiver er Energidepartementet 

Sokkeldirektoratet har enkelt sagt ansvaret for å holde oversikt over ressursene på og under havbunnen. Olje og gass har vi regnet på siden tidlig på 1970-tallet, mineraler har vi kartlagt de siste årene. 

Til nå har vi funnet ut at det kan være store forekomster av sulfider og manganskorper på norsk sokkel. Disse ligger blant annet langs eldre og dagens spredningsrygger, og på høydedrag på dyphavsslettene flere hundre nautiske mil fra land. Havdypet er generelt på 3000-4000 meter. Grunnen til at man er opptatt av disse forekomstene er at de inneholder interessante mengder metalliske grunnstoff.   

Etterspørselen etter disse metalliske grunnstoffene er økende, for de er helt nødvendige i energiomstillingen. 

(Teksten fortsetter under bildet.)

Arbeidsrommet i fartøyet Helmer Hanssen. Stormer Alexander Jensen passer på ekkoloddet. Navigasjonen måtte justeres etter hvert som terrenget under ble synlig, noen steder var det grunt (1450 meter) mens andre steder var det helt nede i 3600 meter. Foto: Harald Sund

Slik kartlegger vi 

Å kartlegge for mineraler på mange tusen meters havdyp er en møysommelig affære. De siste årene har vi kjørt en rekke tokt med skip – både på «egen kjøl» og i samarbeid med akademia, da først og fremst Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet. Disse toktene kan pågå i uker og måneder.  

«Samarbeid og deling er bra – forskerne får tilgang på data og prøver de kan forske på, vi drar nytte av deres kunnskap og ekspertise», kommenterer geolog Nils Rune Sandstå.  

Typisk er det sånn at et interessant område undersøkes i tre omganger – men med ulike verktøy og formål. Første steg er å få oversikt over terrenget på havbunnen. Ved hjelp av skip kartlegges havbunn først med multistråle ekkolodd, og man får kartbilde over landskapene dypt der nede i oppløsning på 20-50 meter. 

Bruker undervannsfarkoster

Dybdedataene vi får fra skipskartleggingen er utgangspunktet for neste fase i utforskningen. Da brukes autonome undervannsfarkoster (AUV, autonome underwater vehicle). En AUV ser ut som en liten torpedo, og har påmontert en rekke viktige sensorer. Den slippes ned i dypet for å detaljkartlegge de områdene vi ønsker å se nærmere på. AUV-en flyr mellom 50 og 70 meter over havbunnen, og tilpasser selv flyhøyden etter terrenget. 

«Vi får den opp etter 40-45 timer, laster av data, bytter batteri – og så er det ned i havet igjen. Dybdedata fra AUV-en gir en oppløsning på havbunn på 1x1 meter», sier Sandstå.  

Tredje trinnet av kartleggingen gjøres typisk med fjernstyrt undervannsfarkost (ROV, remotely operated vehicle).  

«Med ROV kan vi gå enda tettere innpå havbunnen. Den kan for eksempel brukes til å ta fysiske prøver, filming og fotografering». 

For utvikling av AUV og ROV er norsk teknologi sentrale og disse verktøyene brukes til mye forskjellig, for eksempel av Forsvaret og i olje- og gassindustrien. 

(Teksten fortsetter under bildet.) 

Forskningsfartøyet Helmer Hanssen til kai i Tromsø i februar 2024. Til høyre geolog Harald Sund, som var Sokkeldirektoratets representant på toktet i norsk del av Grønlandshavet. Foto: Harald Sund 

Allsidig teknologi 

Batymetri og data samlet inn med AUV og ROV gir et godt bilde av havbunnen – men det må kartlegges videre: 

«Vi vet mye om de områdene vi har undersøkt, men det trengs mer kunnskap, blant annet om miljø, for at det kan bli aktuelt med utvinning», sier Hilde Braut. 

Hun er klar på verktøykassen som er brukt til å finne ut mer om mineralene også er godt egnet til å kartlegge miljø:  

«Ved hjelp av batymetri kan vi samle inn en rekke vannkolonne- og vannsøyledata. Det er også mulig å observere og avbilde levende organismer og bestander og å hente inn miljødata fra selve havbunnen». 

Om havbunnen er skapt av vulkansk aktivitet (basalt) eller av sedimenter (bløtbunn) sier noe om liv og organismer. 

«Sokkeldirektoratet har kartlagt de aktuelle dyphavsområdene med de best egnede metodene siden 2017. Det gjør oss godt rustet for å fortsette undersøkelsene, da også med fokus på miljø», sier Braut. 

(Teksten fortsetter under bildet.)

Grønlandshavet kan være både mørkt og stormfullt på vinteren. Bildet er fra et av Sokkeldirektoratets tokt i 2024. Foto: Harald Sund

Hva nå?  

I januar sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for leting etter og produksjon av mineraler.

Stortingsmeldingen Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane finner du her. 

Endelig vedtak behandles ved kongelig resolusjon.  

Dersom det gis grønt lys for mineralvirksomhet på havbunnen, vil området åpnes for mineralvirksomhet. I første omgang vil tillatelsene åpne for undersøkelse og leting i tråd med arbeidsprogrammet. Før utvinning kan igangsettes må det utarbeides en plan for utvinning og en prosjektspesifikk konsekvensutredning. En del av leveransen ved en utbyggingsplan vil være en prosjektspesifikk konsekvensutredning som må godkjennes av Stortinget. Det er vedtatt at de første utvinningsplanene skal forelegges Stortinget.  

Interesserte selskaper søker om tillatelse, og myndighetene pålegger aktører som får lete å gjennomføre et fast arbeidsprogram med milepæler. Dette er basert på praksisen fra petroleumsvirksomheten.   

 «Vi vet det er en håndfull selskaper som kan være interesserte», sier Hilde Braut.  

Parallelt med dette vil myndighetenes faglige arbeid fortsette, Sokkeldirektoratet vil fortsette med å kartlegge ressursene, mens Mareano vil bidra i arbeidet med å kartlegge miljødata.      

Kartet viser åpningsområdet.