Oljeavhengig

Rune Solheim og Egil Bjørøen (illustrasjoner)

Olje er en ekstremt energirik og allsidig væske som menneskeheten har gjort nytte av siden 1850-tallet. Nå, 170 år senere, taler mange for å stenge produksjonen for godt. Hva skjer da?

Ill. Egil Bjørøen

Noen spår at rask utfasing av olje blir dommedag, andre tenker at det blir ren idyll. Du tror kanskje at vi ville klare å tilpasse oss raskt til den nye tilværelsen, i dag som vi har både el-biler, vindturbiner og kan lage tre av plast. Men ville du klart deg uten importert mat, uten flyreisene, sminken, kontaktlinsene, joggeskoene, treningstøyet, sjampoen, ja for ikke å glemme viktige medisiner, sprøyter, alt som er laget av olje og plast?

Hydrokarboner er særdeles energirike. Ett fat med råolje består av 159 liter væske som inneholder en energimengde tilsvarende 1300 kilowatt-timer. Det er nok til å holde en norsk enebolig med all energi i én måned. Én liter bensin inneholder om lag 9,1 kilowattimer med energi. Denne mengden holder til å varme opp cirka 80 liter vann (åtte fulle bøtter) fra romtemperatur til kokepunktet.

Velstanden

Sjeføkonom i Equinor, Eirik Wærness er klar på at vårt samfunn hviler på oljen: «All vår velstand, hele vår økonomiske utvikling og økonomiske system, hele vårt kommunikasjonssystem, som for eksempel gjør at vi nå reiser til hverandre på en helt annen måten enn vi gjorde før, alt dette er basert på en økonomi med tilgang på svært effektive energikilder, i rekkefølge først kull, så olje og så gass. Nå bruker vi alle disse tre energikildene samtidig. Hvis oljen forsvant i morgen, er det dette som stopper opp, et samfunn som er noe helt annet enn det var i 1850, da vi for alvor begynte å nyttiggjøre oss hydrokarboner. Vi er blitt så vant til det at vi ikke tenker over det en gang.»

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har beregnet at en stans i oljevirksomheten (fra 2020) for Norges del vil bety om lag 140 milliarder kroner mindre i årlige skatteinntekter til staten. De har også beregnet at ca 300 000 ansatte i og rundt næringen mister arbeidet her til lands. Tallene baserer seg på en stans i 2020.

Transport

«Hvis oljen forsvant i morgen, ville det få konsekvenser for transport over hele verden,» sier Kjell Werner Johansen, assisterende direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Han påpeker at transport er avgjørende viktig for alle varer og tjenester som utføres, og at det ikke fins noe distribusjonsnett for varer som ikke er avhengig av forbrenningsmotorer.

«Vi har jo elektrisk tog, men varetransport som går med tog, er avhengig av kjøretøy med forbrenningsmotorer i begge ender av togsporet. Uten olje stopper luftfarten, skipsfarten og de lange transportene med tyngre biler opp. Globalt får verdenshandelen store vanskeligheter på grunn av dette», sier han.

Ill. Egil Bjørøen

Matproduksjon

Hvis oljen forsvant i morgen, kom matproduksjonen til å få store problemer.

«Råvaresituasjonen ville bli kritisk», sier Johansen.

Han framholder at bondens traktor og annet utstyr på gården ville stoppe. Fiskefartøyene ville ikke kunne dra ut fra land, fordi dette er dieseldrevne fartøy.

Kanskje enda mer alvorlig er det at kunstgjødselprodusentene får problemer.

«Siden naturgass blir brukt til å produsere kunstgjødsel (hydrogen fra naturgass i reaksjon med nitrogen), stopper tilførselen av dette også opp. Gassen som brukes, kan nok erstattes med noe annet, men ikke over natten», sier Wærness.

El-biler

Hvis oljen forsvant i morgen, er det kanskje godt å tenke på at vi har så mange el-biler i Norge. Men selv om vi er verdensmestre på området, opplyser Johansen at bare nær sju prosent av personbilene i Norge er elektriske, mens altså 93 prosent har forbrenningsmotor.

Over 99 prosent av nyttekjøretøyene, som lastebiler, busser og vogntog, går på diesel eller bensin. Disse ville stoppe opp etter hvert som bensinstasjonene gikk tomme for drivstoff. Man skulle kanskje tro at det bare er å kjøpe flere el-biler – som inneholder mange oljeprodukter. Problemet er også at el-bilene må transporteres hit ved hjelp av olje, diesel og bensin.

Samtidig er bilindustrien global. Det trengs fossilt drivstoff for å transportere deler som brukes til el-biler, til bilprodusentene.

«Delene kommer fra alle kontinenter. Disse varekanalene får problemer. Bilprodusentene ville heller ikke ha produksjonskapasitet til å omstille seg til bare å produsere el-biler, i alle fall på kort sikt», sier Johansen.

Vareflyten

Hvis oljen forsvant i morgen, ville varene ikke ha kommet til butikkene. Det ville gå ganske fort at hyllene ble tomme, spår Johansen. Arbeidslivet vil stort sett stoppe opp, fordi menneskene ikke kom seg til og fra arbeid.

«Tjenesteproduksjonen vil stanse. Det er dramatisk nok, men konsekvensene av at vareflyten stopper, er mye mer dramatisk. Hvis vi skal begynne å dyrke gulrøtter i blomsterpotter, eller ha gris og høns i bakgården, så tar det tid å omstille seg til det», sier Johansen.

Landbruket kunne fortsette i mindre målestokk, på gammeldags vis, og med sesongbasert, lokalt tilfang av varer.

En omstilling til et liv uten olje når det gjelder den helt dagligdagse livsoppholdelsen, ville i hvert fall ta 10-20 års tid, anslår Johansen, og påpeker at selv FNs klimapanels scenarier knyttet til 1,5 graders-målet, inneholder et stort forbruk av olje og gass fram til 2050, men også etter det.

Ill. Egil Bjørøen

Alternativene

Hvis oljen forsvant i morgen, ville vi få en verden så langt utenfor det vi er vant med som det går an å komme, poengterer Johansen. Han sier det ikke fins alternativer til fossilt brennstoff som monner.

Når luftfart, skipsfart og de lange transportene med bil faller bort, så betyr det at vi kan verken selge eller kjøpe varer i noe særlig omfang. De korte transportene, som muligens kan foregå elektrisk, kan bli rammet av flaskehalser. Han påpeker at det er nærtransporten som sørger for distribusjon av mat, medisiner det andre vi trenger for å holde oss friske og raske.

Biodrivstoff

Hvis oljen forsvant i morgen, kan vi slå fast at Norge har vi en viss kapasitet på biodrivstoff, for eksempel produserer Borregaard 20 millioner liter bioetanol årlig.

Kommunikasjonsrådgiver Tone Horvei Bredal forteller at alt i dag går til innblanding i vanlig bensin. I teorien er det mulig å bruke det til drivstoff. Men det er tilfanget er smått i forhold til bensin-, og dieselproduksjonen og vi måtte antakelig velge om vi skulle gi drivstoffet til brannbilen eller matbilen, og ikke til privatbilen. Norsk produksjon av biodrivstoff er veldig begrenset, og den internasjonale etterspørselen ville økt enormt i en slik situasjon. En rask omlegging til produksjon av biodrivstoff vil være vanskelig og vil igjen kreve bruk av fossilt brennstoff.

«Man skal jo ut i skogen og høste det du skal lage biodrivstoff av, enten det er alger, tang og tare eller tømmer, så skal det transporteres og prosesseres og alt det kan ikke gjøres med el-biler på vannkraft og batteridrevne motorsager», sier Johansen.

Plast

Hvis oljen forsvant i morgen, ville ett av de viktigste stoffene som lages av olje ikke kunne produseres i samme omfang lenger, nemlig plast. Om lag fire prosent av oljen og gassen i verden brukes av petrokjemisk industri. I Norge produseres det plast tilsvarende 800 000 tonn årlig, først og fremst av etan importert fra USA.

Av det som omgir oss, er det nesten lettere å tenke seg hva som ikke inneholder plast, enn hva som gjør det. Fra olje antar plast en rekke ulike former som brukes til en mengde forskjellige produkter.

La oss se nærmere på én av plasttypene: Polyetylen. I Store norske leksikon står det at polyetylen brukes til å lage emballasje-, bygnings- og landbruksfolie, krympefilm, kombinasjonsfolier, papp- og papirbelegg, bæreposer, sekker, slanger, rør, flasker, kanner, bøtter, elektrisk isolasjonsmateriale, husholdningsartikler og tekniske artikler, visse fritidsbåter, skumplastprodukter og leketøy, for å nevne noe.

Polyetylen fins også i en type som kalles ultrahøy molekylvekt-PE. Den er så slitasjebestandig at den blir brukt til som biomateriale i leddproteser, men også til fremstilling av nye fiberkvaliteter med usedvanlig høy styrke og – noe de fleste har et forhold til – sålene på skiene våre.

Det er også en stor andel plastmateriale fra olje i møbler, byggematerialer, maling datamaskiner, mobiltelefoner, biler, sportsutstyr, klær laget av kunstfiber, tepper laget av kunstfiber, i tillegg til alle mulige andre former for tekstiler, for eksempel gardiner. Tenk på at alt tauverk som inneholder nylon, som stammer fra olje.

Se deg rundt i rommet der du sitter. Hvilke ting inneholder plast? Svaret er: Nesten alt. Plast har revolusjonert vår hverdag. Mye av det som gjør biler og fly lettere og mer drivstoffvennlig i dag, er laget av plast.

Biomasse

Hvis oljen forsvant i morgen, er det fint å vite at «Alt som kan lages av olje, kan lages av tre». Utsagnet stammer fra Norges forskningsråd i en artikkel i Aftenposten.

Artikkelen handler om å lage plast med biomasse som råstoff. Industriprodusenten Borregaard bruker omlag én million kubikkmeter tremasse i året til å produsere en rekke ulike stoffer. Norske skoger har en tilvekst på 25 millioner kubikkmeter fast trevirke per år, mens uttaket er 10 millioner kubikkmeter. Med andre ord er det et potensial på 15 millioner kubikkmeter økt uttak som kan gjøres klimanøytralt. Men det vil ta lang tid å oppskalere produksjonen av for eksempel bioetanol eller råmateriale til for eksempel sementproduksjon, maling og sminke, for å nevne noe.

Fremdeles er det langt igjen til det oljeindustrien leverer. Og uten diesel til lastebilen som skal frakte tømmeret, ville det bli helt umulig.

Plastmateriale laget av tre, er ofte like lite nedbrytbart som det som lages av olje. Det er bare en bitteliten andel av plast produsert av biomasse som kan brytes raskt ned i naturen.

Varmebehov

Hvis oljen forsvant i morgen, ville vi mistet deler av strømproduksjonen i Europa. Vi hører mye om gass i forbindelse med kraftproduksjon. Men bare omlag 30 prosent av naturgassen som Norge eksporterer til Europa, brukes til å lage strøm med. Hele 40 prosent brukes direkte til matlaging og oppvarming av boliger i Storbritannia og på det europeiske kontinentet, ifølge Norsk olje og gass.

«Noe av det aller viktigste som ville skjedd dersom olje- og gassutvinningen stanset plutselig, ville vært at svært mange europeere ville blitt ute av stand til å lage mat eller å varme opp husene sine. Det er lett å tenke seg reaksjonene på dette», sier Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass.

Den resterende andelen på 30 prosent av gassen brukes til industriformål, enten for eksempel til å oppnå ekstreme temperaturer i produksjonen av stål og annet metall, eller direkte bruk av gassen, for eksempel til spalting av metan i kunstgjødselproduksjon.

For oljen sin del, brukes omlag 10-15 prosent av den til produksjon av ulike produkter. Blindheim forteller at denne bruken av olje er økende. Foreningen forventer at den skal doble seg i årene som kommer, til om lag 25-30 prosent i 2050.

Ill. Egil Bjørøen

Energibehovet

Hvis oljen forsvant i morgen, ville vi ikke greie å dekke energibehovet i verden. Land har i veldig varierende grad lagre av olje og gass som de kan tære på. Det ville fort gå tomt. «Vi snakker om uker», sier Johansen.

Mange deler av industrien er avhengig av olje og gass. Det blir stor konkurranse om det lille som er igjen av olje etter at utvinningen er stanset. Kull ville få et oppsving i noen sektorer, for eksempel innen kraftproduksjon.

«Fornybar energi innen kraftproduksjon vokser mer enn vi klarer å forutse, men samtidig vokser energibehovet. Det var først i 2018 at veksten i energietterspørselen ble dekket av fornybar energi, men 80 prosent dekkes fremdeles av fossile energikilder», sier Blindheim.

Hvis oljen forsvant i morgen, må fornybar energi både dekke veksten i energibehovet i verden og i tillegg dekke det kull, olje og gass står for nå. Å få gjort dette på kort tid er ikke mulig, ifølge Blindheim, uansett om solceller og vindkraft blir billigere.

«Vi vil være avhengige av olje og gass lenge, i flere tiår. Olje noe mindre enn gass. Utviklingen av teknologi som gjør at klimautslippene blir mindre ved bruk av olje og gass er derfor helt nødvendig hvis vi skal nå klimamål», sier Blindheim.

 
Verktøykassen

Hvis oljen ikke forsvant i morgen, men ble faset sakte ned, mener ekspertene at det er fornuftig å jobbe for å redusere våre utslipp fra både industriproduksjonen og kraftproduksjonen. Dette kan skje via CO2-fangst og lagring. En rekke forsøk er i gang på dette området.

Et annet vis å gjøre det på, er å produsere hydrogen som energibærer, både laget fra naturgass og via elektrolyse. På begge disse områdene har oljeindustrien en klar rolle. Forprosjekter til to fullskala CO2-fangstanlegg og et lager på norsk sokkel skal ferdigstilles til høsten.

Det er få som tror at etterspørselen etter olje og gass går drastisk ned på kort tid. Derfor kan arbeid for å få ned utslipp fra flytransport, skipstransport og tung veitransport, kan være en fordel. Særlig på disse områdene er erstatninger til oljeprodukter vanskelige å finne.

«Skal vi nå klimamålene, må hele verktøykassen av tiltak tas i bruk», sier Blindheim.

Hun framholder at oljeindustrien har kompetansen som kan bidra til løsninger. Ikke bare Equinor, men også Shell og Total jobber med løsninger for CO2-fangst og transport. Equinor jobber også med å finne muligheter til å lage hydrogen fra naturgass, der CO2 fanges, mens hydrogenet kan brukes som ren energi. Dette er aktuelt blant annet for store skip, som i dag mangler en løsning for å redusere sine klimautslipp tilstrekkelig. 

Ulempene

En ulempe med elektrisitet fra fornybar energi, er at den varierer i produksjon, alt etter om det er sol eller vind ute. Variasjonene skjer ikke bare gjennom døgnet men også gjennom uker. Det kan være stor forskjell i energibruken mellom for eksempel sommer og vinter, slik de har det i Storbritannia, der bruker gass til oppvarming i dag.

Skal denne utfordringen løses med å bygge infrastruktur, slik at det til enhver tid er nok fornybar kraft tilgjengelig, vil det være behov for enormt store investeringer. Naturgass trekkes fram her som et middel til å fylle inn disse svingningene.

Equinor og noen partnere har et prosjekt i Nederland hvor de undersøker om hydrogen kan være en del av løsningen for et kraftverk. Hvis det kan bruke hydrogen som brennstoff i stedet for naturgass, kan kraftverket virke som et stort batteri for energiproduksjonen når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

Konvensjonelle batterier i seg selv kan ikke dekke stort annet enn fra time til time, altså jevne ut døgnvariasjoner.
Hydrogen er energikrevende å spalte. Det er derfor aktuelt å bruke overskuddsenergi fra sol og vind til å lage hydrogen, for så å spare dette til å lage energi igjen i perioder med mindre vind og sol.

Men ifølge Blindheim kan ikke dette alene produsere nok hydrogen. Både Storbritannia, Tyskland og Nederland har konkrete prosjekter i gang for å finne ut hvordan hydrogen kan produseres og redusere klimagassutslipp, sammen med fornybar energi.

Kunstgjødselindustrien bruker allerede naturgass til å lage hydrogen, men hittil har man ikke kunnet lagre CO2-gassen.

«Her er det at selskapene på norsk sokkel kommer inn, hvor man søker å kunne lagre fanget CO2 under havbunnen. Både Norge og andre land har kartlagt havbunnen for å finne ut hvor man kan lagre CO2», sier Blindheim.

Hun påpeker at EU nevner hydrogen i sin Clean Planet-langtidsvisjon fra november i fjor. Her rettes oppmerksomheten særlig mot CO2-fangst og lagring fra industrien. Grunnen er at man her står overfor utslipp som elektrifisering ikke kan løse. Spalter du en kalkstein for å lage sement, for eksempel, kommer det ut CO2, sånn er det bare, ifølge Blindheim.

EU ser også at hydrogen vil bli viktig for å nå klimamål, men har ikke lagt konkrete planer for satsing ennå.

Ill. Egil Bjørøen

Utslippsreduksjon

«Vi er helt klare på at utslippene av klimagasser må ned. Skal vi nå klimamålene, må de raskt ned», sier Wærness i Equinor.

Han mener at vi samtidig må få til økonomisk vekst og økonomisk utvikling. Han vektlegger at de hydrokarbonene som leveres, må være så energieffektive som mulig, med så lave utslipp i selve utvinningen som mulig. Bruken av oljen og gassen må bli så effektiv og lite sløsende som vi kan få til.

Han poengterer derfor at vi må konstruere mer effektive forbrenningsmotorer, vi må få til en enormt rask elektrifisering av deler av transportsektoren, mye raskere enn det som skjer i dag. Elbiler og elbusser må tas mer i bruk og elektriske lastebiler bør ta seg av nærtransporten. Han mener vi kommer til å se noe mer biodrivstoff som erstatning for bensin, og naturgass eller biogass for diesel.

«Oljeetterspørselen må gå ned, gassetterspørselen holder seg nok noe lengre, men den kommer etter hvert til å falle også», sier Wærness.

Når det skjer, tror han at vi også vil ha mer karbonfangst og lagring. Dette vil skape mer plass til naturgassen, særlig i energisektoren, tror han.

«Vi glemmer ofte at selv om etterspørselen etter olje går ned, så er det behov for investeringer for å holde tritt med etterspørselen. Tilbudet ville ellers falle mye raskere enn etterspørselen, på grunn av trykkfall i reservoarene. Derfor sier vi at Norge og Equinor kommer til å drive med olje og gass i mange tiår framover, selv om vi skal gå i retning av klimamålene.»

Samtidig håper han at selskapet kan være med å få til den delen av energimiksen som er lav-karbon, altså karbonfangst og lagring, hydrogen etter hvert og ny fornybar elektrisitet. Men det trenger de tid til å gjøre langsomt. 

«Mange glemmer at kostnadene er høye, det er krevende å få lønnsomhet i ny fornybar energi», sier han.

Å skynde seg langsomt

Johan Einar Hustad, direktør for Energi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, sier at det er svært viktig at overgangen er planmessig og kontrollert når vi skal bevege oss fra et samfunn avhengig av fossilt brennstoff til en mer bærekraftig tilværelse.

Hustad mener utviklingen må skje via internasjonale avtaler, ala det vi har holdt på med i omlag 30 år i regi av FN, fra Kyoto-avtalen til Paris-avtalen. Han mener vi må ha samarbeid mellom land, internt i land, og i industrien. For at fornybare alternativer skal utvikle seg som reelle alternativer, må forbruksmønstre endre seg, påpeker han.

«Bare ved å bruke tiden godt til nødvendige insentiver og investeringer, kan vi bygge opp de fornybare og bærekraftige alternativene, til tross for at alle er enige om at det haster», sier han.

Han påpeker at forbrukerne må gis valg, for eksempel slik vi nå har når det gjelder kjøp av bil eller daglige innkjøp av mat: «Det er viktig at forbrukerne blir mer bevisste. På den andre siden er vi avhengige av hva myndighetene gjør for å få fram alternativer, i form av incentiver. Bare slik kan det bli lønnsomt for de første som starter opp den fornybare virksomheten, slik vi har sett innen kraftproduksjonen.»

Han framholder at det ikke er mer enn ti år siden at det ble skikkelig fart på kraftproduksjon basert på sol og vind. Først nå i det siste er prisen kommet ned på et nivå der disse kraftproduksjonsformene er konkurransedyktige. Samtidig er han tilhenger av å satse på rensing, i form av karbonfangst og lagring.

Han er enig med Blindheim i Norsk olje og gass i at vi har et godt grunnlag for å bli gode på det i Norge, med den erfaringen vi har fra oljeindustrien.

Hastverk

«Vi må gjøre mye mer enn det vi gjør i dag og vi må skynde oss. Vi må vri investeringene våre over til fornybart. Å stenge igjen oljeutvinningen, vil forverre hele situasjonen. Det vil vi ødelegge alt. Uten en gradvis og kontrollert tilnærming, blir vi satt tilbake til før-olje-tidsalder, eller kanskje enda lengre tilbake», sier Hustad.

Likevel mener han at det er viktig å høre på ungdommene som roper om å stenge oljeutvinningen, på de som sier «Stopp oljeproduksjonen i dag».

«Disse stemmene trengs for å utvikle politikken i en mer bærekraftig retning. Hvis ingen sier ifra, skjer det ingen ting. Vi må slutte å finne unnskyldninger for ikke å finne alternativer. Men går vi for fort fram, ødelegger vi også for de mulighetene som fins til å skape bærekraftige alternativer», sier Hustad.

Til informasjon: Alle artiklene i denne utgaven av Norsk sokkel ble laget før koronakrisen 2020.