Fant «ny» kildebergart vest for Svalbard

Sokkeldirektoratet har over flere år utført innsamlinger og studier relatert til naturlige olje- og gassutsivinger på norsk sokkel, både på eget initiativ og i samarbeid med akademia. Hensikten har vært å få bedre kunnskap om petroleumssystemene tilknyttet disse naturlige utsivingene, som flere steder kan være nokså omfattende.

Det har til nå vært mest fokus på Barentshavet, men det er også utført studier og innsamlinger i Norskehavet og i Nordsjøen.

«Det er arbeid som er gjort vest for Svalbard i samarbeid med akademia som førte til funnet av den nye unge kildebergarten, og det som ser ut til å være et fungerende petroleumssystem knyttet til den», sier Rune Mattingsdal. Han er geolog i Sokkeldirektoratet og har kartlagt naturlige olje- og gassutsivinger over flere år.

En fungerende kildebergart er den viktigste forutsetningen for å kunne finne olje og/eller gass.

Rune Mattingsdal er geolog i Sokkeldirektoratet.

Vitenskapelig publikasjon

Det var altså den naturlige utsivingen av olje fra havbunnen som satte geologene på sporet av den «nye» kildebergarten, selv om den allerede på 1990-tallet ble boret og prøvetatt under en internasjonal vitenskapelig borekampanje vest for Svalbard.

Den naturlige oljeutsivingen var tema i en vitenskapelig publikasjon i 2024, An Arctic natural oil seep investigated from space to the seafloor.

Mattingsdal, som er medforfatter av den vitenskapelige artikkelen, skrev kronikken Havbunnen lekker olje – helt naturlig i Svalbardposten i 2024.

I mars i år holdt han en «keynote»-presentasjon på Norsk Petroleumsforening sin konferanse Exploration Revived 2025 med tittelen Hydrocarbon seeps and a new young source rock (pdf). Der presenterte han mye av dataene som er samlet inn og studiene som er utført de siste årene relatert til den unge kildebergarten.

«Et av hovedbudskapene var at denne unge kildebergarten sannsynligvis er tilstedeværende og har dannet hydrokarboner der den ligger dypt begravd under Bjørnøyvifta», forteller Mattingsdal.

Bjørnøyvifta ligger i Norskehavet vest for Barentshavet fra sokkelkanten og ut i dyphavet. I fjor ble det utført en enkel bassengmodellering for Sokkeldirektoratet i dette området.

Modelleringen bekrefter muligheten for at en ung kildebergart har dannet hydrokarboner. Klikk for å lese rapporten (pdf).

Bjørnøyvifta er lite utforsket og har dårlig datadekning. Området er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, men olje og gass som er dannet der kan ha betydning for åpnet areal i den vestligste delen av Barentshavet.

Kartet viser hvor det er tatt prøver av naturlige oljeutsivinger og hvor ung kildebergart er boret. Molloy = naturlig oljeutsiving nord for Molloydjupet på ca. 3600 meter havdyp. PKF = naturlig oljeutsiving utenfor Prins Karls Forland på ca. 100 meter havdyp. ODP 909 = Ocean Drilling Program Site 909 som ble boret i 1993. Kartgrunnlaget er hentet fra norskpetroleum.no.

Kildebergarten kan finnes andre steder

Det finnes indikasjoner på at denne unge kildebergarten kan være til stede i store deler av Norskehavet helt ned til nordligste Nordsjøen.

«Selv om kildebergarten de fleste steder vil ligge for grunt, kan den muligens ligge dypt nok begravd til å ha dannet hydrokarboner flere steder i eksisterende TFO-areal (TFO, tildelinger i forhåndsdefinerte områder) i Norskehavet, i områder der det så langt ikke er utforsket med tanke på denne muligheten».

Arbeidet med å finne ut mer om tilstedeværelsen og potensialet til denne unge kildebergarten fortsetter i 2025, og Sokkeldirektoratet skal allerede i mai være med på nye vitenskapelige undersøkelser på Bjørnøyvifta og i vestligste Barentshavet.

«Planen er å ta prøver av naturlige oljeflak på havflata og kartlegge havbunnen for å finne flere naturlige utsivingspunkter. I tillegg vil vi gjøre geologiske og geofysiske undersøkelser av naturlige utsivinger for å prøve å finne ut hva som kan være kildebergarten», sier Mattingsdal.