Tall og fakta

Investeringer

Stor aktivitet i industrien, svekket norsk valuta og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag for spesielt 2023 og 2024 sammenlignet med det som ble presentert til Sokkelåret 2022. Det er også endrede investeringsanslag for pågående utbygginger. Flere felt rapporterer om forlenget levetid, noe som vil kreve økte investeringer for å opprettholde den tekniske integriteten til innretningene. En forventning om økt leteaktivitet fremover bidrar til vekst i leteinvesteringer fra 2024.

Leting

I 2023 ble det påbegynt 34 letebrønner, som er på samme nivå som de siste årene. Det ble gjort 14 funn, 11 i Nordsjøen, 2 i Norskehavet og 1 i Barentshavet. Det største funnet er 35/10-10 S (Carmen) i Utvinningstillatelse 1148. Funnet kan inneholde mellom 9 og 46 millioner standard kubikkmeter (Sm³) olje. Ressurstilveksten fra funnene gjort i 2023 er omtrent 50 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).

Funn 2023

*Det ble gjort funn i to formasjoner, Eirikssonformasjonen og Cookformasjonen

Leteresultater

Ressurstilvekst fra funn 2018 til 2023

Tildeling forhåndsdefinerte områder (TFO)

I januar 2023 fikk 25 selskaper tilbud om andeler i totalt 47 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2022.

Da søknadsfristen for TFO 2023 gikk ut i august, hadde myndighetene mottatt søknader fra 25 selskaper. Søknadsfristen var 23. august 2023. Tilbud om andeler i nye utvinningstillatelser forventes å komme tidlig i år.

Geofysiske og vitenskapelige undersøkelser

I 2023 ble det gjennomført 99 kommersielle geofysiske undersøkelser på norsk sokkel. Åtte innmeldte undersøkelser ble avlyst.

I Barentshavet ble det gjennomført seks geofysiske undersøkelser, herav tre borestedsundersøkelser, to grunnundersøkelser og en ordinær seismisk undersøkelse.

I Norskehavet ble det gjennomført 19 geofysiske undersøkelser, herav 13 borestedsundersøkelser, 2 grunnundersøkelser og 4 ordinære seismiske undersøkelser.

I Nordsjøen ble det gjennomført 74 geofysiske undersøkelser. 68 av disse var i henhold til petroleumsregelverket, mens 6 var i henhold til CCS-regelverket. 38 var borestedsundersøkelser, 15 var grunnundersøkelser, 16 var havbunsseismiske undersøkelser og 5 var ordinære seismiske undersøkelser.

Det ble utstedt 33 vitenskapelig undersøkelsestillatelser, 16 av disse til norske institusjoner.

Produksjon

Ved årsskiftet 2023-2024 var det 92 felt i drift på norsk sokkel. Atla, Flyndre, Heimdal, Skirne og Vale stengte ned i løpet av fjoråret, mens Bauge, Breidablikk, Fenja og Tommeliten A ble satt i produksjon.

Produksjonen ligger på et høyt nivå og vil nå en topp i 2025. Det ventes at Johan Castberg skal komme i drift mot slutten av 2024, noe som vil gi en betydelig produksjonsvekst til 2025.

Som følge av høy utbyggingsaktivitet på sokkelen er det ventet at olje- og gassproduksjonen vil være stabil de nærmeste årene. Uten nye felt eller større investeringer på eksisterende felt vil produksjonen fra norsk sokkel falle. De nye feltene som kommer i drift kompenserer på kort sikt for lavere produksjon fra aldrende felt.

I 2023 ble det totalt produsert om lag 233 millioner Sm³ o.e. – tilsvarende cirka fire millioner fat o.e. per dag, dette er som i 2022.

Gassproduksjonen i 2023 ble totalt noe lavere enn vi ventet for ett år siden. Det skyldes hovedsakelig ikke-planlagte og forlengede vedlikeholdsstanser på flere landanlegg og felt.

Sokkeldirektoratet publiserer foreløpige produksjonstall hver måned.

En ny forskrift om fiskal måling i petroleumsvirksomheten (måleforskriften) trådte i kraft i mai 2023. Den erstatter forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2-avgift.

Samtykke til oppstart og videreføring

Samtykke til oppstart og videreføring av innretning er regulert i petroleumsforskriften paragraf 30a. Samtykkeordningen ble delegert til Oljedirektoratet av Olje- og energidepartementet (nå Sokkeldirektoratet og Energidepartementet) ved brev av 27.11.2006.

Samtykke til oppstart og videreføring gitt i 2023

Prosjekter og utbygginger

Etter PUD-bølgen i 2022 er 15/5-2 Eirin eneste leverte Plan for utbygging og drift (PUD) i 2023. 15/5-2 Eirin er en undervannsutbygging i midtre del av Nordsjøen. Ressursene i 15/5-2 Eirin er estimert til 4,5 millioner Sm³ o.e.

Myndighetene mottok to søknader om PUD-fritak i 2023, for prosjektene Brage Cook på Bragefeltet og Solan og Ludvig på Gullfaks Sør-feltet. Begge er planlagt utbygd med brønner fra eksisterende infrastruktur, og begge ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Ressursene i de to prosjektene er anslått til henholdsvis 0,1 og 0,3 millioner Sm³ o.e.

I 2022 mottok myndighetene planer for 13 nye utbygginger samt flere planer for prosjekter som skal øke utvinningen nær eksisterende felt eller gi forlenget levetid. Det ble også tatt beslutninger om store investeringer på eksisterende felt. Planene ble godkjent i 2023.

Planer for utbygging og drift (PUD)/anlegg og drift (PAD) levert i 2022 og godkjent i 2023

Fangst og lagring av CO₂ (CCS)

Dersom alle prosjektene som har en tildelt tillatelse realiseres vil totalt lagringsvolum på norsk sokkel ligge på mellom 25-35 millioner tonn CO₂ per år i 2030. Dette er avhengig av flere faktorer, blant annet informasjon fra videre kartlegging, CO₂-tilgangen i markedet og hvilken utbyggingsløsning prosjektet ender opp med.

I prosjektene vurderes flere typer utbygginger. Rettighetshaverne studerer muligheter for bruk av skipstransport og bygging av rørledning for transport av CO₂ til norsk sokkel fra Europa. Det er essensielt å skalere opp lagring av CO₂. Ved rørledningstransport kan CO₂ samles fra flere lokasjoner nord i Europa til et samlerør som kan tilføre CO₂ til flere lagerlokaliteter. Dette kan bidra til flere lønnsomme prosjekter og raskere realisering.

I løpet av 2023 ble det meldt interesse for mulige lagringsprosjekt i flere områder på norsk sokkel. Disse er under myndighetsbehandling, og flere områder vil bli utlyst i løpet av 2024.

Det er høy aktivitet i prosjektene i alle de aktive tillatelsene, blant annet skal det etter planen bores flere letebrønner i 2024.

Havbunnsmineraler

Havbunnsmineralloven trådte i kraft 1. juli 2019. Loven legger til rette for undersøkelse etter- og utvinning av mineralforekomster på norsk sokkel.

Den 9. januar i år vedtok Stortinget å slutte seg til regjeringens forslag om å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for mineralsvirksomhet. Endelig vedtak blir behandlet ved kongelig resolusjon.
Forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler på norsk sokkel er lagt til Energidepartementet.

Sokkeldirektoratet har bistått departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningen og koordineringen av det faglige utredningsarbeidet.

Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet, har utarbeidet en ressursvurdering av havbunnsmineralene på norsk sokkel. I rapporten, som ble levert i januar 2023, konkluderes det med at det er store tilstedeværende ressurser.

Siden 2011 har Oljedirektoratet samlet inn data i dypvannsområder i Norskehavet og Grønlandshavet sammen med Universitetet i Bergen og med Universitetet i Tromsø. Vi har også hatt flere egenopererte tokt siden 2018.

I 2023 gjennomførte vi ett egenoperert tokt, der vi kartla vi områder langs den sørlige delen av Knipovitsjryggen nord i Norskehavet med AUV (autonomous underwater vehicle, autome undervannsfarkoster). I tillegg deltok vi på et samarbeidstokt med Universitetet i Bergen, da kartla vi deler av det samme området med ROV (remotely operated vehicle, fjernstyrt undervannsfartøy).

Vi deltok også på et samarbeidstokt med Universitetet i Tromsø, der flere seismiske linjer ble samlet inn over en sulfidforekomst på Knipovitsjryggen.

Stortingets vedtak om åpning av områder for havbunnsmineraler vil innebære at konsesjonsmyndighetene vil sette i gang en prosess for å utlyse og tildele av tillatelser etter havbunnsmineralloven.

Samtidig forventer at karleggingen av havbunnsmineraler vil fortsette, noe som vil pågå parallelt med eventuelle kommersielle aktører. Myndighetene ønsker en trinnvis utvikling og en føre var-tilnærming til aktiviteten, og det vil bli satt i gang ytterligere kunnskapsinnhenting av natur- og miljøforhold.

Havvind

I 2022 fikk Oljedirektoratet oppdraget med å utføre grunnundersøkelser i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, som er åpnet for søknader om fornybar energiproduksjon. Hensikten er å finne de best egnede stedene til å plassere vindturbiner.

Det utføres sju ulike målinger: MBES (multistråle ekkolodd) leverer nøkkeldatasett for batymetri, akustisk backscatter og vannkolonnedata. I tillegg samler vi inn 2D høyoppløselig seismikk, bunnpenetrerende ekkolodd (SBP), sidesøkende sonar (SSS) data, samt magnetometerdata.

Grunnundersøkelsene er planlagt å fortsette i 2024.

Sokkeldirektoratet er i gang med å gjøre data tilgjengelig for næringen. 

Vi har utført grunnundersøkelser i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

I 2023 identifiserte en bredt sammensatt direktoratgruppe 20 områder på norsk sokkel som kan være teknisk egnet for videre utbygging av havvind, og hvor det forventes at virksomheten kan skje i sameksistens med andre næringer.

OD har bidratt faglig i prosessen, som er blitt ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dataforvaltning

Sokkeldirektoratet har ansvaret for å samle inn, lagre og tilgjengeliggjøre data fra norsk sokkel.

I 2023 vurderte konsulentselskapet Menon Economics gevinsten av Oljedirektoratets datadelingsaktiviteter, og konkluderte med at datadelingen bidrar til årlige gevinster i tids- og ressursbesparelser for rettighetshaverne på 1,5 milliarder kroner.

Petroleumsforskriften paragraf 85 er endret fra 1. januar 2023. Forskriften regulerer taushetspliktens lengde for geologiske, reservoartekniske og produksjonstekniske/injeksjonstekniske forhold i rapporter eller annet materiale som sendes offentlige myndigheter.

Taushetspliktens lengde for tolkede data har blitt kortet ned fra 20 til 5 år (gjeldende fullt ut fra 2028). Tolkede data fra tilbakeleverte områder/oppgitte tillatelser kan frigis etter ett år. Denne endringen har medført at om lag 6000 datasett ble frigitt i løpet av 2023. De aller fleste av disse dataene er tilgjengelige i Diskos.

I april 2023 gikk Diskos 2.0 på lufta. Diskos er det nasjonale datalageret for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel. Alle seismikk-, brønn- og produksjonsdata som rapporteres inn til Oljedirektoratet, lastes opp i Diskos.

Diskos er nå i skyen. Mange automatiserte prosesser og API-integrasjon åpner for nye muligheter og måter å bruke Diskos-data på.

Teknologi

I teknologistrategien vår er det særlig oppmerksomhet på teknologiområder vi mener blir viktige for norsk sokkel framover. Den sier også noe om tiltak.

Vi er mest opptatt av teknologier som kan bidra til å finne mer, utvinne mer og redusere utslipp, og at rettighetshaverne i utvinningstillatelsene prioriterer dette høyt. Tre områder mener vi å se effekt av våre initiativ; elektriske undervannssystemer, pilot på injeksjon av lavsaltvann og generelt ser vi flere selskap som setter fokus på potensialer i tette formasjoner.

Strategien var basis for temaene på ODs Teknologidagdag 2023, som først og fremst var for selskapene som er engasjert i aktiviteter knyttet til olje og gass på norsk sokkel. Teknologidag 2024 arrangeres i juni.

Utslipp

Utslipp fra petroleumsvirksomheten kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje.

Utslippene fra sektoren forventes å gå noe ned per produsert enhet de nærmeste årene. Det skyldes selskapenes utslippsreduserende prosjekter, som i hovedsak er omlegging av kraftforsyning til kraft fra land.

Utslipp